De har kveldsundervisning ved NTNU og liker det ikke

Studentene som tar emnet Rørdesign har kveldsundervisning to ganger i uka. I tillegg slutter siste forelesning klokka 17.00 på fredager.

Emin Houseb (til venstre) og Sondre Nes, ved siden av, har møtt opp på kveldens forelesning, men er ikke glade for at undervisninga pågår så seint.
Publisert

På Gløshaugen begynner mørket å senke seg. Ansatte og studenter går med raske og målbevisste skritt vekk fra campus. Klokka er 18.00 og arbeidsdagen er over. Men ikke for alle.

I auditorium F6 i Gamle fysikk forbereder faglærer Viggo Gabriel Borg Pedersen neste forelesning. Noen studenter er tidlig ute, andre dukker opp rett før forelesninga starter om et kvarter. Bare et fåtall pleier å møte opp på disse kveldsforelesningene. Denne onsdagen er det omtrent 10 studenter av 27 påmeldte som har tatt turen, og som kommer til å ha undervisning fram til klokka 20.00.

De er ikke begeistret for å ha kveldsundervisning.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Ganske vanlig ved NTNU

UA har tidligere skrevet at Danmarks tekniske universitet nylig innførte kveldsundervisning ved alle institutt fra klokka 18.00 til 22.00. I den forbindelse sa konstituert prorektor for utdanning ved NTNU, Berit Kjeldstad, at NTNU har også knapphet på arealer, men forsøker å legge ordinære timeplanfestede tiltak innenfor vanlig arbeidstid.

Etter oppslaget fikk UA flere henvendelser fra ansatte som fortalte at mange studenter og faglærere har kveldsundervisning, også ved NTNU.

Emin Houseb og Sondre Nes har funnet plassene og venter på at forelesninga skal begynne klokka 18.15.

- Et dårlig tidspunkt å ha undervisning på, slår Nes fast.

- Det krasjer med jobb og andre fritidsaktiviteter, sier Houseb.

De er oppgitt over det de opplever som et timeplankaos. Mandag har de fri hele dagen, bortsett fra laboratorieøvelsene fra klokka 18.00 – 20.00. Onsdager og fredager har de matematikkundervisning fra klokka 08.00.-11.00. Når siste forelesning slutter klokka 20.00 på onsdag og 17.00 på fredag, blir dagen lang. På fredager har de et opphold etter matteundervisninga fram til kveldsforelesninga som slutter klokka 17.00.

Siden forelesninga på fredag er lagt såpass seint, er det ikke ofte de får den med seg, forteller de.

- Jeg skjønner meg ikke på planleggingskoordinatorene. Det virker så lettvint å bare flytte forelesningene til kveldstid. De har valgt letteste utvei, virker det som, sukker Houseb.

Rapporten fra studentene i referansegruppa 14. oktober viser at studentene er fornøyde med faget på alle nivå, bortsett fra at forelesninger er lagt til kvelden. De skriver:

Timeplan-planlegging før semesteret MÅ gjennomføres på en skikkelig måte før semesteret, nåværende timeplan gjør at undervisning og annet faglig arbeid skjer på kveldstid etter klokken 6. Dette anses ikke som akseptabelt av studentene. Det er ikke enkelt å ha en studiehverdag som strekker seg over 12 timer med lange opphold.

Rådgiver og gruppeleder Anna Kittel ved Avdeling for studieadministrasjon oppgir følgende grunner til at undervisning blir lagt til kveldstid:

- Det er ikke alltid rommangel som er årsaken. Det er vanlig at fag kolliderer. For å oppnå kollisjonsfrihet og få dette til å gå i hop, må vi bruke mer av ettermiddager og kvelder til en del aktiviteter. I visse – og få – tilfeller er det også et uttalt ønskemål å ha undervisning på kvelden, opplyser lederen for planleggingsgruppa overfor Universitetsavisa.

Mange ansatte fra Kalvskinnet er samlokalisert med fagmiljø på Gløshaugen etter fusjonen. Dette har ført til at det generelt er trangt på campusen.

Travel høst for faglærer

Noen dager i forveien ringer UA faglærer Viggo Gabriel Borg Pedersen. Han er på farta. Nok en gang skal han til et nytt undervisningsrom.

- Er det her? Er dette F3? spør han sidemannen.

Så fortsetter han samtalen med oss:

- Dette undervisningsrommet har jeg aldri vært i før. Nå må jeg streame undervisninga og har 15 minutter på å få til det, sier han forkavet.

Universitetslektoren ved Institutt for materialteknikk og produksjon har hatt en svært travel høst. Han er involvert i tre emner og har enkelte uker undervisning i til sammen 18 timer.

Den kvelden UA var innom kveldsundervisninga fra klokka 18.15 til 20.00, hadde han vært på jobb siden 08.45. Etter siste forelesning dro han på kontoret på Valgrinda og utførte noen oppgaver før han dro hjem. Litt før klokka 22.00 var arbeidsdagen over. Det er ikke uvanlig, forteller han. Og arbeidsdagene er så stappfulle av oppgaver at han heller ikke har tid til å avspasere. Overtidsbetaling er det ikke snakk om siden har jobber i en særskilt uavhengig stilling.

- Jeg har jobbet svært lange dager tidlig og seint, og ikke hatt fri én helg siden juni. I enkelte uker har jeg jobbet så mye som over 60 timer. I realiteten er dette ulønnet arbeid sier han.

Mandag deltok han på øvingene fram til klokka 20.00, onsdag hadde han forelesning fram til klokka 20.00 og fredag fram til klokka 17.00.

- Undervisning er nedprioritert

I utgangspunktet så timeplanen akseptabel ut, mener han, da semesteret startet. Men så viste det seg at emnet Rørdesign kolliderte med andre kurs som flertallet av studentene skulle ta. Etter noen uker ble utfallet at TMAS3006, som emnet er titulert, ble lagt til kveldstid.

- Jeg aksepterte dette siden jeg ble fortalt at romsituasjonen, kollisjon med andre fag og min undervisning gjorde at kveldstid var eneste mulige løsning, sier han.

Han har opplevd høsten som stressende. Det har vært mange e-poster og forespørsler å besvare om timeplankollisjonene. Det har vært stadig bytting av rom. I starten av semesteret opplevde han å bli henvist til rom som ikke hadde stoler, bord eller andre undervisningsfasiliteter. Da måtte undervisninga avlyses.

- Tilretteleggerne våre bør kunne få til en bedre og mindre belastende prosess knyttet til timeplanlegging enn det vi har i dag. Det virker på meg at undervisning er nedprioritert fra universitetsledelsens side og at det er derfor dette problemet bare fortsetter, sier han.

Danmarks tekniske universitet kveldsundervisning