Ytring
- Å be om begrunnelse for karakteren sin er ikke å være bortskjemt.
Rådgiver Gjerhusengen ser ikke noe galt i at studenter ønsker å ha kontroll over egen læring.
Gjermhusengen mener vi må huske at vi nå har en helt annen utdanningssituasjon enn før
Foto: Privat
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Klagen over at dagens ungdom er kravstor er ikke ny. Allerede Sokrates mente ungdommen var respektløs og krevende. Likevel gikk det ganske bra med generasjonene etter ham også. Kanskje vi skal være litt forsiktige med å gjenta de samme gamle klagene, hver gang unge mennesker stiller krav til systemene rundt seg.
NTNU-professor Aksel Tjora uttrykker bekymring i Khrono for at studentenes rettigheter, som begrunnelse for karakter og to sensorer på eksamen, fører til mindre forskning. Han mener dette er et uttrykk for kravmentalitet, og at studentene ikke helt forstår belastningen disse rettighetene påfører forskerne.
Men la oss ta et skritt tilbake.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
Å be om begrunnelse for karakteren sin er ikke å være bortskjemt. Det er å ta ansvar for egen læring. Det handler om å forstå hva som ble vurdert, hva man kunne gjort annerledes, og hvordan man kan forbedre seg neste gang.
Tjora sier dette tar tid. Det stemmer nok. Men undervisning og veiledning er ikke noe som kommer i tillegg til forskningen. Det er en sentral del av jobben. Det er gjennom utdanning av kandidater universitetet oppfyller sitt samfunnsoppdrag. Det er gjennom studiepoengproduksjon institusjonen får sine midler. Uten studentene og undervisningen stopper hele systemet opp.
Vi må også huske at vi i dag har en helt annen utdanningssituasjon enn tidligere.
Nå har vi masse studier. Antallet studenter har økt kraftig, det samme har antallet eksamener. Universitetene har endret seg fra institusjon for de få, til brede utdanningsinstitusjoner for de mange. Vi er langt unna små, privilegerte studiekull der professoren kjenner alle ved navn.
Det krever mer system, og mer kvalitetssikring. Det krever at vi tar studentenes rettigheter på alvor.
Da er det fristende å skyve frustrasjonen over på de som faktisk bruker systemet. Men det er ikke studentenes feil at vi vil ha både forskning i verdensklasse og undervisning av høy kvalitet, uten å betale for det.
Løsningen er ikke å få studentene til å slutte å bruke rettighetene sine, men å sørge for at de ansatte har tid og støtte til å gjøre jobben sin. Det er ikke studenter sitt ansvar.
