Ytring
Ta oppgjør med antipalestinsk rasisme!
Palestinere strippes for empati, for nyanser, for forståelse når de brukes som verktøy for sionistisk propaganda, skriver Lise Behné Eie,
Student i filosofi Lise Behné Eie mener mange oppfatter antipalestinsk rasisme som legitim politisk uenighet
Foto: Kamilla Østerberg
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Hvordan tillater vi oss å se på palestinere når vi aksepterer stemplinger som både dehumaniserer og demoniserer?
Antirasistisk Senter lanserte i fjor en
rapport som undersøker hva antipalestinsk rasisme er, hvordan den uttrykkes og
hvilke institusjoner som har definisjonsmakt over hvordan palestinske liv
omtales og oppfattes. I rapporten står det:
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
«Mange oppfatter antipalestinsk rasisme som
legitim politisk uenighet, når det i realiteten handler om systematisk
mistenkeliggjøring, nedvurdering og diskriminering. Denne blindsonen gjør at
antipalestinsk rasisme ofte blir usynlig, både for dem som rammes og for
samfunnet som helhet.»
En av formene antipalestinsk rasisme kommer
til uttrykk er gjennom media. Resultatet er en offentlighet der skepsis og
mistenkeliggjøring av palestinske stemmer fremstår som legitimt, og der
individrettet hets, rasisme og trusler normaliseres.
Antipalestinsk rasisme og
muslimfiendtlighet sammenfaller, fordi palestinere stort sett antas å være
muslimer.
Rapporten viser en betydelig økning i muslimfiendtlighet etter 7.
oktober 2023. 32 % av befolkningen i Norge har «markerte» fordommer mot
muslimer, og 44 % mener muslimer selv har skylden for de negative fordommene,
samtidig som oppfatningen av at muslimer er voldelige, har økt.
Politiet unngår
å rapportere om den systematiske økningen i hatkriminalitet mot muslimer, slik
de rapporterer om økning av anmeldelser om antisemittisme.
Rapporten viser også hvordan medier
naturaliserer koloniale prosjekter og undergraver palestinernes rett på land og
frihet. Når palestineres krav på eget land fremstår som forstyrrende, er dette
i seg selv ideologisk.
Kolonimakten legitimeres ved å usynliggjøres som
okkuperende makt, og narrativer om at dette dreier seg om en religiøs,
sikkerhetspolitisk eller kulturell konflikt får ta plass.
Dette overskygger den
strukturelle rasismen som danner utgangspunktet for okkupasjonen og folkemordet
på palestinere.
