Forskningsrådet ønsker å ta oppdrag for private

Forskningsrådet ønsker å kunne ta på seg flere rådgivningsoppdrag for private aktører. Kunnskapsdepartementet er skeptisk.
- Basert på erfaringene vi har sett med slike oppdrag, mener vi det er samfunnsnyttig å videreføre praksisen, sier John Arne Røttingen.   
        
            (Foto: Espen Halvoren Bjørgan)

- Basert på erfaringene vi har sett med slike oppdrag, mener vi det er samfunnsnyttig å videreføre praksisen, sier John Arne Røttingen.   Foto: Espen Halvoren Bjørgan

Forskningsrådet tilbyr allerede tjenester til private aktører. Dette ønsker de å fortsette med, og også å øke omfanget av det.

– Vi har evaluert kvaliteten i forskningen for organisasjoner som Gjensidigestiftelsen og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, og vi ønsker å fortsette slikt samarbeid. Det er flere grunner til at vi nå har foreslått å øke denne bistanden til søknadsbehandling, sier direktør John-Arne Røttingen i en e-post til Universitetsavisa.

Han sier Forskningsrådet ønsker å sikre kvaliteten i forskningen.

– Vi har betydelig kompetanse i å vurdere kvalitet i forskning, vi har bygget opp et profesjonelt søknadsbehandlingsapparat og har et utstrakt nettverk av norske og internasjonale eksperter som vi benytter, sier Røttingen.

Forskningsrådet ønsker å bistå i situasjoner der private aktører selv ønsker å tildele midler og ønsker støtte til fagfellevurdering, kvalitetssikring og resten av søknadsprosessen.

Gode på å finne de beste prosjektene

– Gjennom å investere rundt 10 milliarder forskningskroner årlig har vi bygget opp solid kompetanse på å finne de beste prosjektene. Vi har god innsikt i forskningsbehov og relevante aktører, både nasjonalt og internasjonalt, sier Røttingen.

Han sier de ønsker å tilby den kompetansen og systemene de har etablert for å støtte både private og offentlige aktørers finansiering av forskning og å gjøre det attraktivt for flere private aktører å investere i forskning.

– Nå utvikler vi vårt søknadsbehandlingssystem og ønsker dermed i enda større grad å tilby en plattformtjeneste for vurdering av forskningsprosjekter. Dette vil gi merverdi for samfunnet, sier han.

I et notat til Kunnskapsdepartementet redegjør Forskningsrådet for ulike risikofaktorer ved oppdrag til ikke-statlige aktører. Det må ikke forekomme kryssubsidiering, slik at offentlig støtte til Forskningsrådet ikke brukes til å subsidiere tjenester i et marked. Derfor må den økonomiske virksomheten betale markedspris, understreker de.

– Er dette en inntektskilde for Forskningsrådet?

– Vi ønsker ikke å tjene penger på dette, svarer Røttingen.

«Kan ramme legitimiteten»

I et brev datert 5.12.2019 skriver ekspedisjonssjef Knut Børve i Kunnskapsdepartementet at man ikke bør åpne for at Forskningsrådet skal tilby tjenester i det private markedet.

«Departementet har i sin vurdering lagt særlig vekt på hensynet til Forskningsrådets legitimitet og hensynet til Forskningsrådets kjernevirksomhet».

På spørsmål fra UA sier imidlertid Børve at KD fortsatt er i kontakt med Forskningsrådet om saken.

– Vi har hele tiden vært tydelig på at oppdragsvirksomhet for private ikke må få negative konsekvenser for Forskningsrådets integritet og legitimitet på sikt. Forskningsrådet er avhengig av å opprettholde sin brede tillit i samfunnet, sier Børve.

KD og Forskningsrådet har hatt et møte, der Forskningsrådet kom med utdypende informasjon om sin aktivitet som ikke er direkte knyttet til forvaltning av egne midler.

– De ba da om å få komme tilbake med ytterligere informasjon. Så vil KD eventuelt gjøre nye vurderinger basert på det, sier Børve.

– Var KD klar over at Forskningsrådet tok private oppdrag?

– På styringsmøtet høsten 2018 ble KD gjort kjent med at Forskningsrådet driver søknadstjenester for blant annet Havbruksnæringens forskningsfond (FHF), sier Børve.

Vil fortsette å ta private oppdrag

Forskningsrådet vil redegjøre nærmere for KD om praksisen, og forsette dialogen med departementet.

– Vi har ingen planer om utstrakt virksomhet av denne art, men vi ønsker å legge til rette for økte investeringer i forskning, særlig fra private. Solid søknadsbehandling er kompetanse det er krevende for mange å bygge opp, sier Røttingen.

Han mener at dersom målet om 3 prosent av bruttonasjonalprodukt til forskning skal nås, må privat sektor investere mer i forskning.

- Vi ønsker derfor å understøtte også private aktører som ønsker å investere mer i forskning. Basert på erfaringene vi har sett med slike oppdrag, mener vi det er samfunnsnyttig å videreføre praksisen, sier Røttingen i e-posten til UA.

Han sier han vil redegjøre nærmere for KD om praksisen, og fortsette dialogen med departementet.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø sier at Forskningsrådets oppdragsvirksomhet har et begrenset omfang per i dag.

– Fra politisk side er vi opptatt av å bevare tilliten til Forskningsrådet framover, siden Forskningsrådet er et sentralt virkemiddel for regjeringen i forsknings- og innovasjonspolitikken. Derfor er vi i dialog for å sikre at vi finner fram til «kjøreregler» her som bevarer legitimiteten og tilliten til Forskningsrådet også framover, sier hun.

Risikofaktorer ved oppdrag for private
  • I to brev til departementet peker Forskningsrådet på mulige risikofaktorer ved private oppdrag og løsninger
  • Forskningsrådet vil sikre at det ikke forekommer kryssubsidiering av Forskningsrådets økonomiske aktiviteter. Altså at den offentlige støtten de mottar ikke skal brukes til å subsidiere de økonomiske aktivitetene.
  • De må også sikre at de ikke gir ulovlig støtte til mottakerne av tjenestene, i form av noen økonomisk fordel. Derfor vil Forskningsrådet måtte opptre på markedsvilkår.
  • Forskningsrådet mener at de skal klare å sikre at det verken oppstår kryssubsidiering eller ulovlig statsstøtte til mottakerne av tjenestene.
  • Rådet sier det vil etableres et formelt skille mellom den økonomiske og den ikke-økonomiske virksomheten.
  • Det må også etableres et kontrollsystem som gjør det mulig for myndigheten å kontrollere om det faktisk forekommer kryssubsidiering.
  • Rådet påpeker også at hensynet til Forskningsrådets legitimitet er en risikofaktor. Forut for ethvert oppdrag må det gjøres en vurdering av den aktuelle aktøren. «Oppdragene må innrettes slik at tilliten til Forskningsrådets uavhengighet ikke svekkes», skriver Forskningsrådet.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNU Samfunnsforskning vil kjøpe forskningsinstitutt for én krone

NTNU Samfunnsforskning ser på Trøndelag Forskning og Utvikling som faglig svakt, men vil likevel kjøpe det. Avgjørelsen fører til uro internt.

NTNUs smittemodell møtt med kald skulder hos FHI

NTNU Covid-19 Task Force har utviklet en matematisk modell fra bunnen av. Folkehelseinstituttet vil heller lage sin egen modell.

Forskere nyter størst tillit blant befolkningen

Det norske folk stoler mest på forskere, viser en ny undersøkelse. Også dommere, jurister og advokater nyter stor tillit blant befolkningen.

Slik gikk det da vi dro til campus for å treffe folk

En god del NTNU-ansatte er nå tilbake på kontorene sine. Er det endelig noe som skjer på campus? Vi måtte sjekke.