Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Du bruker sannsynligvis Microsoft Outlook hver
dag. Outlook er i stadig endring, noen endringer ser du og har blitt vant til,
f.eks. at du kan sende en tommelopp istedenfor et svar, men de fleste endringer
har skjedd bak ryggen din.
Som alle
internett-teknologier, var e-post opprinnelig desentralisert slik at alle som
hadde en datamaskin kunne tilby denne tjenesten, bare de var tilkoblet nettet.
Dette ble muliggjort av såkalte «åpne protokoller», et spesialisert språk som din datamaskin må
kunne snakke for å kunne bli med i samtalen. Samtidig kunne du bruke hvilken
som helst programvare til å lese og skrive e-poster så lenge den snakket den
relevante delen av språket.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
Til disse funksjonene trengte man ikke kraftige
datamaskiner, tjenestene ble tross alt
blitt laget i en tid hvor dagens mobiltelefoner hadde sett ut som
supercomputere. I dag kan alle i teorien fortsatt sette opp sin egen e-post- server, men
dessverre er det slik at noen veldig store e-post-tilbydere som Google (gmail)
og Microsoft (outlook) dominerer markedet.
En liten hjemmeserver blir fort
mistenkeliggjort som en «spammer» og e-postene som blir sendt gjennom den. På PC-en som brukes til å lese og
sende e-post ser det enda verre ut.
For NTNU-ansatte råder Microsoft, som
gjennom årene har endret protokollene flere ganger og for hver gang gjort
alternativene til outlook mer vanskelige å bruke. På denne måten har Microsoft
blitt uunngåelig for NTNU- ansatte, og et hvert forsøk på alternative systemer
betyr mer styr, ekstra-arbeid for brukeren, og i noen tilfeller er det rett og
slett ikke mulig.
Den samme historien gjelder for lagring av
filer, kalendere, diskusjonsfora, chat-tjenester, tekstbehandling og stort sett
alt som utgjør vår digitale arbeidsplass. Åpne, desentraliserte standarder har
blitt tilsidesatt, og blitt blandet med eller erstattet av standarder utviklet
og implementert av bedrifter som etter hvert har blitt de største og og rikeste
selskapene i verden.
Det er god butikk å tilby et produkt som folk sliter med å
velge bort, det er grunnen til at å eie og kontrollere alle typer infrastruktur
alltid har gjort noen utvalgte søkkrike.
Det er god butikk å tilby et produkt som folk sliter med å velge bort
Men hva så – er det ikke rimelig at de som
tilbyr den beste tjenesten vinner frem?
Dessverre er det ikke så enkelt. Den viktigste
grunnen er allerede nevnt: Når man først er fanget i en plattform, oppstår
dynamikker som gjør det stadig vanskeligere å bytte. Bedrifter som Google,
Microsoft og Apple har blitt mestere i å bygge og forsvare sine «walled
gardens», hvor ting passer fint sammen internt men hvor det blir gjort
vanskelig å samarbeide på tvers av plattformene.
Lignende teknologimonopol ser
vi f.eks. i Kina. En viktig funksjon av å ikke bruke åpne standarder blir
dermed å produsere friksjon for alle som vil bytte plattform. Dette gjelder
både for sluttbrukerne, men kanskje i enda større grad til de som er ansvarlig
for å kjøpe inn og drifte en infrastruktur, som f.eks. NTNUs IT- avdeling.
En
annen grunn for at det ikke er så lett å bytte plattform tilbake til åpne
løsninger er at det foregår en skjult krig bak kulissene mellom statlige
og ikke-statlige aktører som kjemper om
å stjele hverandres data og å ødelegge hverandres tjenester.
Hovedargumentet
til de som selger lukkede tjenester er at det er bare de som kan garantere
sikkerheten. Sikkerhetsargumentet har riktignok vært det mest brukte de siste
årene og aktører som NTNUs IT- avdeling har vært ivrig å gi kontroll til
Microsoft og å slå av åpne protokoller hvis dette betydde at man er juridisk og
teknisk trygg.
Men er det lurt å tilrettelegge for slike monopol i dagens
geopolitiske klima – spesielt når teknologi er så integrert i både hverdagsliv,
arbeid og helse?
Nå er det slik at de store plattformeierne i
Norge er amerikansk-eide. Snowdens avsløringer er mer enn 10 år gammle og
ingenting tyder på at amerikanske myndigheter har sluttet å granske all
informasjon som flyter gjennom amerikanske servere.
Derimot har en med KI mulighetene til å gjøre om store mengder data til brukbar informasjon mye
større. Og Microsoft, Google og Apple, mfl. har gjort klokkeklart at de
politisk er 100% på myndighetenes side, og vi gjør oss avhengige av plattformer
som kan brukes som politisk pressmiddel av verdens mektigste statsmakt.
Men det digitale oligopolet som vi nå ser i
kunnskapsinfrastrukturverden har flere negative sider enn at vi har blitt
sårbar i en ny geopolitisk verden: KI presses inn fra alle kanter for å sikre
avkastning for investorene og legger beslag på enorme menger naturressurser, og
vi blir stadig minnet om at «planned obsolescence» fortsatt er en viktig
strategi når NTNU-eide PC-er måtte skrotes kun fordi de ikke lenger kan kjøre
den nyeste Windows versjonen.
Programvare som Microsoft Word er oppblåst og kan
så mye mer enn man trenger, som for de aller fleste kunnskapsprodusentene er å
lage overskrifter på ulike nivåer, utheve tekst, lage en bibliografi og en
innholdsfortegnelse.
Det er vanskelig å i det hele tatt finne ut hvor mye NTNU
betaler for å lisensiere Office-pakken for alle sine ansatte og studenter, men
det blir iallfall ikke billigere fremover.
I tillegg kan man medregne en god del arbeidstimer i å oppgradere og oppdatere
utstyr på tvers av organsiasjonen når neste «must» rulles ut. Allerede på
90-tallet tok daværende IT-sjef på NTNU et oppgjør med at «Stadig utskifting av
programvare presser NTNU til å være med på innkjøpskarusellen».
Når de samme funksjonalitetene kan oppnås
komfortabelt med en enkel teksteditor som lynraskt kjører på en datamaskin
fra året 1998, og uten å utlevere teksten til amerikanske myndigheter, er
det mulig å bruke NTNUs millioner annerledes?
Desentraliserte tjenester basert
på åpne standarder finnes det haugevis av, og de fleste fungerer minst like bra og
bruker mindre ressurser. I en tid med stadig knappere ressurser til
universitetene, er denne kostnaden verd prisen når åpne alternativer gjør en
(tilnærmet) like god jobb?
Hva kan du så gjøre? Begynn med å lære om alternativene.
Det trenger ikke være komplisert – men det hjelper å få litt veiledning og
starthjelp.
Vi har derfor laget en enkel spørreundersøkelse der du kan klikke
deg gjennom noen få spørsmål som vil gi oss et bedre inntrykk av hvor skoen
trykker.
Basert på hva du vil
endre, har vi lyst til å foreslå noen utgangspunkt til hvordan du kan bruke
teknologi annerledes. I tillegg til det individuelle er alt dette selvsagt et
systemspørsmål.
Det er sikkerhetshensyn og juridiske forhold som styrer mye av
hva NTNUs IT- avdeling gjør – og takk og pris for det! Her er som sagt gjeldende
visdom at bare de store plattformene tilbyr den nødvendige tryggheten.
At dette
krever en oppdatering viser stadig flere universiteter og myndigheter i f.eks.
Frankrike, Nederland, Tyskland og Danmark som velger Microsoft bort og går over
til åpne alternativer. Her trengs det erfaringsoverføring både internasjonalt
men også nasjonalt mellom andre store aktører i Norge, og etter hvert politisk
press.
Vi er en liten gruppe av individer, hvor noen
er mer og noen er mindre interessert i teknologi, som omfatter bl.a. forskere,
studenter og ansatte fra biblioteket som møtes regelmessig for å utvikle
tankene som denne ytringen har prøvd å presentere. Gjerne ta kontakt med oss
hvis du har lyst å engasjere deg for bedre kunnskapsinfrastrukturer ved NTNU:
infrastruktur@kultwiki.net.