Langtidsplan

- Jeg kan ikke garantere noen ting

Minister Eileen Fugelsnes møter ledere i forskningsektoren for å få innspill til regjeringens langtidsplan. Hva behøver sektoren, annet enn mer penger?

Eileen Fugelsnes
Smkiftende skydekke: Sola kikket fram da ministeren ble med ut på gressmatta foran Samfundet for billedtaking. Fem minutter etter kom regn og vind.
Publisert
Fakta

Ny langtidsplan for forskning og innovasjon

  • Regjeringen starter nå arbeidet med en ny langtidsplan for forskning og innovasjon som skal være klar i årskiftet 2027/2028.

  • Ambisjonen er at planen skal styrke Norges konkurransekraft og innovasjonskraften i norsk økonomi.

  • Forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes ønsker derfor innspill i utarbeidelsen av ny langtidsplan.

  • Mandag 16. november er forskings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes i Samfundet for å høre hvilke behov toppledere i NTNU Sintef, Norce, Norsk Hydro med flere melder inn til langtidsplanen som nå er i støpeskjeien.

I dag mandag sparker regjeringen i gang arbeidet med ny langtidsplan for forskning og innovasjon. Hvilke behov har sektoren for årene som kommer? Statsråd Eileen Fugelsnes møter ledere for å høre hva de tenker. UA fikk en prat med henne kort tid før hun gikk inn i salen.

Da hadde hun nettopp bekreftet at regjeringen vil delta fullt ut i Horisont Europa. En tidligere uttalelse fra ministeren til Khrono hadde skapt usikkerhet om det var tilfelle. I et intervju med Uniforum gjorde hun det klart at Norge ikke skal ut av HE. Siden poengterte Fugelsnes over for UA at hun fullt ut erkjenner hvor viktig norsk deltakelse er. 

Nå kom hun altså med den endelige bekreftelsen, og saken er avklart. Full deltakelse i perioden 2028-34 kommer med en prislapp på 44 milliarder kroner.

Hva så med UH-sektorens bestilling til hennes departement?

– Dette skal vi se på

– Fugelsnes: Jeg har hørt på universitetsledere på en del UHR–konferanser, samlinger i Arendal og møter i vandrehallen i Stortinget. Om jeg skal være litt slem kan budskapene deres oppsummeres slik: Mer frie penger. Altså høyere grunnbevilgning. Men det kan du vel ikke gi dem?

– Spør du om grunnforskning, eller om rammebevilgningen?

– La oss ta rammen.

– Jeg kan ikke forskuttere noe som har med rammen å gjøre, det er noe som vi tar i budsjettprosessene. Men jeg tror også at du har hørt at vi ønsker også mer midler til grunnforskning. Ikke minst den langsiktige, frie forskningen. Og det skjønner jeg at de etterspør, det er noe jeg kommer til å se på.

Forskning driver for verdiskaping

– Vil du si at du er medlem av en regjering som setter forskning og høyere utdanning høyt?

– Ja, det vil jeg si. Det ene er personlig, at vi har både en statsminister og en finansminister som er veldig opptatt av forskning. Og så er det helt klart at regjeringen har jo også nå tatt innover seg at forskning og utviklingsmidler, er drivere for verdiskapning, økt konkurransekraft, innovasjonsevne og for så vidt også motstandskraft. Så det er noe som diskuteres nok mye oftere i regjeringen nå enn det var tidligere, sier Fulgelsnes.

Hun viser til de globale vekstnæringene, hvor teknologidrevet og kunnskapsintensive de er de er.

– Vi ser at forsvaret blir mye mer teknologidrevet. Generelt sett er økt konkurransekraft helt avhengig av både kunnskap, kompetanse og forskning. Så det er en veldig sterk bevissthet rundt det, og det er noe av det som er grunnlaget for at vi nå skal revidere eller justere den langtidsplanen som kom, sier hun.

Fugelsnes viser til de store endringene som har skjedd de siste fire årene, som krever tilpasning innen hele forskningssystemet. 

– Du nevnte forsvaret. Ser du utfordringene med å integrere deres særlige behov med hensynene til  fri forskning?

– Forsvaret i stort vil jo også inkludere sivilberedskap, motstandskraft og så videre. Så vi ser jo at hvordan forsvaret, sikkerhetsrisikoen og trusler utvikler seg over tid, så vil det være helt avhengig av at vi både har teknologiutvikling som forsvaret er tuftet på, men også at vi har en sterkere sivilberedskap.

– Men hva med forsvarets naturlige behov for hemmelighet?

Ja, det er jo riktig. Men det har jo vi ivaretatt nå med den nye porteføljen som vi har i Forskningsrådet, hvor Forsvarets forskningsinstitutt skal kunne behandle gradert informasjon på samme måte som FFI har kunnet gjøre fram til nå. 

– Hvordan vil du beskrive de grunnleggende utfordringene som forskning og høyere utdanning står ovenfor?

– På to måter. Det ene er det instrumentelle, at vi må tilpasse oss. Eksamensformene må tilpasse seg, undervisningsformen må tilpasse seg, studentene må lære seg hvordan man bruker KI i forhold til sitt fagfelt, for de skal ut i arbeid. Og kunne håndtere KI når de kommer ut i arbeid.

Frykter klasseskille

Den andre utfordringen er den mer grunnleggende, som går på læring.

– Det går jo på det menneskelige møtet med KI. Hvor jeg tenker at noen vil bruke KI til å lære, altså som en sparringpartner, parallelt med kognitive prosesser, mens andre vil bruke KI til å tenke for seg. Og der er jeg redd for at vi skal få et klasseskille – at er langt flere som bruker KI til å tenke for seg, enn det er folk som bruker KI til å lære. Og jeg er litt redd for, for dette går på holdninger, utholdenhet, bevissthet rundt ansvar for egen læring. Dette med å lære og lære, det tror jeg blir enda viktigere frem i tid. Og da helt fra barndommen av, altså gjennom hele skoleløpet. Dette er ikke noe de kan lære seg når de kommer som studenter.

– Er universitetene for opptatt av å ta de som studenter som bruker KI til å fuske, og er for lite av å hjelpe de til å bruke KI til å lære?

– Jeg tror at det har vært et behov for å se på måten vi vurderer læringsutbytte på. For nettopp å skape rettferdighet og at studentene skal føle at det er likhet for alle. Så det er jo vel så mye de studentene som faktisk ikke ønsker å bruke KI, eller ikke bruker KI, men som er redd for at kanskje andre gjør det, og at de kommer til å bli akterutseilt. Så det er jo helt nødvendig av institusjonene å se på hvordan vi brygger eksamensform og så videre. Så blir det liksom den kortsiktige måten vi gjør det på. 

Hvordan få dem til ikke å ta snarveien

Statsråden referer til hovedkonklusjonene i Malthe–Sørensen–utvalget blant annet at detektorene som skal se om det er juks eller ikke, ikke fungerer. 

– Så de må rett og slett innstille eksamensformen på en måte som gjør at det blir rettferdighet for alle. Det å lære studentene til å se sammenhenger, å være kritisk refleksjon, kildekritikk, alt dette som vi har alltid hatt fokus på, blir bare enda viktigere. 

Hvordan skal skoleverket greie å lære elevene til å ta ansvar for egen læring, ikke ta den snarveien det er å bruke KI?  Det er noe Fugelsnes snakker titt og ofte om med ministerkollega Kari Nessa Nordtun.

– Det er dårlig for den enkelte, det er dårlig for arbeidslivet når de kommer ut, om elevene ikke har lært noe. På sikt så vil det være dårlig for konkurranseevnen til Norge, i den grad vi får en nedgående læringsspiral, sier hun.

Fugelsnes' bruk av KI

Hvordan står det til med politikernes bruk av kunstig intelligens? Stortingspolitikere og ministre har fått spørsmål og svar i Stortingets spørretime er sjekket for KI. Det har vist seg at både spørsmål og svar i samme sak har vært generert ved hjelp av KI.

– Hva meg deg personlig? Bruker du KI når du svarer på spørsmål i Stortinget?

– Jeg trenger faktisk talt ikke å bruke KI i den jobben jeg har nå, for jeg har 300 personer i departementet som jobber for meg. Så derfor så bruker jeg lite KI nå. Jeg brukte litt KI tidligere før jeg gikk inn her. Mest for å organisere og strukturere og så videre. Så jeg kommer ikke til å bruke KI til å svare, nei.

– Men vet du om noen av de medarbeidere har fått instrukser om ikke å levere svar til deg?

– Altså, medarbeidere i Kunnskapsdepartementet har de samme retningslinjene og tar de samme etiske vurderingene som alle andre må gjøre i bruk av KI. Men det er jo et ønskelig at hele forvaltningen og alle skal ta i bruk KI for å effektivisere arbeidet.

– Men kan du garantere at du ikke avgir svar som er KI–generert?

– Jeg kan ikke garantere noen ting.