- Er det lurt å tilrettelegge for slike monopol i dagens geopolitiske klima?

Du bruker sannsynligvis Microsoft Outlook hver dag. Outlook er i stadig endring, noen endringer ser du og har blitt vant til, f.eks. at du kan sende en tommelopp istedenfor et svar, men de fleste endringer har skjedd bak ryggen din. 

Epostproblemer ved NTNU: - Fullstendig uakseptabelt

Som alle internett-teknologier, var e-post opprinnelig desentralisert slik at alle som hadde en datamaskin kunne tilby denne tjenesten, bare de var tilkoblet nettet. Dette ble muliggjort av såkalte «åpne protokoller», et spesialisert språk som din datamaskin må kunne snakke for å kunne bli med i samtalen. Samtidig kunne du bruke hvilken som helst programvare til å lese og skrive e-poster så lenge den snakket den relevante delen av språket. 

Til disse funksjonene trengte man ikke kraftige datamaskiner, tjenestene ble tross alt blitt laget i en tid hvor dagens mobiltelefoner hadde sett ut som supercomputere. I dag kan alle i teorien fortsatt sette opp sin egen e-post- server, men dessverre er det slik at noen veldig store e-post-tilbydere som Google (gmail) og Microsoft (outlook) dominerer markedet. 

En liten hjemmeserver blir fort mistenkeliggjort som en «spammer» og e-postene som blir sendt gjennom den. På PC-en som brukes til å lese og sende e-post ser det enda verre ut. 

For NTNU-ansatte råder Microsoft, som gjennom årene har endret protokollene flere ganger og for hver gang gjort alternativene til outlook mer vanskelige å bruke. På denne måten har Microsoft blitt uunngåelig for NTNU- ansatte, og et hvert forsøk på alternative systemer betyr mer styr, ekstra-arbeid for brukeren, og i noen tilfeller er det rett og slett ikke mulig.

Den samme historien gjelder for lagring av filer, kalendere, diskusjonsfora, chat-tjenester, tekstbehandling og stort sett alt som utgjør vår digitale arbeidsplass. Åpne, desentraliserte standarder har blitt tilsidesatt, og blitt blandet med eller erstattet av standarder utviklet og implementert av bedrifter som etter hvert har blitt de største og og rikeste selskapene i verden.

Det er god butikk å tilby et produkt som folk sliter med å velge bort, det er grunnen til at å eie og kontrollere alle typer infrastruktur alltid har gjort noen utvalgte søkkrike.

Men hva så – er det ikke rimelig at de som tilbyr den beste tjenesten vinner frem?

Dessverre er det ikke så enkelt. Den viktigste grunnen er allerede nevnt: Når man først er fanget i en plattform, oppstår dynamikker som gjør det stadig vanskeligere å bytte. Bedrifter som Google, Microsoft og Apple har blitt mestere i å bygge og forsvare sine «walled gardens», hvor ting passer fint sammen internt men hvor det blir gjort vanskelig å samarbeide på tvers av plattformene.

Lignende teknologimonopol ser vi f.eks. i Kina. En viktig funksjon av å ikke bruke åpne standarder blir dermed å produsere friksjon for alle som vil bytte plattform. Dette gjelder både for sluttbrukerne, men kanskje i enda større grad til de som er ansvarlig for å kjøpe inn og drifte en infrastruktur, som f.eks. NTNUs IT- avdeling. 

En annen grunn for at det ikke er så lett å bytte plattform tilbake til åpne løsninger er at det foregår en skjult krig bak kulissene mellom statlige og ikke-statlige aktører som kjemper om å stjele hverandres data og å ødelegge hverandres tjenester. 

Hovedargumentet til de som selger lukkede tjenester er at det er bare de som kan garantere sikkerheten. Sikkerhetsargumentet har riktignok vært det mest brukte de siste årene og aktører som NTNUs IT- avdeling har vært ivrig å gi kontroll til Microsoft og å slå av åpne protokoller hvis dette betydde at man er juridisk og teknisk trygg. 

Men er det lurt å tilrettelegge for slike monopol i dagens geopolitiske klima – spesielt når teknologi er så integrert i både hverdagsliv, arbeid og helse?

Nå er det slik at de store plattformeierne i Norge er amerikansk-eide. Snowdens avsløringer er mer enn 10 år gammle og ingenting tyder på at amerikanske myndigheter har sluttet å granske all informasjon som flyter gjennom amerikanske servere.

Derimot har en med KI mulighetene til å gjøre om store mengder data til brukbar informasjon mye større. Og Microsoft, Google og Apple, mfl. har gjort klokkeklart at de politisk er 100% på myndighetenes side, og vi gjør oss avhengige av plattformer som kan brukes som politisk pressmiddel av verdens mektigste statsmakt.

Men det digitale oligopolet som vi nå ser i kunnskapsinfrastrukturverden har flere negative sider enn at vi har blitt sårbar i en ny geopolitisk verden: KI presses inn fra alle kanter for å sikre avkastning for investorene og legger beslag på enorme menger naturressurser, og vi blir stadig minnet om at «planned obsolescence» fortsatt er en viktig strategi når NTNU-eide PC-er måtte skrotes kun fordi de ikke lenger kan kjøre den nyeste Windows versjonen. 

Programvare som Microsoft Word er oppblåst og kan så mye mer enn man trenger, som for de aller fleste kunnskapsprodusentene er å lage overskrifter på ulike nivåer, utheve tekst, lage en bibliografi og en innholdsfortegnelse. 

Det er vanskelig å i det hele tatt finne ut hvor mye NTNU betaler for å lisensiere Office-pakken for alle sine ansatte og studenter, men det blir iallfall ikke billigere fremover. 

I tillegg kan man medregne en god del arbeidstimer i å oppgradere og oppdatere utstyr på tvers av organsiasjonen når neste «must» rulles ut. Allerede på 90-tallet tok daværende IT-sjef på NTNU et oppgjør med at «Stadig utskifting av programvare presser NTNU til å være med på innkjøpskarusellen».  

Når de samme funksjonalitetene kan oppnås komfortabelt med en enkel teksteditor som lynraskt kjører på en datamaskin fra året 1998, og uten å utlevere teksten til amerikanske myndigheter, er det mulig å bruke NTNUs millioner annerledes?

Desentraliserte tjenester basert på åpne standarder finnes det haugevis av, og de fleste fungerer minst like bra og bruker mindre ressurser. I en tid med stadig knappere ressurser til universitetene, er denne kostnaden verd prisen når åpne alternativer gjør en (tilnærmet) like god jobb?

Hva kan du så gjøre? Begynn med å lære om alternativene. Det trenger ikke være komplisert – men det hjelper å få litt veiledning og starthjelp. 

Vi har derfor laget en enkel spørreundersøkelse der du kan klikke deg gjennom noen få spørsmål som vil gi oss et bedre inntrykk av hvor skoen trykker. 

Basert på hva du vil endre, har vi lyst til å foreslå noen utgangspunkt til hvordan du kan bruke teknologi annerledes. I tillegg til det individuelle er alt dette selvsagt et systemspørsmål. 

Det er sikkerhetshensyn og juridiske forhold som styrer mye av hva NTNUs IT- avdeling gjør – og takk og pris for det! Her er som sagt gjeldende visdom at bare de store plattformene tilbyr den nødvendige tryggheten. 

At dette krever en oppdatering viser stadig flere universiteter og myndigheter i f.eks. Frankrike, Nederland, Tyskland og Danmark som velger Microsoft bort og går over til åpne alternativer. Her trengs det erfaringsoverføring både internasjonalt men også nasjonalt mellom andre store aktører i Norge, og etter hvert politisk press.

Vi er en liten gruppe av individer, hvor noen er mer og noen er mindre interessert i teknologi, som omfatter bl.a. forskere, studenter og ansatte fra biblioteket som møtes regelmessig for å utvikle tankene som denne ytringen har prøvd å presentere. Gjerne ta kontakt med oss hvis du har lyst å engasjere deg for bedre kunnskapsinfrastrukturer ved NTNU: infrastruktur@kultwiki.net.