Oppnådde medisin-drømmen: bekymret for nytt forslag

Regjeringen ønsker å endre opptaksreglene for høyere utdanning. De skal i følge dem gjøre dem enklere og mer rettferdige. 

Blant forslagene som var på høring fram til sommeren foreslås antall tilleggspoeng å kuttes fra 14 til fire. 

Bakgrunnen for endringen er at regjeringen ønsker at unge kommer i gang med utdanningen sin tidlig fremfor å bruke flere år på å samle poeng.

Regjeringen vil kutte tilleggspoeng for opptak til høyere utdanning

- Rammer de mest sårbare

For medisinstudent Denise Elvestad har dagens system vært viktig. For henne gjorde blant annet 23/5-regelen og alderspoeng at hun i 2024 klarte å komme seg inn på drømmestudiet i medisin.

- Jeg tror endringen vil ramme de som er mest sårbare, sier hun.

Elvestad har en Tiktok-profil med i overkant av 13 000 følgere. Der legger hun jevnlig ut videoer med tips til hvordan man skal komme inn på medisinstudiet.

Hun sier det er svært mange som ber om tips om hvordan de kan komme inn på studiet de ønsker. Hun prøver å svare alle, men i perioder med stor arbeidsbelastning på studiet må de vente litt med å få svar. 

- Det tar overraskende mye tid å lage innhold på Tiktok, og i perioder må jeg nedprioritere arbeidet med sosiale medier for å få tid til alt annet, forteller hun.

Valget falt på Trondheim

Universitetsavisa møter henne hjemme på Moholt der hun bor i en studentbolig sammen med samboer og to døtre. For tiden nyter hun siste rest av sommerferien før ett nytt studieår står på trappene. 

Da hun kom inn på medisinstudiet i Trondheim i fjor flyttet familien fra Østlandet til Trondheim. Selv om både hun og samboeren er fra Østlandet, valgte de Trondheim fremfor Oslo. 

- Jeg kom inn i Oslo også, så vi kunne valgt å bosette oss der, men Trondheim var mye mer forenelig med å ha barn. Her har de boliggaranti for barnefamilier, og man er sikret en familiebolig. Det er man ikke i Oslo, sier hun. 

Elvestad slet sosialt på videregående skole. Hun trodde derfor ikke hun ville klare å fullføre de tre årene. Foreldrene hennes oppmuntret henne til å fullføre, uten å tenke så mye på karakterene. Hun tok fellesfagene hos privatist, og klarte å fullføre videregående skole. Likevel ble snittet langt lavere enn hun ønsket. 

Hun søkte seg inn på høyere utdanning. Studerte barnevern, studerte folkehelse, men ingenting føltes riktig. 

- I disse årene tenkte jeg at høyere utdanning ikke var noe for meg. I retrospekt har jeg forstått at dette skyldtes at jeg egentlig kun ville studere medisin. Alt annet ble bare et substitutt for det jeg egentlig drømte om, sier hun.

- Han trodde på meg

Hun møtte det som skulle bli hennes samboer under en sommerferie hjemme i Elverum. Han studerte medisin på tredje året i Ungarn. Det skulle ta mange år før hun turte fortelle han at hun også ville bli lege. 

Hun syntes det var flaut å innrømme, ettersom det virket såpass urealistisk at hun skulle klare å komme inn på medisin i Norge. 

- Da jeg endelig fikk mot til meg og fortalte om drømmen min ble jeg kun møtt med oppmuntring. Han var sikker på at jeg ville klare dette, forteller Elvestad. 

30-åringen legger ikke skjul på at det har var tre og et halvt krevende år for å komme inn på studiet hun ønsket. 

- Det eneste jeg følte jeg gjorde var å gå gravid, være hjemme i permisjon og å ta eksamener på nytt, i en salig blanding. I 2023 hadde jeg to muntlige eksamener to dager etter termin. Takk Gud for at hun kom en uke etter termindatoen. Jeg hadde også matteeksamen tre uker etter denne fødselen, men det gikk veldig fint. Nyfødte sover jo hele tiden, sier hun.

Tok opp fag som privatist

Regjeringen vil at det fortsatt skal være mulig å forbedre karakterene fra videregående, selv om et utvalg foreslo å sette stopper for dette.

Denne muligheten var viktig for Elvestad.

- Jeg er en pugger. Det var derfor lett for meg å ta opp fagene historie og samfunnsfag som privatist, og jeg fikk motivasjonen jeg trengte til å fortsette med å ta opp fag fra videregående, sier Denise Elvestad. 

Å ta eksamen i R-matte og fysikk viste seg derimot å være en større utfordring. Elvestad hadde tidligere kun hatt den enkleste matten, P-matte, og disse fagene krever jobbing på en helt annen måte enn puggefag. 

- De andre fagene kunne jeg bare lese meg til selv, men her trengte jeg hjelp av en privatistlærer for å få best mulig forståelse, forteller hun. 

Etter å ha tatt opp eksamen i fysikk tre ganger og matte to ganger fikk hun endelig karakter 6 fysikk. I matte måtte hun nøye seg med en 4-er. Konsekvensen av dette var at hun måtte ta opp og få en 6-er i fagene geofag 1 og informasjonsteknologi 1.

- Rammer de mest sårbare

Regjeringen ønsker også å avvikle 23/5-regelen. Denne regelen gir søkere over 23 år mulighet til opptak med bare seks spesifikke fag uten at snittet fra resten av vitnemålet teller. Har du et vitnemål må du fremover bruke snittet fra hele vitnemålet ditt. 

- Jeg forstår at regjeringen ønsker å endre opptakssystemet basert på karakterinflasjonen de snakker om, og jeg forstår argumentene. Samtidig tror jeg endringen rammer de som er mest sårbare. Elever som sliter med å få gode nok karakterer på videregående skole av ulike grunner vil bli straffet hardt, da karakterene på vgs vil være svært avgjørende for å komme inn på høyere utdanning, forteller hun. 

Ifølge Elvestad ville avviklingen av 23/5 regelen satt størst kjepper i hjulene hennes med tanke på å komme inn på medisin. Det ville resultert i at hun måtte tatt opp alle fagene på vitnemålet for å komme inn på medisin, noen som ville vært svært krevende. 

- Når de nye endringene trer i kraft frykter jeg at vi får en mye mer homogen gruppe som studerer. Først og fremst studenter fra ressurssterke hjem som har hatt god oppbacking på videregående, sier hun. 

Elvestad ønsker med tiden å spesialisere seg. Hun har enda ikke bestemt seg for hvilken retning hun ønsker å gå. For tiden synes hun det virker mest spennende å velge kardiologi eller thoraxkirurgi. 

- Vi får se, ønskene kan endre seg i takt med praksis og turnusperioder. Neste skritt er å ta fatt på andreåret, noe jeg gleder meg til, avslutter hun. 

- Mye fleksibilitet 

Elvestad var nervøs for at medisinstudiet ikke skulle stå til forventingene. Det har det heldigvis gjort. 

- Det har vært et helt fantastisk år. Jeg elsker studiet og det kjennes helt riktig ut for meg. I tillegg er det et veldig bra studentmiljø, så jeg trives skikkelig godt, forteller Elvestad. 

Hun synes heller ikke det er krevende å kombinere studier med barn, og hun oppmuntrer flere til å få barn under studiene. 

- Jeg har mye fleksibilitet i hverdagen sammenlignet med foreldre i full jobb. Jeg kan ofte hente tidlig i barnehagen, og jeg har lang sommerferie. Hvis man er flink til å jobbe godt på dagtid og på enkelte kvelder kommer man lagt, forteller hun.