Ytring
Hvor er det samiske innholdet i norske ingeniørutdanninger?
Skal framtidens teknologi utvikles med respekt for samiske rettigheter og behov, må samiske perspektiver inn på læreplanen, mener forfatterene av denne ytringen.
Førsteamanuesis Helen Margaret Murray og Per Anton Olsen
Foto: NTNU/UiT
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Fosen-saken, Melkøya-utbyggingen og andre konflikter mellom utbyggingsinteresser og samiske rettighetshavere har vist at teknologi- og infrastrukturprosjekter ikke bare handler om tekniske løsninger. De berører også urfolksrettigheter, arealbruk og samfunnsutvikling.
Samtidig understreker Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport behovet for økt kunnskap om samiske språk, kulturer, samfunnsforhold og rettigheter i utdanningssystemet.
En gjennomgang av studieplaner og programbeskrivelser ved norske ingeniørutdanninger avdekket få eller ingen spor av samiske perspektiver. Dette står i kontrast til den rollen ingeniører spiller i planlegging og gjennomføring av prosjekter som kan få store konsekvenser for samiske samfunn og tradisjonelle samiske bruksområder.
Når vi har snakket med fagmiljøer, er inntrykket at ønsket om inkludering ofte er til stede, men at mange er usikre på hvordan dette kan gjøres i praksis.
Internasjonalt finnes det imidlertid flere eksempler på hvordan urfolksperspektiver kan integreres i ingeniørutdanning. Ved Griffith University i Australia er de bygget inn i et førsteårsemne i ingeniørdesign.
Studentene arbeider med designutfordringer knyttet til energi, vannforvaltning og infrastruktur samtidig som de utforsker urfolks kunnskapssystemer og verdier. Undervisningen er basert rundt case-studier og etterfølgende refleksjonsoppgaver og diskusjoner om hvordan tekniske løsninger kan utvikles i samarbeid med lokalsamfunn.
Også i Canada har oppfølgingen av sannhets- og forsoningsarbeidet satt spor i ingeniørutdanningene. Ved University of Manitoba tilbys emnet Decolonizing and Indigenizing Engineering, der studentene arbeider med urfolkskunnskap, profesjonsetikk, samfunnsansvar og relasjoner mellom ingeniørfaget og First Nations-, Métis- og Inuit-samfunn.
Emnet tar opp hvordan ingeniører kan samarbeide med urfolkssamfunn og hvordan historiske og politiske forhold påvirker teknologiske beslutninger og utviklingsprosjekter. Dette samsvarer med anbefalinger fra den nasjonale profesjonsorganisasjonen Engineers Canada, som har understreket betydningen av kompetanse om urfolks rettigheter, historie og kunnskapssystemer i ingeniørutdanningene.
I Norge er dette også et spørsmål om samfunnsansvar. Ifølge sameparagrafen i Grunnloven skal samene ha mulighet til å videreutvikle sin kultur på egne premisser. Selv om dette ivaretas gjennom sterke samiske institusjoner, har også storsamfunnets institusjoner et ansvar. Universiteter og høyskoler spiller en sentral rolle i å utdanne framtidens yrkesutøvere og legge grunnlaget for kunnskapsutvikling og innovasjon.
I likhet med mange naturbaserte næringer har moderne teknologi blitt en integrert del av samiske tradisjonsnæringer. Teknologien er imidlertid sjelden utviklet med utgangspunkt i samiske arbeidsformer, behov eller verdigrunnlag. Tilpasning og videreutvikling av eksisterende løsninger er utbredt, mens egen teknologiutvikling i større grad er unntaket.
Når samiske perspektiver i praksis er fraværende i ingeniørutdanningene, er det usannsynlig at utdanningene kan bidra til teknologisk innovasjon som svarer på samiske behov og utfordringer.
Ingeniørutdanningene i Sápmi kan og bør ta sitt samfunnsansvar på alvor gjennom gjensidig samarbeid med samiske institusjoner og samfunn. Under Verdde-konferansen i Romsa/Tromsø i 2025 oppfordret Sametingspresident Silje Karine Muotka institusjoner i storsamfunnet til å være en god verdde. Dette er en utfordring også til norske ingeniørutdanninger.
Spørsmålet er derfor ikke om samiske og andre urfolksperspektiver kan integreres i ingeniørutdanningene, men hvordan. Erfaringene fra Australia og Canada viser at dette kan gjøres gjennom case-studier, refleksjonsoppgaver, arbeid med profesjonsetikk og samarbeid med urfolkssamfunn.
Samiske perspektiver behøver ikke være et tillegg til ingeniørfaget, men kan integreres i eksisterende undervisning og prosjektarbeid. Bare slik kan vi sikre både samisk kompetanse blant framtidens ingeniører og reelle muligheter for at samer kan utvikle teknologi som svarer på egne utfordringer og premisser.
