- Kina er også opptatt av spionasje

Åtte år og en pandemi har passert siden 300 universitetsrektorer, forskningsledere, forskere samt en forskningsminister med sitt entourage på slep besøkte Kina for å gjøre sine hoser grønne. Siden den gang er globaliseringen avlyst, og erstattet av regionalisering, mao. at hver verdensdel må greie seg selv. En viss Mario Draghi publiserte en rapport som konkluderte med at det har begynt å brenne på dass. Europa ligger håpløst etter hva angår forskings og innovasjon.

Første påskedag 2026 satte NTNU–rektor Tor Grande seg på flyet til Shanghai. Hvorfor?

Noe har hendt siden 2018. Selv om Kina alt da var på vei til å bli en stormakt innen forskning, kunne man fremdeles innbille seg at det foregår en kunnskapsoverføring til Kina, i dette tilfelle fra Norge. Det er kineserne som behøver vår know–how. Om det var slik den gangen, er det ikke sånn nå.

Likevel: Grande, som også er leder for Universitets- og høgskolerådet, ønsker å si følgende om norsk og europeisk forskning:

– Kvaliteten på forskningen i Europa er høy. Det Europa har lyktes dårligere med, er omsette forskningsresultatene og teknologiutviklingen til å skape innovasjon og nytt næringsliv, og omstille eksisterende næringsliv.

Ytringsfrihet på kinesisk

– Notert. Så: Hvilke tanker gjør du deg om kinesiske professorers akademiske ytringsfrihet?

Spørsmålet later til å komme overraskende på rektoren, og han tar seg en lengre tenkepause.

– Det er ikke noe jeg har reflektert veldig mye over konkret, og jeg ville nok ønsket å snakke med flere før jeg uttaler meg bastant. Men det er klart at dette henger sammen med diskusjonen om kinesisk lovverk og nasjonal sikkerhet – blant annet den lovgivningen som gjelder kinesiske statsborgere også utenfor Kina.

Om dette oppleves problematisk for kinesiske forskere, mener Grande det kanskje er de selv som best kan svare på. Men det er nok sannsynlig at enkelte tenker seg ekstra godt om i noen sammenhenger, medgir han.

– Jeg opplever at kinesiske professorer, som norske, er intenst opptatt av faget sitt og stolte av forskningen sin, som de gjerne forteller om. Jeg for øvrig tok opp akademisk frihet og akademisk ytringsfrihet i flere sammenhenger i løpet av besøket, sier Grande.

Kinasyndromet

Kina investerer tungt

– Jeg har noen spørsmål om dilemmaene i forskningssamarbeidet mellom norske og kinesiske universiteter. Men først: Hva sitter du igjen med etter reisen?

– Før vi dro hadde vi noen tydelige målsettinger. Vi ønsket først og fremst å forstå bedre hvordan Kina har kommet dit de er i dag – som en verdensledende kunnskaps- og teknologinasjon, forteller rektoren.

Fra NTNU-ledelsen var man nysgjerrige på hvordan kineserne har lyktes med å bygge forskningsmiljøer av så høy kvalitet.

– Det viktigste inntrykket er hvor enormt tungt Kina investerer i forskning, kunnskap og innovasjon. Det er ikke tilfeldig at de har kommet dit de er.

Samtidig var reisen viktig for å forankre eksisterende samarbeid. Straks etter den store norske UH–delegasjonens besøk i 2018 ble verden rammet av en pandemi som oppsto i Kina. Så kom Russlands invasjon i Ukraina, med Kina som Putins støttespiller. Siden har den globale utviklingen vært preget av økende fiendskap. Som Grande formulerer det:

– Det har vært noen krevende år – både på grunn av geopolitikk og pandemien.

Rektorer på vandring gjennom Den forbudte by

Kunne ligget på MIT

Blant universitetene NTNU besøkte var Shanghai Jiao Tong University og Tsinghua University i Beijing – to institusjoner NTNU har hatt samarbeid med over mange år. Delegasjonen besøkte også East China University of Science and Technology og University of Science and Technology Beijing.

Noe av det som gjorde størst inntrykk på rektoren var de kinesiske «State Key Laboratories» – statlig finansierte laboratorier innen strategisk viktige fagområder.

– Vi besøkte flere laboratorier som i en internasjonal kontekst holder ekstremt høyt nivå. Når det gjelder utstyr, publisering og forskningskvalitet, kunne flere av dem like gjerne ligget på Stanford eller MIT, slår Grande fast.

Han peker på at dette representerer en dramatisk utvikling sammenlignet med hvordan kinesisk forskning ble oppfattet for bare noen tiår siden.

– Jeg husker jo fra mine yngre dager som forsker ved State Key Laboratories at man kjente til disse ordningene, men da var det ikke nødvendigvis slik at de representerte topp internasjonal kvalitet. I dag gjør de det helt klart, sier han.

– Vi skal ikke være naive

– Tor Grande: Det er ikke mer enn noen dager siden PST arresterte en kinesisk statsborger på Andøya, siktet for «grov etterretningsvirksomhet.» Både PST og E–tjenesten advarer mot kinesisk spionasje på mange plan. Samtidig er du på reise til Kina for å friste kinesiske forskere og stipendiater hit til auditorier og laboratorier ved NTNU?

Rektoren legger ikke skjul på at dette er krevende.

– NTNU er verdensledende innen de fleste teknologiområdene, ikke minst innen kunstig intelligens. Vi har tunge teknologimiljøer, og da kommer vi naturlig på kartet i samarbeid med Kina. Det kan ligge en risiko i å ikke samarbeide med Kina. Samtidig er dette områder der sikkerhetsperspektivet er krevende, og hvor vi må være veldig bevisste.

Han understreker at universitetene ikke lenger kan opptre slik de kanskje gjorde tidligere.

– Det handler jo om at vi ikke skal være naive, det er vi heller ikke. Kanskje kunne man være mer naiv i en periode hvor man trodde den geopolitiske utviklingen gikk én vei, og hvor man ikke så for seg krig i Europa igjen. Den tida er dessverre over.

Grande mener er mulig å samarbeide med Kina på en trygg og sikker måte.

– Særlig innen den grunnleggende forskningen som publiseres åpent, og er tilgjengelig for alle. Det er mulig å samarbeide med Kina på en trygg og sikker måte, særlig innen den grunnleggende forskningen som publiseres åpent og er tilgjengelig for alle. 

Likevel mener NTNU-rektoren det er feil å trekke seg bort fra Kina.

– Jeg tror det er viktig at vi har kunnskap om Kina. Ikke bare fordi vi samarbeider med dem, men fordi forståelsen av Kina blir stadig viktigere. Kina er blitt en kunnskapsnasjon og en teknologisk stormakt.

Kina frykter også spionasje

Han ble overrasket over hvor opptatt kinesiske universitetsledere er av internasjonal rekruttering.

– De ønsker internasjonale studenter og forskere fordi de ser det som en del av å være i forskningsfronten. Samtidig er det tydelig at samarbeidet med USA har blitt vanskeligere – og det startet allerede under Trumps første presidentperiode. Det kom opp flere ganger i samtalene våre, sa han.

Men om kineserne er svært positive til internasjonalt samarbeid, betyr ikke det at de er åpne på alle områder.

– Kina har et lovverk knyttet til nasjonal sikkerhet og teknologi. De er også opptatt av spionasje og immaterielle rettigheter – særlig nå som de selv er verdensledende på flere områder.

Hva med forskningsetikken? Her ser Grande en utvikling.

– En ting jeg la merke til, og som jeg synes er positivt, er at kinesiske universiteter virker langt mer opptatt av forskningsetikk og akademiske standarder enn tidligere.

For 10 til 20 år siden kunne man få et annet inntrykk. Men skal man være i forskningsfronten internasjonalt, må du følge vitenskapelige prinsipper. Vitenskapelig uredelighet svekker kvaliteten, framholder Grande.

– Det er et godt tegn – også med tanke på samarbeid med kinesiske miljøer.

Frykter oppsplitting av verden

– Hva med argumentene om at globaliseringen er i ferd med å erstattes av regionale «verdensdeler» – kan det samme skje for forskningen? Kan Europa i framtida dermed bli nødt til å klare seg uten kinesisk forskning?

– Det er jo egentlig hele kjernen i Draghi-rapporten, svarer Grande.

Han mener Europa må bli mer strategisk selvstendig, men frykter samtidig konsekvensene dersom forskningsverdenen splittes permanent.

– Min bekymring er hva som skjer hvis den vitenskapelige samtalen mellom forskere i ulike deler av verden bryter sammen.

Under besøket i Shanghai opplevde han samtidig at kinesiske forskningsledere på mange måter snakket et språk som lignet det europeiske.

– Det var mye fokus på grunnforskning, talentutvikling og sterke forskningskarrierer. Mye av tankegodset kunne nesten vært hentet fra European Research Council.

Likevel understreker han at det finnes viktige forskjeller.

– De snakker som sagt ikke om akademisk frihet på samme måte som vi gjør. Men de er veldig opptatt av å bygge sterke forskningsmiljøer, og å dyrke talentene.

NTNU-studenter til eksamen med penn og papir

Det er ikke mange studenter fra NTNU ved kinesiske universiteter, men Grande møtte noen av dem i Beijing og Shanghai

– Trives de?

– De trives definitivt veldig godt, og føler seg godt mottatt. 

De opplevde det som spennende å være studenter der, er NTNU-rektorens inntrykk. Samtidig fortalte studentene ham om kulturforskjeller som overrasket dem.

– Blant annet kunne emner bli avlyst dersom for få studenter meldte seg opp. Det er jo svært ulikt norsk universitetskultur. Det gjorde at noen egentlig ikke visste helt hvilke fag de kom til å ende opp med å ta, forteller Grande.

Studentene fortalte også at eksamener fortsatt gjennomføres med penn og papir.

– Det var faktisk blyant- og papireksamen. Det overrasket oss litt.