Anine Kierulf: – De norske statsmaktene bryr seg lite om Grunnloven
Forskerforbundet vil grunnlovfeste akademisk frihet og ytringsfrihet. Det ser jusprofessor Anine Kierulf liten vits i. – For norske statsmakter er Grunnloven primært til bruk i festtaler.
Anine Kierulf karakteriserer den norske praksisen av Grunnloven som antidemokratisk.Foto: Tore Oksholen
Akademisk frihet på individnivå, med fokus på den enkelte forsker og undervisers frihet, benevnes som akademisk ytringsfrihet.
På institusjonsnivå handler akademisk frihet for en vesentlig del om universitetenes autonomi.
I et par artikler har Universitetsavisa undersøkt kårene for akademisk frihet i Sverige. Der har en svensk SOU utredet muligheten for å grunnlovfeste akademisk frihet. Også en pågående utredning av eierstruktur av svenske universiteter vurderer grunnlovfesting for å sikre institusjonenes autonomi.
I Finland er akademisk frihet grunnlovfestet. Det er den ikke i Danmark. I Norge arbeider Forskerforbundet for grunnlovfesting av akademisk frihet. Det kan de spare seg, mener Anine Kierulf. Hun er professor i offentlig rett ved UiO, og ledet Kierulf–utvalget som la fram rapport om akademisk ytringsfrihet i Norge i 2022.
Mest til bruk på 17. mai
– Det er fordi dessverre så er de norske statsmaktene - fra Stortinget via regjeringen og til Høystrett - lite opptatt av å følge Grunnloven vår. Trenger de overordnede normer for å løse rettsspørsmål, bruker de internasjonale konvensjoner. Grunnloven brukes primært til syttendemaitaler, slår Kierulf fast.
Når tema ytringsfrihet kommer opp, har norske politikere vent seg til å vise til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. I domstolene blir Grunnloven fremdeles i høyden avlagt det tidligere høyesterettsjustitiarius Tore Schei i 2002 kalte «en høflighetsvisitt,» ifølge Kierulf.
– Noe domstolene gjør før de går inn i de interesseavveininger som følger av praksis fra Den europeiske menneskerettskonvensjonen, slår hun fast.
Professor Kierulf undersøkte dette i denne artikkelen, som viser Høyesteretts praksis fram til 2012. Ytringsfrihetskommisjonen ba henne gå gjennom praksis fram til 2021, hvor hun fant samme mønster.
– Det er en nokså trist utvikling, ettersom våre grunnlovsfedre og –mødre ved revisjonen av ytringsfrihetsparagrafen i 2004, og menneskerettskapittelet i 2014 jo ga sterkt uttrykk for at de ønsket at grunnloven skulle bli anvendt, sier Kierulf.
I rapporten fra 2022 berører utvalget hun ledet forholdet mellom Grunnlovens paragraf 100 og EMKs punkt 10. I førstnevnte står det at «ytringsfrihet bør finde sted», i sistnevnte «Everyone has the right to freedom of expression.»
Kierulf karakteriserer den norske praksisen som antidemokratisk.
– Vår juridiske metode går ut på å prøve å finne ut hva våre demokratisk valgte lovgivere mente, og følge det. I tilfellet Grunnloven er det klart at lovgiverne har ment at man skal bruke grunnloven mer, uten at det blir fulgt opp.
Hvorfor er det blitt slik? Kierulf peker på flere årsaker.
– Viktigst er at det er mye mer rettspraksis fra internasjonale domstoler. Der utpensles vurderingsmomenter for rettigheters innhold og avveining. Momentene er tilgjengelige og operative rettskilder å ty til for travle dommere. Noe skyldes bevisstløshet, og at den norske rettspragmatismen fremstår særlig fremtredende på grunnlovsnivå.
En viktig grunn er også at vi vi ut over noen få paragrafer ikke egentlig har noen tradisjon for å forholde oss til Grunnloven, ifølge jusprofessoren.
– Vi har rett og slett vendt oss av med å bruke den.
Symbolmarkering
Spørsmålet om akademisk ytringsfrihet bør legges inn i grunnlovens paragraf 100, drøftes i Kierulf–rapportens punkt 7.2.3. Konklusjonen der er negativ: «Utvalget tror ikke en endring som særskilt spesifiserte at «akademisk» ytringsfrihet også er vernet av Grunnloven ville gi den akademiske ytringsfriheten noe bedre rettslig vern enn den har i dag.»
I drøftingen anføres at ytringsfrihet uansett vil kunne begrenses med henvisning til andre behov, som personvern eller statens sikkerhet.
Den akademiske ytringsfriheten – som var det utvalget hadde mandat til å se på - vernes uansett av Grunnloven § 100 allerede. Bestemmelsen verner også de sentrale elementer i den institusjonelle akademiske friheten.
Selv om man skulle forutsette at deler av den akademiske friheten ikke er vernet av Grunnloven § 100, mener Kierulf en utvidelse av bestemmelsen neppe vil ha noen praktisk betydning.
– Når statsmaktene gjennom tiår har vist seg bare å se bort fra grunnlovsbestemmelsen, og også bortfortolke det tilleggsvern Grunnloven gir ut over konvensjonene, vil en grunnlovfesting i høyden være en slags symbolmarkering, sier professor Anine Kierulf.
Redaksjonell frihet: – Bør inn i grunnloven
Også redaksjonell frihet ønskes skrevet inn i Grunnloven. I mai i fjor vedtok Norsk redaktørforening å arbeide aktivt for å grunnlovsfeste prinsippet om redaksjonell uavhengighet.
Redaktørforeningens styreleder Tora Bakke Håndlykken begrunner forslaget slik, sist i Høstmøtet i redaktørforeningen:
– Redaksjonell uavhengighet er beskyttet i Medieansvarsloven fra 2020. Men en slik lov kan endres ved et ordinært flertall i Stortinget. Å få den inn i Grunnloven gir en mer varig beskyttelse mot politiske inngrep, mener Tora Bakke Håndlykken.
En slik grunnlovfesting har langt mer for seg, resonnerer Anine Kierulf.
– Til forskjell fra den akademiske (ytrings-)friheten, er den redaksjonelle uavhengighet ikke vernet av noen grunnlovsbestemmelse i dag. Den er heller ikke vernet av våre konvensjonsforpliktelser. Hvis man ønsker et særlig vern for uavhengigheten – og det er det mange gode grunner til å gjøre – er dermed en grunnlovfesting den «enkleste» og i praksis eneste muligheten.