Hedres for årsbeste master i Humaniora

Oppgaven fikk tittelen "Women, Characterization and Ideology in Bleak House and Jane Eyre”. Heldal analyserer og sammenlikner de to romanene av Dickens og Bronté.

PhD frister

”Avhandlingen viser hvordan de kvinnelige hovedpersonene fyller rollene som fortellere og handlende subjekter, og analysen redegjør også for hvordan det blir fortalt om dem. De valgene som gjøres når det gjelder analytiske spørsmål til tekstene, er tydelig plassert i forhold til teoretiske rammeverk. Oppgaven er velskrevet og klart disponert”, heter det i juryens begrunnelse.

Heldal arbeider nå som lektor i en ungdomsskole i Oslo, men fristes av tanken på å søke et doktorgradsstipend ved Universitetet i Oslo.

- Det er knivskarp konkurranse om disse stipendenene, så vi får nå se, er hennes kommentar - vel vitende om at denne pristildelingen i det minste ikke svekker sjansen.

Priser veileder

- Går ikke det, sikter jeg på lektorstilling i videregående. Jeg har almennlærerutdanning i bunn, og ønske om faglig styrking var hovedgrunnen til at jeg tok mastergraden, sier Heldal.

Hun verdsetter veilederen, Jeremy Hawtorn, høyt og gir han en vesentlig del av æren for at det gikk så bra.

- Så vil jeg si at jeg er god til å jobbe strukturert. Jeg er ikke så verst på selvdisiplin, er hennes egenvurdering.

Heldal legger dessuten til at hun konsentrerte seg ett hundre prosent om arbeidet med masteroppgaven. Ikke noe deltidsarbeid der i gården.

Pressede humanister

Humaniora er under press, færre studenter tar mastergrad i de klassiske humanistiske disipliner. I et forsøk på å snu trenden kårer Det humanistiske fakultet ved NTNU beste masteroppgave for studieåret 2009/10.

Vinneren får 15 000 kroner, et bilde samt heder og gode ord. At antall mastergrader i klassiske humanistiske fag går ned er ikke noe særtrekk for verken NTNU eller Norge: Over store deler av den vestlige verden er Humaniora satt under press.

Men ved HF-fakultetet på Dragvoll er man ikke tilfreds med å sitte stille og sture over tingenes tilstand.

- Vi ønsker å synliggjøre studentene våre, og masterstudiene våre, forklarer dekan Kathrine Skretting.

Kåringen av årets beste masteroppgave er ett av en rekke tiltak for å søke å snu trenden. På et dypere plan har man søkt å tilpasse og modernisere masterstudiene: man har fått master i musikkteknologi, litteraturkritikk og kulturminneforvaltning, for å nevne noen.

- Studentene spør seg naturligvis om hvordan jobbutsiktene deres er, og vi prøver å komme dem i møte, sier dekanen.

Gass og masterstudenter

De øvrige to nominerte til beste humanistmaster ved NTNU var:

Eirik Frøhaug Swensen, som skrev om gass i fornybarsatsingen – eller en fornybar satsing på gass? En studie av den norske energisatsingen på 2000-tallet.

”Studenten tar utgangspunkt i aktuelle problemstillinger i energipolitikken, og viser hvordan gass med CO2-rensing kom til å bli oppfattet nærmest som en fornybar energikilde i årene opp mot 2007. Han håndterer på overbevisende måte et omfattende empirisk materiale. Han analyserer selvstendig og skriver fram sine resultater i et klart språk.”

Ingrid Stock: "Masterstudenten i spenningsfeltet mellom etablerte konvensjoner og utvikling av egen faglig stemme. ”Oppgaven analyserer hvordan masterstudenten faller i en mellomstilling mellom på den ene siden den selvstendige forskeren , og på den andre den lavere grads studenten, som det forventes mindre selvstendighet av. Studenten bruker Bahktins tekstteorier hvor tekstens dialog med andre tekster står sentralt. Hun er svært selvstendig og trygg i sin teorianvendelse og gjør teorien anvendbar i sitt eget prosjekt på en overbevisende måte.”

Vinneren får sin utmerkelse på masterdagen 20. oktober.