To masterprogrammer i Ålesund har en fjerdedel av NTNUs internasjonale studenter
Leder ved instituttet for internasjonal business, Mark Pasquine mener det er på tide at Norge tar konkurransen om studenter utenfor EU og EØS mer på alvor.
Mark Pasquine og Ingvild Johnsen har fokusert på å rekruttere internasjonale studenter
Foto: Kristoffer Ramsøy Fredriksen
Pasquine forteller at Institutt for internasjonal business har to av programmene med flest tilbud til internasjonale studenter fra land utenfor EU ved NTNU.
– Rundt 25 prosent av alle betalende NTNU-studenter ser ut til å komme til oss, sier Pasquine.
De to programmene er innen internasjonal business, innovasjon og bærekraftig forretningsutvikling. Pasquine mener tallene viser at det fortsatt er mulig å rekruttere internasjonale studenter selv etter innføringen av studieavgift for studenter utenfor EU og EØS.
Samtidig mener han at Norge konkurrerer med dårligere verktøy enn flere andre land.
– Andre land investerer i stipendordninger og aktiv rekruttering. Norge har innført studieavgifter uten å bygge opp konkurranseevnen samtidig, sier han.
Aktiv rekruttering
Pasquine er klar på at deres resultater kommer av at instituttet har jobbet systematisk med internasjonal rekruttering og markedsføring over tid.
Dette skal blant annet Ingvild Johnsen ha mye av æren for, hun jobber med studentrekruttering ved instituttet.
Johnsen forteller at arbeidet blant annet innebærer digitale rekrutteringsarrangementer, nettsider, sosiale medier og samarbeid med eksterne aktører.
– Studentrekrutteringsdelen tar mye av tiden min. Det er også et tydelig fokusområde for instituttet, sier Johnsen.
Hun sier instituttet har jobbet målrettet med å nå utenlandske søkere gjennom flere kanaler. Blant annet rekrutterings-webinarer.
NTNU i Ålesund har også vært representert på flere internasjonale rekrutteringsmesser.
– Vi prøver også å få til at ansatte fra instituttene kan få være med på disse messene. Det er et område vi har en del fokus på, sier Johnsen.
Lavere kostnad er viktig
Pasquine peker også på at programmene har lavere studieavgift enn mange andre tilbud ved NTNU.
– Vi har valgt å legge oss på 35 prosent-nivå i stedet for 100 prosent-nivå. Det er ikke mange programmer ved NTNU som har gjort det, sier han.
Han mener kombinasjonen av lavere pris og aktiv rekruttering har vært avgjørende.
– Det krever tidlig innsats og prioritering. Vi har jobbet veldig aktivt med dette i mange år, og vi viser at det er mulig å konkurrere, sier Pasquine.
Etterlyser nasjonal strategi
Pasquine mener debatten nå bør handle mindre om hvorvidt Norge skal ha studieavgifter, og mer om hvordan Norge skal konkurrere om studentene innenfor systemet som er innført.
Han viser til Sverige, der studieavgifter ble kombinert med stipendordninger og en mer koordinert rekrutteringsinnsats.
– Sverige innførte studieavgift, men de kom samtidig med stipendordninger. De har også jobbet mer aktivt og mer samlet med internasjonal rekruttering, sier Pasquine.
Norge mangler et tilsvarende økosystem, påstår han.
– Tenk hva vi kunne fått til hvis vi hadde hatt en tydelig og koordinert nasjonal strategi for internasjonal rekruttering, med klare mål. Det kunne hjulpet alle norske institusjoner, sier han.
Behovet for internasjonale studenter vil bare øke, forutser Pasquaine. Han peker på kompetansebehov, færre norske studenter og betydningen internasjonale studenter har for fagmiljøene.
– De bidrar med kompetanse, forskning, internasjonalisering, nye perspektiver, bedre læringsmiljø og bedre kvalitet i programmene, sier han.
Pasquine mener Norge har gode forutsetninger for å tiltrekke seg internasjonale studenter. Landet forbindes med stabilitet, høy utdanningskvalitet og demokratiske verdier. Men da må rekrutteringen prioriteres.
– Vi vet at det fungerer. Spørsmålet er om vi er villige til å satse på det, sier Pasquine.
