I Regjeringas framlegg til nytt statsbudsjett skal ikke lenger avkastningene fra Forskningsfondet brukes til forskningsmidler. Regjeringa vil i stedet bevilge disse midlene på egne budsjettposter i de årlige statsbudsjettene. Denne finansieringsmodellen skal i større grad sikre langsiktige og forutsigbare midler til norsk forskning, heter det i en pressemelding.
To poster
To egne poster på årets statsbudsjett skal kompensere for at den gamle modellen med avkastninger forsvinner. Posten “Vitenskapelig utstyr” er på 280 millioner kroner, og forskningsdelen som skal gå til store satsinger og Sentre for Fremragende Forskning, er på 900 millioner kroner.
Bør fordoble fondet
- Den store skandalen i budsjettet er uten tvil forskning og utdanning, sier Venstre-leder og medlem i forskningskomiteen, Trine Skei Grande.
- Forskningsfondet bør fordobles, ikke legges ned, sier Grande.
Salderingspost
Også fagforeningene er skuffet over at Regjeringa legger ned Forskningsfondet:
- Det er spesielt uheldig at Forskningsfondet avvikles, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.
Hodne frykter at forskningsbevilgningene blir en salderingspost under statsbudsjettforhandlingene, og at langsiktigheten forsvinner. Forskerforbundet vil derfor opprettholde fondet, og heller dekke opp redusert avkastning gjennom vanlige bevilgninger.
Også Marianne Harg i Tekna er urolig for forutsigbarheten i forskningspolitikken. Hun peker på at fondet har gitt langsiktige rammer for satsinger som Sentre for fremragende forskning. -Langsiktigheten forsvinner med dette grepet, sier Harg, som tviler på Regjeringas vilje til langsiktig satsing.
Årvåkent blikk
Vi vil følge dette initiativet med årvåkenhet, for å forsikre oss om at dette blir en fast budsjettpost, sier fungerende rektor ved NTNU, Kari Melby.
Litt positiv
Forskningsrådet og Universitets- og Høgskolerådet er derimot avmålt positive:
- Det er liten tvil om at en betydelig omlegging var nødvendig. Slik fondsmekanismen var konstruert, ville den gitt stor svikt i inntektene til forskning i flere år framover, sier Direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén. Han mener det er en god løsning å gjøre fondsavkastningen til en ordinær inntekt over statsbudsjettet.
- Jeg er mest opptatt av at langsiktighet og forutsigbarhet i forskningsfinansieringen blir ivaretatt. Den løsningen som nå er valgt, legger til rette for at Kunnskapsdepartementet i fortsettelsen kan benytte de nye budsjettpostene til å dekke disse behovene, sier Hallén, men føyer til: - Det avgjørende vil med andre ord være hvordan denne fondserstatninga brukes.
– Dette er en løsning som kan bidra til å sikre Forskningsfondets formål, men det gjenstår å se om denne endringa gir en nødvendig langsiktighet og forutsigbarhet. Det kan kun framtidige budsjetter vise, sier styreleder Jan I. Haaland i Universitets- og Høgskolerådet.
Dårlig avkastning
I går ble det kjent at Forskningsfondet legges ned fordi fondet ikke lenger gir nok avkastning. – Fondet er blitt et problem sa forskningsminister Tora Aasland. – Lav rente gjør at fondet taper penger.
Da Forskningsfondet ble opprettet i 1999, var renta høy og avkastningene likedan. I de siste årene har rentenivået vært svært lavt, og Forskningsfondet har dermed ikke greid å opprettholde den samme størrelsen på forskningsmidlene.
Forskningsfondet har stått for 16 prosent av de offentlige utgiftene til norsk forskning.
Den opprinnelige grunnen til at Forskningsfondet ble dannet, var at et fond uavhengig av årlige bevilgninger fra stortinget, ville gi ei mer helhetlig og langsiktig satsing på forskning.
Nå snur Regjeringa. Fra nå av skal også langsiktig forskning finansieres over statsbudsjettet.
- Denne løsninga kan ivareta langsiktighet i forskningsfinansieringa, sier Arvid Hallén, direktør i Forskningsrådet.
- Langsiktigheten forsvinner med dette grepet, sier president Marianne Harg i Tekna
