Studentene fryktet for at «bedpres» kunne gå dukken

I mars varslet NTNU Eiendomsavdelingen om at arrangementer og samlinger med mat og alkohol i læringsareal kunne bli forbudt. Dette fordi NTNU vil spare penger på renhold.

Nå skal det bli skitnere i NTNUs forelesningssaler

Forslaget falt ikke god jord hos linjeforeningene, som bruker mange av NTNUs læringsarealer til slike arrangementer.

Studenttingsleder Lea-Sofie Thomsen Lie forteller at de tok kontakt med Eiendomsavdelingen så snart meldingen kom på Innsida i mars.

- Veldig mange av læringsarealene på NTNU i dag brukes av linjeforeninger, sier Lie.

Det kan blant annet være generalforsamlinger eller andre sosiale arrangementer. Spesielt på Gløshaugen er det vanlig med såkalt «bedpres», eller bedriftspresentasjoner. Det var også her linjeforeningene gikk sammen for å protestere.

På arrangementene serveres mat og alkohol, og Studenttinget var bekymret for at studentene ikke lenger skulle kunne ha slike arrangementer på campus.

Nå anerkjenner eiendomsavdelingen at det har vært dårlig kommunikasjon med studentene. De vil sette ned et utvalg og ta med studentene på råd om hvordan dette kan løses uten å berøre studentene.

Vil begrense hvor mye det går utover studentene

Seksjon for eiendomsdrift Elin Sølberg forteller at de har kort tid på å få undervisningsrom klare om morgenen.

- Vi sparer mye tid om det ikke er pizzaesker og ølbokser som står igjen, sier Sølberg.

Forslaget er et av flere tiltak  som til sammen er tenkt å kutte kostnader på om lag 43 millioner, for å få budsjettet i balanse.

- Vi har arbeidet med, og vi vil fortsette å jobbe med å begrense hvor mye dette går utover linjeforeningene, forteller studenttingsleder Lie.

Foreslo kompromiss

Yrja Elvira Smistad Kibsgaard er leder for linjelederforum på Gløshaugen. Hun forteller at de mener det er viktig for studentfrivilligheten å kunne avholde arrangementer med mat og drikke som tidligere.

Det foreslåtte kompromisset fra eiendomsavdelingen på ti rom per campus som er untatt forbudet mener Kibsgaard var for lite.

- Vi syntes dette ble altfor få rom å dele på de 47 linjeforeningene som holder til på Gløshaugen, sier Kibsgaard.

Videre nevner hun at det heller ikke kun er linjeforeninger som bruker arealene til slike formål, eller at disse rommene kun brukes til arrangementer.

- Dette er også arealer som kan bookes av studenter for å lese, så de kan ofte være utilgjengelige, sier Kibsgaard

Linjelederforum gikk sammen med andre frivillige organisasjoner om et opprop fra studentene som ble sendt til eiendomsavdelingen. Her gikk de hardt ut og mente avdelingens forslag var: «En løsning som ikke er forankret i virkeligheten.»

- Har vært anspent

Oppropet kom i forkant av et møte mellom linjelederforum og Eiendomsavdelingen 3. juni. 

- Dette var både velskrevet og hadde en del poeng som jeg ikke hadde tatt inn over meg tidligere. Derfor gikk vi noen runder med oss selv og bestemte å ta ett skritt tilbake, sier Sølberg.

Kibsgaard sier studentene satt pris på måten eiendomsavdelingen håndterte dette etterpå.

- Da vi endelig fikk avtalt et møte, forstod vi at de hadde tatt det veldig alvorlig, sier Kibsgaard.

Veien frem til dette møtet var ikke rett frem, og selv om Kibsgaard ikke vil kalle det en konflikt, så sier hun at de har følt på anspenthet og frustrasjon.

- Slik jeg har forstått det, så har ikke Eiendomsavdelingen hatt kapasitet til å kommunisere så godt, sier Kibsgaard.

Som eksempel på hva hun mener med dårlig kommunikasjon, forteller hun at valg av kommunikasjonskanaler har gjort at info ikke har nådd frem.

- Vi har hatt et veldig stort infomøte hvor Eiendomsavdelingen var invitert for å kunne besvare spørsmålene linjeforeningene hadde. Men så møtte de ikke opp, sier Kibsgaard.

Urealistisk løsning

Dette ga linjelederforumet inntrykket av at de ikke ble tatt seriøst, men dette stemte ikke, forteller Kibsgaard.

- De hadde hørt hva vi hadde å si – både alternative løsninger vi har foreslått, og hvorfor vi mener at kompromisset som først ble lagt frem, var en urealistisk løsning.

Sølberg forteller også om et kontruktivt møte hvor hun ble møtt med stor forståelse for at renholderne er avhengig av at rommene må være ryddige for at de skal kunne vaskes.

- Dette var de som deltok innforstått med, og de kom med konstruktive innspill til hva studentene kan bidra med, sier Sølberg.

Fremover skal studentene få delta i alle deler av prosessen.

- Nå har vi avtalt at Studenttinget deltar på noen ledermøter i Eiendomsavdelingen, det tenker jeg er et skritt i riktig retning, sier Sølberg

Kommunikasjonsrådgiver Mads Saurstrø ser fordelen av at de nå fikk involvert studentene bedre enn de gjorde første runden. Saurstrø lover samtidig at de skal forbedre kommunikasjonen ut til studentene.

- I tillegg ønsker vi i samråd med avdeling for utdanning å forbedre informasjonen de møter i dag, siden dagens informasjon om regler for bruk av areal er overlappende og fragmentert, sier Saurstrø.

Studentene skal få delta i beslutningsprosessen

Kibsgaard forteller at det nå skal sette ned et arbeidsutvalg, som sammen skal forme hvilke regler som skal gjelde for arrangementene med mat og drikke på læringsareal. Da er studentene direkte involvert i beslutningstakingen – noe som er en utrolig god løsning, ifølge Kibsgaard.

Studenttingsleder Lie forklarer at dette vil være en arbeidsgruppe bestående av eiendomsavdelingen og studentrepresentanter. Disse fem studentrepresentantene oppnevnes i Studenttingets arbeidsutvalgsmøte 25. juni.

- Vi trenger dyktige studenter som brenner for studentfrivilligheten i denne arbeidsgruppa, så vi ønsker gjerne at noen melder seg, oppfordrer Lie avslutningsvis.