Bekymrede ansatte: redd for å miste låsen på kontordøra i ny campus

Planen for NTNU Campussamling er en såkalt soneinndelt adgangskontroll. Det betyr kort fortalt at en arbeidssone kan låses, mens døra inn til den enkelte arbeidsplassen, både enekontor og flerpersonskontor, ikke kan låses.

Nå melder ansatte ved Institutt for materialteknologi sin bekymring. Ifølge et notat fra Enhet for campussamling, frykter de ansatte at forskningssikkerheten ikke kan ivaretas uten låsbare kontorer. 

Byggingen av Materialteknologibygget (delprosjekt P2) , er i full gang. Dermed er problemstillingen svært aktuell her - nå haster det, hvis de ansatte likevel skal få lås på døra. En av de mest aktuelle løsningene koster 50 000 kroner per dør, ifølge en utregning Enhet for campussamling har gjort. Dette tilsvarer seks millioner kroner bare for P2. Men det finnes også billigere løsninger, dersom man nøyer seg med en vanlig nøkkel.

Dersom låste kontordører skal innføres i hele campusprosjektet, vil det med denne dyre løsningen koste 36 millioner kroner ekstra. 

- Må være en glipp

Professor Bjørn Holmedal ved Institutt for materialteknologi synes det er rart at ikke utgiftene til lås på dørene er lagt inn i budsjettet. 

- Det må være en glipp at det ikke ligger inne i budsjettet. Det er en ekstremt dårlig løsning å låse av en fløy, uten å ha låser til kontorene, sier Holmedal.

Han påpeker at det kan være doktorgradsstipendiater i samme fløy, masterstudenter kan også få tilgang, og da skal ikke professorene ha åpen dør. Dette er blant annet fordi eksamensoppgaver kan ligge lett tilgjengelig inne på kontorene. 

Grande truet med å kaste Sintef ut av lokalene på Gløshaugen

- Vi har nøkkel til kontorene våre i dag, og alle kontorer er låst, sier han. 

Det er også ekstremt upraktisk å låse av en fløy, mener Holmedal.

- Alle som kommer må da ringe på for å bli sluppet inn. Dersom det er møterom innenfor sonen vil pågangen være ekstra stor. Det er forstyrrende, og vi blir mer utilgjengelige for både samarbeidspartnere, kollegaer fra andre institutt og studenter, sier Holmedal. 

Sensitive opplysninger

I notatet kommer det fram at de ansatte ved instituttet er bekymret. På grunn av sensitiv forskning og personvern må hele kontorsonen holdes låst for studenter dersom man ikke kan låse den enkelte kontordør, og de ansatte ønsker å være tilgjengelig for studentene. 

- Jeg kan for eksempel ha prosjekter med Forsvaret og kan også sitte på sensitive opplysninger i andre industrisamarbeid. Jeg bør kunne låse døra til kontoret mitt, sier Holmedal.

Etter krevende forhandlinger ble Sintef og NTNU til slutt enige om millionavtale

Han forstår ikke at det skal være nødvendig å velge svært dyre nøkkelløsninger. 

- I dag har vi nøkler, og det fungerer fint. Vi kan ikke ha en dårligere løsning enn vi har i dag, og det å låse av hele fløyen er en dårligere løsning. Jeg kan personlig skru opp nøkkellås på døra mi, så sparer NTNU den utgiften, sier Holmedal. 

Både Sintef og samarbeidspartnere skal sitte i Materialteknologibygget.

- De kan nok ikke leve med slike løsninger, så jeg vil tro at de sørger for nøkler til kontorene sine selv, sier Holmedal. 

- Økonomiske hensyn

Saken ble tatt opp i Sesam (sentralt samarbeidsutvalg) i april. Ifølge fagforeningen NTL NTNUs nestleder Thomas Ferstad er det uenighet knyttet til hvorvidt det skal installeres låser på kontordørene i nybyggene i campussamlingsprosjektet. 

- Slik det ligger an til nå skal ikke kontordørene til felleskontorer eller enekontorer kunne låses. Årsaken til at man heller mot å ikke ha låser på dørene er nok økonomiske hensyn. Saken kom som en stor overraskelse på arbeidstakerorganisasjonene, dette så vi ikke komme, sier Ferstad. 

Kostnaden på dørlås som består av en kablet leser med egen dørsentral er på rundt 50 000 per leser. Hvis alle kontordørene i campusprosjektet skal utstyres med slike låser vil det ha en kostnadsramme på rundt 36 millioner. Med alarm tilkoblet kommer man helt opp i 44 millioner kroner. Det presiseres at dette kun er et anslag. 

Ifølge notatet er dette den sikreste løsningen. En løsning som tradisjonelle nøkler frarådes, siden tap av nøkler kan gå utover sikkerheten. 

- I budsjettet er det ikke tatt høyde for kostnadene knyttet til dørlåser. Kostnadsbildet er stort, og ingen ser seg nok ansvarlig for å betale denne ekstrakostnaden, sier Ferstad. 

Han tror det vil komme reaksjoner på dette fra de ansatte, da de fleste forventer å kunne låse kontoret sitt. 

- NTL er bekymret for at forslaget om sonesikring vil medføre mindre åpenhet mellom ansatte og studenter, og for gjester. Det er også et sikkerhetsaspekt ved å ha sonelås, kommer uvedkommende seg innenfor sonen så har man plutselig tilgang til alle rom og kontor inne i den aktuelle sonen. Selv om engangskostnaden er høy så mener vi det er en nødvendig kostnad å ta. 

- Vil trolig velge billigere løsning

UA har snakket med campusdirektør Harald Bjørlykke. Han åpner for at det kan være mulig å velge en billigere løsning.

- Jeg tror ikke vi kommer til å gå for den dyreste løsningen på 44 millioner kroner. Det er veldig stor forskjell på de dyreste og billigste løsningene i forslaget. Jeg kan ikke love at alle ansatte vil få en nøkkelløsning, men nå skal vi se nærmere på de ulike alternativene framover mot høsten, sier Bjørlykke.

De vil også vurdere om det er enkelte grupper som trenger større sikkerhet enn andre.

- De fleste har nok vanlige nøkler i dag, og jeg tror det er mest sannsynlig at vi velger en nøkkel eller en enkel digital løsning, sier Bjørlykke.

En vanlig nøkkelløsning er anslått å koste 4 369 000 kroner for hele campusprosjektet, mens en digital nøkkelløsning vil koste 5 826 000 kroner. 

Det ble  i Sesam i april bestemt at saken skal legges fram for rektor for å finne en løsning.