Innsparing: 7 prosent ble til 5

UA måtte søke fortolkningsbistand i og utenfor styret for å begripe utfallet av sak 67/16 ”Administrativ organisering: Effektivisering”. Dette er saken som handler om hva, på hvilken måte og hvor mye NTNU skal skjære i administrasjonen. Særlig det siste: Hvor mye.

I sakspapirene står det blant annet: ”Utgangspunktet var en planleggingsramme med effektivisering på 7%, fordelt på fakulteter og Fellesadministrasjon...”

Men så står det videre: ”NTNUs styre har vedtatt et effektiviseringskrav for administrativ virksomhet på minimum 5%.”

Bakgrunnen er at regjeringen stiller krav til avbyråkratisering på fem prosents nedskjøring i administrasjonene, samt at NTNUs styre etter heftig debatt vedtok ytterligere fem prosent. I tillegg til dette har ledelsen ytret ambisjoner om å ta 7 prosent nå og resterende 3 i løpet av de to påfølgende årene.

LES OGSÅ Vag, svak, pompøs

LES OGSÅ Noe provinsiell

LES OGSÅ Fet blir viserektor

Eksterne vs. interne

I debatten som fulgte åpenbarte atter skillet mellom eksterne og interne styrerepresentanter seg. Dette skillet ble krassest uttrykt under fusjonsvedtaket i 2014, hvor de interne stemte samlet, og ble nedstemt ved hjelp av de eksterne og studentenes representanter.

Siden har det vært en uttalt ambisjon i styret om å unngå å havne i en tilsvarende situasjon igjen, hvor frontlinjene går mellom de to sidene i styret. Men under Gjøvikmøtets andre dag ble skillet igjen svært tydelig.

Munkeby: Kvaliteten vil lide

En oppriktig organisasjonsdirektør Ida Munkeby var klar på at de administrative kuttene vil merkes både innad ved universitetet – og av folk utenfor.

- Jeg ville lyve om jeg sa at fasen vi er inne i ikke vil gå ut over kvaliteten på tjenestene vi leverer, sa Munkeby.

Studentrepresentant Kim Algot kommenterte Munkebys innrømmelse av at kuttene vil gå ut over kvaliteten på tjenestenivået slik:

- Dette var ikke hva jeg har forestilt meg kom til å skje, og er ikke hva vi er blitt forklart tidligere, sa Algot.

- Nedbemanning, ikke effektivisering

Representant for de teknisk-administrative, Kjersti Møller, formidlet mange ansattes sterke uro og mangel på tillit til de prosessene som nå foregår i organisasjonen knyttet til nedbemanning og effektivisering. Dette er ikke NTNU ikke er tjent med poengterte hun.

- Dette er nedbemanning, ikke effektivisering. Vi har ganske mange ansatte som mangler ledere nå. Det er fint at ledere skal kurses i veiledning av de ansatte, men hva om lederne ikke er der? Spurte Møller.

Marit Grønning-Moe, også for de teknisk-administrative, la til:

- Ansatte som kjenner på uro bes om å banke på døra til nærmeste leder for å få assistanse. Men et fungerer dårlig å banke på den døra. Lederne er selv urolige for egen jobbframtid.

Tviler på om saken er på sporet

Representant for de vitenskapelig ansatte, Bjarne Foss, innledet med følgende:

- Er denne saken på skinner? Jeg er i tvil.

Så leste Foss høyt en epost fra en frustrert og fortvilt NTNU-ansatt, som innser at vedkommende aldri vil få tilbake den entusiasmen man hadde før.

- Jeg får det ikke til å henge på greip det sterke effektiviseringskravet på 7 prosent for 2017. Det er helt urealistisk å presse igjennom dette nå. Man må nøye seg med 5 prosent i denne omgang, og ta 5 i neste, mente Foss.

- 7 proent ikke for høyt

Eksternt oppnevnt representant, Nina Udnes Tronstad, mente på sin side at kravet for effektivisering på 7 prosent ikke nødvendigvis er for høyt.

Nina Refseth, også eksternt oppnevnt, sa det slik:

- På mange måter er dette den minst overraskende saken styret får på bordet ved dette møtet. Det er normalt at man får mye uro og usikkerhet i en sånn situasjon. Det betyr ikke at det er bra, bare at det er som det er. Er det da bedre å senke farten i omstillingsprosessen, vil det være bedre for de ansatte? Dette er spørsmål vi må stille oss, sa Refseth, og indikerte at hennes svar er at det er best å holde farten oppe.

Gode forskere behøver administrativ støtte

Kristin Melum Eide refererte til statssekretær Haugstads utsagn om at de universiteter eller høyskoler som underinvesterer i teknisk-administrativt ansatte, også underleverer på forskning og utdanning.

- Det er like viktig for meg å være en god forsker som å være en god pedagog, og dermed blir det viktig for meg både å ha god administrativ støtte i mitt forskningsarbeid og med administrasjon av undervisning og veiledning av studenter. Vi behøver god kapasitet på administrasjonen på begge områder, mente Eide.

Nils Kristian Nakstad, også eksternt oppnevnt, tok ordet for å argumentere mot Foss’ ønske om å redusere kravet til kutt fra 7 til 5 prosent.

- Forskjellen mellom 7 og 5 prosent kan ikke få avgjørende betydning her. Så viktig er ikke den forskjellen, mente Nakstad.

Rektor: Vi har kontroll

Deretter tok rektor Gunnar Bovim ordet. Til ansattrepresentantene som alle som én uttrykte bekymringer over hvordan kuttprosessen går, hadde rektor følgende å si:

- Min vurdering er at prosjektet er under full kontroll. Det betyr ikke at jeg ikke tar uroen som blir kommunisert på stort alvor, for det gjør jeg.

Her ble Bovim utfordret av Foss, som ville ha svar på om hvor mange prosent kuttene i realiteten kommer til å bli, ut fra de planene NTNU-ledelsen nå har. Til dette repliserte rektor at han tror man i realiteten vil nærme seg 5 prosent i kutt neste år, selv om man i prinsippet sikter på 7.

- Vi kan omstilling!

Dermed er prosenttallet ventelig avklart. I løpet av debatten over styrebordet fikk man imidlertid godtgjort at de eksterne representantene, som har bakgrunn fra lederstillinger i næringslivet, har ulike tilnærminger til nedskjæringer og personellinnskrenkninger. Tydeligst kom forskjellene til uttrykk da det gikk en kule varmt mellom styreleder Svein Richard Brandtzæg og Eide, hvor ansattrepresentanten kommenterte et utsagn fra Brandtzæg om at universitetene er en sektor som har vært lite vant til omstillinger. Uttalelsen provoserte Eide kraftig.

- Universitetssektoren er tvert i mot svært vant til å håndtere omstillinger, og har vært det i lang tid, slo Kristin Melum Eide fast.