- Kveldsundervisning gir dårligere vilkår for læring

- Jeg har selv hatt kveldsundervisning og er ikke i tvil om at det er ødeleggende for kvaliteten på læringa, sier Ronny Kjelsberg, styremedlem i Norsk tjenestemannslag ved NTNU.
Ronny Kjelsberg i NTL har selv undervist fram til klokka 18.00. - Da er studentene slitne i hodet, sier han.  
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Ronny Kjelsberg i NTL har selv undervist fram til klokka 18.00. - Da er studentene slitne i hodet, sier han.   Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Kjelsberg tok opp spørsmålet om kveldsundervisning på møtet mellom NTNU og fagforeningene (Sesam) i juni.

I referatet fra møtet står det:

«Fagforeningene viste til uttrykt bekymring for om det blir nok undervisningsarealkapasitet på Gløshaugen. Det samme gjelder ansattarbeidslokaler på Kalvskinnet. Det er meldt inn bekymring om at det kan bli mye kveldsundervisning

Universitetsavisa har fulgt ei kveldsundervisning på NTNU, der studentene og faglærer ga klart uttrykk for at det ikke er gunstig å ha undervisning så seint på kvelden. Vi har også skrevet om Danmarks tekniske universitet, som nå i høst innførte kveldsundervisning mellom klokka 18-22 i stor skala.

- Jeg har fått en del henvendelser om kveldsundervisning, særlig i etterkant av at Høgskolen i Sør-Trøndelag fusjonerte med NTNU. Det har vært vanligere med undervisning på kveldstid ved NTNU enn på Hist. Samlokaliseringa gjør at klasseromssituasjonen blir veldig stram. Da er det bekymring for at løsninga blir mer kveldsundervisninga, sier Kjelsberg.

- Logisk utvikling

UA har fått en oversikt fra NTNUs studieadministrasjon som viser omfanget av undervisning på kveldstid ved universitetet dette høstsemesteret. Fortsatt er normalen undervisning på dagtid, men noen tusen studenter og en rekke faglærere har forelesning fram til klokka 19.00 og 20.00 en eller flere ganger i uka.   

Ett av emnene er Rørdesign som har undervisning på kveldstid fram til klokka 20.00 to ganger i uka: Laboratorieøvelser på mandager og forelesninger på onsdager.

Det er onsdag kveld studentene som tar emnet Rørdesign har forelesning fram til klokka 20.00. 
        
            (Foto: SOLVEIG MIKKELSEN)

Det er onsdag kveld studentene som tar emnet Rørdesign har forelesning fram til klokka 20.00.  Foto: SOLVEIG MIKKELSEN

 

Tallteori er et annet emne, der begge forelesningene er lagt på kveldstid fra klokka 18.15-20.00. Dette er et fag alle som tar bachelor og årsstudium ved Institutt for matematiske fag må ha. Her er det påmeldt 200 studenter. Et annet fag, Diskret matematikk, har 650 påmeldte studenter og har en kombinasjon av forelesninger og øvinger fra 18.15-20.00 en gang i uka. På Matematikk 3 skjer den ukentlige plenumsregninga fra klokka 18.15-20.00. Det er litt overlapp mellom fagene, så det er ikke sikkert at alle går på alle de nevnte forelesningene.

- Det var ikke kveldsundervisning da jeg underviste i Tallteori for bare noen år siden, sier professor Petter Andreas Bergh.

Bergh er nestleder og ansvarlig for undervisning ved Institutt for matematiske fag. Han er overrasket over opplysningene om at flere emner ved instituttet foregår om kvelden.

- Nå har jeg hørt om ganske mange emner. Jeg har inntrykk av at det ikke var like ille før. Men er det ikke logisk? Når NTNU pakker flere sammen på en campus som ikke har blitt større, så blir det trangere om plassen, resonnerer han.

Et Gløshaugen-fenomen

I oversikten Studieadministrasjonen har utarbeidet for UA, er det 50 emner som har en eller annen form for undervisning på kveldstid. Med kveldstid har vi definert alt som starter klokka 17.15 eller seinere. Noen få slutter klokka 18.00 og 21.00, mange 19.00 og flertallet klokka 20.00.

Antallet øvinger er litt flere enn antallet forelesninger. Noen av emnene har en kombinasjon av forelesning og øving. Enkelte emner ruller og går uke etter uke gjennom semesteret, mens andre er kortvarige.  Både lab-arbeid og øvinger fram til klokka 20.00 skal ha vært vanlig etter behov på Gløshaugen, også før fusjonen. Studieadministrasjonen opplyser at de prøver å legge dem innenfor tidsrommet 8-16.

Forekomsten av kveldsundervisning er størst blant sivilingenør-emnene på Gløshaugen. På Dragvoll er det stort sett Norsk for utlendinger og Tilegnelse av første- og andrespråk som foregår på kveldstid. På Gjøvik er det bare et fåtall emner som undervises om kvelden. I Ålesund får vi oppgitt at det ikke er noen.


Ved å peke på kolonnene, blir informasjonen mer fullstendig.Kreditering: Espen Halvorsen Bjørgan

 

- Hva kan NTNU kreve av ansatte?

Som en nestleder som legger undervisningskabalen ved Institutt for matematiske fag, er Petter Andreas Bergh skeptisk til kveldsundervisning.

- Hva kan NTNU kreve av fast ansatte når de skal undervise? Kan vi pålegge faglærer å undervise fra klokka 18-20? Dette påvirker både studenter og faglærere. Vi har mange ansatte som er småbarnsforeldre, og da ser jeg for meg at det blir problemer hvis de må undervise på kveldstid, sier Bergh.

På Sesam-møtet 13. september ble nettopp dette diskutert etter inititativ fra Tekna:

«Partene diskuterte videre hvor mye undervisning en ansatt kan pålegges å gjøre på én arbeidsdag og hvor sent på dagen undervisning kan legges, sett i et arbeidsbelastningsperspektiv. Dette kan bli mer og mer aktuelt, gitt den økonomiske situasjonen og mer restriktiv holdning til bruk av vikarer samt stadig større trykk på NTNUs undervisningsfasiliteter. Fagforeningene spilte videre inn at dette kanskje bør inn i NTNUs lederutviklingsprogram.», heter det i referatet.

NTLs Ronny Kjelsberg sier han har tatt opp dette flere ganger med NTNU, men alltid fått til svar at det ikke er snakk om noe større omfang av kveldsundervisning.

- Slitne i hodet

Som nevnt har universitetslektoren i fysikk selv erfaring med å undervise fra klokka 16-18.

- Da er studentene slitne i hodet. Vi ser det også på oppmøtet. Etter klokka 16.00 er det få studenter som møter opp. Det å ha et øvingsopplegg så seint med dem som møter opp, er nesten bortkastet. Det er ødeleggende for undervisningskvaliteten, sier han til UA.

Også Kjelsberg ser for seg at det oppstår problemer hvis flere forelesninger legges til kveld.

- NTNU vrir seg unna arbeidstidsbegrensingene i tariffavtalen ved å definere alle vitenskapelig ansatte i «særlig uavhengig stilling». Det har tradisjonelt vært til fordel for begge parter, men dersom NTNU drar dette mye lenger, kan det være at vi i fagforeningene må begynne å utfordre denne tenkinga. Da blir det begrensninger på hva NTNU kan pålegge ansatte, sier han.

- Gløshaugen spesielt utsatt

Universitetsavisa har spurt Berit Kjeldstad, prorektor for utdanning, hva hun synes om omfanget av kveldsundervisning ved NTNU. Kjeldstad gjentar det hun har sagt tidligere til UA: NTNU ønsker at så mye som mulig av undervisninga planlegges innenfor normal arbeidstid, det vil si før klokka 16.00.

- Likevel lykkes vi ikke med det for alle campusene på NTNU. Det er spesielt campus Gløshaugen som er den største utfordringen. På de andre campusene er ikke omfanget slik at jeg vil kalle det et problem, svarer hun på e-post.

Det er flere grunner til at Gløshaugen er spesielt utsatt, ifølge prorektoren.

Innen sivilingeniørutdanningene er det mange emner som inngår i flere studieprogram. Derfor må timeplanen tilpasses dette og mulige tidspunkt for undervisning reduseres tilsvarende. Til slutt er det bare tidspunkt utover normaltid som blir tilgjengelig for alle studenter som skal ha emnet.

Hun peker på at dette også er et problem for lektorutdanning i realfag, som har emner som inngår i mange andre program.

Berit Kjeldstad, prorektor for utdanning 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Berit Kjeldstad, prorektor for utdanning  Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

Mangel på undervisningsrom

En annen grunn til at emner blir lagt til kveldstid på Gløshaugen, er at mange ønsker seg undervisningsrom med flatt golv og plass til 60-100 studenter. Kjeldstad opplyser at selv om de kontinuerlig forsøker å bygge om til slike rom, er antallet fortsatt få.

Videre kan det være behov for spesialundervisningsrom, som er spesielt lagt til rette for undervisning med andre pedagogiske metoder enn klassiske forelesninger. Slike rom er det mangel på.

Hvis det skjer endringer i timeplanen på et seint tidspunkt i prosessen, er det få ledige alternativer som passer i studieplanen til de involverte studentene.

Til slutt nevner Kjeldstad at det i noen emner planlegges paralleller med øvinger eller seminarer som skal gi større tilgjengelighet og valgfrihet. Noen av disse må av romhensyn legges utenfor normal kjernetid. Noen studenter synes dette er positivt fordi det blir mer fleksibelt for dem å velge tidspunkt, mens det ikke er så heldig for underviserne, konstaterer hun.

- Uproblematisk å forskyve dagen

- Har det blitt vanskeligere å få plass til all undervisning på dagtid etter at fagmiljø på Kalvskinnet ble samlokalisert med Gløshaugen

- At volumet på undervisningen øker, gjør dette arbeidet mer krevende. Jeg har ikke oversikt nå over hvilken studieplanlegging og typer rom dagens teknologimiljø på Kalvskinnet har. Jeg vet at Samlokaliseringsprosjektet er opptatt av dette og ønsker å legge til rette så langt det er mulig, svarer hun.

- Tror du kveldsundervisning kan gå ut over undervisningskvalitet og mulighetene for god læring?

- Hvis man har startet arbeidsdagen klokka 08 og har undervisning etter klokka 16, så blir det lange dager. Det gir dårligere konsentrasjon. Men har man mulighet til å gjøre arbeidsdagen mer fleksibel, slik at man starter seinere på de dagene man har kveldsundervisning, bør det ikke være noe problem. Det gjelder både ansatte og studenter, mener Kjeldstad.

På UAs spørsmål om NTNU kan pålegge faglærere å undervise om kveldene og om universitetet har noen politikk for å unngå at faglærere og andre ansatte jobber ubekvem arbeidstid, henviser prorektoren oss til HR-avdelingen.

Men er det ikke logisk? Når NTNU pakker flere sammen på en campus som ikke har blitt større, så blir det trangere om plassen,

Petter Andreas Bergh, professor
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Grunnstoffene som forandret verden

Forskning på grunnstoffene har vært avgjørende for den kunnskapen vi har i dag.

Psykologtjenester:

Mener Ansa ikke har fulgt anbudsreglene

Onlinepsykologene sier Ansa ikke ville legge psykologtjenestene ut på anbud. Anders Petterød Halvorsen i Ansa mener imidlertid at de har fulgt reglene.

Kurses for å bli bedre veiledere for stipendiater

En økning i antallet doktorgradskandidater har ført til et økt behov for gode veiledere ved Institutt for helsevitenskap ved NTNU Gjøvik.

Slik vil Sintef og NTNU påvirke EU

Sintefs og NTNUs øverste ledere har signert et brev til EU om hvilken forskning unionen bør satse på i årene som kommer. - Innspillene har til felles at de tar for seg de enorme transformasjoner vi står overfor, sier Alexandra Bech Gjørv. - Dette kommer til å bli lagt merke til, sier Anne Borg