Eikrem fikk ikke innsyn:

Kaller NTNUs avslag om innsyn for «ganske oppsiktsvekkende»

Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt mener NTNUs svar til Eikrem om innsyn minner om en kafka-prosess.
Ikke imponert over NTNUs svar på innsyn: Jan Fridthjof Bernt er ekspert på forvaltningsrett.  
        
            (Foto: Dag Hellesund)

Ikke imponert over NTNUs svar på innsyn: Jan Fridthjof Bernt er ekspert på forvaltningsrett.   Foto: Dag Hellesund

Øyvind Eikrem kritiserer NTNU for ikke å gi ham innsyn i dokumenter som angår hans sak.

- NTNU spiller ikke med åpne kort og bruker sin makt og posisjon for å holde informasjon unna meg, sier han til Universitetsavisa.

Professor emeritus Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen er en av Norges fremste eksperter på forvaltningsrett. Han sier kravet om innsyn i dokumentene står sterkt.

- Det følger av bestemmelsene i forvaltningsloven at den som er gjenstand for gransking i en slik sak, som alminnelig prinsipp har krav på innsyn i alle dokumenter som tjener som grunnlag for vurdering av hans sak, sier han.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Ba om underlagsdokumenter

Eikrem har vært i hardt vær de siste årene. Først etter at han lot seg intervjue av Resett, deretter etter at Filter nyheter påsto at han under ulike dekknavn har ytret eller gitt sin støtte til rasistiske utsagn i sosiale medier. NTNU har hyret inn et advokatfirma og Eikrem har derfor et sterkt ønske om å få lest alle dokumentene som angår hans sak.

Ifølge Jan Fridthjof Bernt bygger altså forvaltningsloven på det generelle prinsipp at den som er part i en sak, har rett til innsyn i alle saksdokumenter, og alltid i faktaopplysninger som framkommer i slike.

Denne retten ønsket Eikrem å benytte seg av da han 3. juli 2020 ba NTNU om innsyn i ei faktakartlegging foretatt av advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig på vegne av NTNU i 2019.

Øyvind Eikrem prøver å komme til bunns i hva som skjedde bak kulissene etter intervjuet med Resett.  
        
            (Foto: Solveig Mikkelsen)

Øyvind Eikrem prøver å komme til bunns i hva som skjedde bak kulissene etter intervjuet med Resett.   Foto: Solveig Mikkelsen

Varslet etter instituttmøte

Faktaundersøkelsen kom i stand som følge av et varsel Eikrem sendte til NTNU kjølvannet av Resett-bruduljene. Han mente blant annet at negative karakteristikker av ham ble ytret i plenum på et instituttmøte i desember 2018, og at instituttledelse og dekan ikke grep inn når kolleger baksnakket ham. Blant annet mener han at en kollega har sagt at ifølge rykter vedkommende er kjent med, er ikke Øyvind Eikrem skikket til å undervise ved Institutt for sosialt arbeid. Eikrem var sykmeldt og ikke til stede på møtet.

LES OGSÅ: Oppvaskmøte bak lukkede dører

Sluttrapporten ga ham ikke medhold, men pekte på følgende:

«Man finner «grunn for å bemerke at ledelsen – i kraft av arbeidsgivers omsorgsplikt – med fordel kunne hatt noe mer fokus på å ivareta også Varsler i denne klart belastende situasjonen som oppstod i etterkant av X-intervjuet.» (Resett-intervjuet, red.anm.)

Får ikke innsyn

Eikrem ville ha innsyn eller partsinnsyn i de dokumentene som dannet grunnlaget for sluttrapporten.

I svaret fra NTNU vises det til at Eikrem har fått innsyn i sluttrapporten og nekter ham partsinnsyn.

«Du anses imidlertid ikke som part i kontraktsforholdet mellom NTNU og Simonsen Vogt Wiig AS

NTNU mener deretter at hans ønske om å se grunnlagsdokumentene må vurderes i tråd med offentlighetsloven. Slik NTNU tolker det, skal opplysninger som er underlagt taushetsplikt unntas fra innsyn.

Videre siterer de forvaltningsloven, hvor det kreves taushetsplikt for opplysninger om:

«tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.»

Dette mener de vil omfatte opplysninger som direkte gjelder utøvelse av næringsvirksomhet, slik som informasjon om produksjonsmetoder, produkt, kontraktsvilkår, analyser eller strategier.

Konklusjonen til NTNU blir at han ikke skal få innsyn i underlagsdokumentene, og at han har fått innsyn i det han skal ha innsyn i kraft av å være part i saken:

«Detaljer knyttet til kontraktsforholdet mellom NTNU og Simonsen Vogt Wiig AS er etter dette å anse som taushetsbelagte opplysninger

LES OGSÅ: - Her tråkket vi feil, sier Bovim

LES OGSÅ: - Eikrem er innenfor, sier Reitan

Eikrem klager

Eikrem klager på vedtaket og vil enten ha partsinnsyn eller innsyn i tråd med offentlighetsloven, i alle andre dokumenter som vedrører saken.

NTNU svarer at de har «utfordringer med å forstå hva du mener du ikke har fått innsyn i, som ikke allerede er begrunnet da du fikk innsyn i selve rapporten i sin tid.» Og anser saken som avsluttet etter å ha skrevet følgende:

«Dersom du allikevel mener at det er dokumenter tilhørende saken du ikke har fått innsyn i, er vi avhengig av at du viser til hvilke konkrete dokumenter du ber om innsyn i

Eikrem klager på nytt og saken går videre til Felles klagenemnd.

LES OGSÅ: Bruken av advokater og konsulenter hindrer at allmennheten får innsyn

- Ganske oppsiktsvekkende

Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt framholder at det må være klart at alle dokumenter som tjener som grunnlag for vurdering av Eikrems sak, ikke kan hemmeligholdes for ham. Dette gjelder også dokumenter som inneholder taushetsbelagte opplysninger.

- Den som en slik sak gjelder, har krav på å se alle dokumenter, bare med mulig unntak for fortrolige opplysninger som ikke kan ha betydning for saken, sier Bernt til Universitetsavisa.

Bernt stusser over at NTNU mener Eikrem ikke er part i saken og bruker det som argument for ikke å gi ham innsyn i underlagsdokumentene.

- Det er ganske oppsiktsvekkende. Den som er gjenstand for gransking må selvfølgelig få vite hva som kommer fram i granskingen, og hva man bygger denne oppfatninga av de faktiske forhold på. Hele vår forestilling om rettssikkerhet bygger på at den som blir gjenstand for anklager, må få vite anklagens innhold, sier han.

Ifølge Jan Fridthjof Bernt har Eikrem rett til innsyn i svært mye.  
        
            (Foto: Eivind Senneset/UiB)

Ifølge Jan Fridthjof Bernt har Eikrem rett til innsyn i svært mye.   Foto: Eivind Senneset/UiB

 

Jusprofessoren mener videre at det er opplagt at når noen er gjenstand for gransking, så er han part i saken og har rettigheter basert på bestemmelser i forvaltningsloven. Når det gjelder rene tips som gjør at man undersøker saken, trenger man ikke å vite hvem som har gitt disse opplysningene. Men andre opplysninger om hva som er sagt og hvem som er kilde, skal det gis innsyn i.

- Kan minne om kafka-prosess

Øyvind Eikrem mener NTNUs bruk av eksterne advokater i saker som omhandler ham, gjør innsyn enda vanskeligere.

- Jeg tror det er hensikten med at advokater brukes. Hensiktene er å ha full kontroll og å gjøre posisjonene sine uangripelige for ettersyn. Advokatene vil dessuten ha nye oppdrag og leverer derfor de konklusjonene oppdragsgiver ønsker, hevder han.

Jan Fridthjof Bernt sier det slik:

- Dette  kan minne om en kafkask prosess. At et advokatfirma er involvert i granskingen, har ingen betydning for innsynsretten. Man kan ikke komme unna alminnelige krav til rettssikkerhet for den som er part i en slik sak ved å bruke et eksternt advokatfirma, sier Jan Fridthjof Bernt til Universitetsavisa.

NTNU endrer ikke vurdering

NTNU holder fast på at Øyvind Eikrem har fått innsyn i det han har krav på.

- Vi har så langt ikke sett grunn til å endre vår vurdering, Eikrems klage er imidlertid sendt til Felles klagenemnd og nå venter vi på deres avgjørelse, sier organisasjonsdirektør Ida Munkby.

Hun mener det er en misforståelse at Eikrem ikke anses som part i egen sak. Han har fått innsyn i mandatet for undersøkelsen og fakturaene advokatfirmaet har sendt NTNU for jobben de har gjort.

- Eikrem kan imidlertid ikke regnes som en part som kan få innsyn i forretningsmessige forhold omkring NTNUs rammeavtale med SVW. Denne avtalen gjør det mulig for enheter på NTNU å bestille juridisk rådgivning fra dette advokatfirmaet, sier Munkeby.

Øyvind Eikrem, derimot, forstår ikke hvorfor NTNU trakk inn kontraktsforhold i begrunnelsen for avslaget.

- Jeg har sannelig ikke bedt om å få innsyn i drifts- eller forretningsforhold, direkte utøvelse av næringsvirksomhet, kontraktsvilkår og så videre. Jeg har bedt om å få innsyn i underlagsdokumenter som angår min sak, sier han.

Ida Munkeby er organisasjonsdirektør ved NTNU. 

Ida Munkeby er organisasjonsdirektør ved NTNU. 

På spørsmål om hva NTNU sier om innvendingene fra jusprofessor Jan Fridthjof Bernt, svarer Ida Munkeby slik:

- Vi har ingen grunn til å tvile på Bernts vurderinger av regelverket. Vi observerer imidlertid at han uttaler seg på generelt grunnlag, uten å kjenne til alle fakta i denne konkrete saken, skriver Munkeby i et e-postsvar.

- Er én grunn til at NTNU ikke gir Eikrem innsyn i underlagsdokumentene at NTNU ikke har dem fordi de er «eid» av Simonsen Vogt Wiig?

- Slik vi ser det er alle opplysninger av betydning for saken tatt inn i rapporten, som Eikrem alt har fått innsyn i. Så får vi se om Felles klagenemnd gir oss medhold i at rapporten er dekkende, svarer Munkeby.

Felles klagenemnd har nå NTNUs avslag om innsyn til behandling. Nemnda består av sju medlemmer oppnevnt av Kunnskapsdepartementet og behandler blant annet klager på utdanningsinstitusjonenes avgjørelser om innsyn.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Kraftig nedgang i strykprosent i vår

Tall fra DBH viser at strykprosenten ved NTNU ramlet med en tredjedel våren 2020 sammenlignet med 2019.

Oppfordrer til hjemmeeksamen

NTNU har oppfordret alle fagmiljøene til å endre eksamensform til hjemmeeksamen der det er mulig.

Thomassen klager NTNU inn for Sivilombudsmannen

Professor Øyvind Thomassen klager NTNU inn for Sivilombudsmannen for behandlingen han ble utsatt for i forbindelse med IHS-striden.

Mener forholdet mellom NTNU og Sintef gnisser

NTNU og Sintef konkurrerer om de samme oppdragene, prosjektene og forskningsmidlene, advarer direktør Magnus Langseth i SFI Casa ved NTNU.