«Jeg står her fordi jeg føler jeg hjelper mitt folk»

- Noen går bare forbi, noen smiler, noen spør hvorfor, og noen gir bare blaffen. Sivilingeniørstudent Khaled Bastami (24) står på den siste ukas mest omtalte stand og deler ut flygeblad om at NTNU bidrar til folkerettsbrudd.

På løpesedlene Khaled Bastami tilbyr forbipasserende står det: ”Om NTNU skal beholde sin etiske integritet og unngå å bidra til Israels folkerettsbrudd, må de avvise samarbeid med Israel”.
Publisert Sist oppdatert
Kjenner blokaden på kroppen. Khaled Bastani er født i Gaza. Moren og en eldre bror bor der fremdeles. Selv forlot han flyktningeleiren etter krigen i 2009. På grunn av blokaden har han ikke sett moren sin på fire år.
På stand i kroken. Sammen med Palestinakomiteens Peder Martin Lysestøl har Khaled Bastami fått tildelt plass for banner og et lite bord i en krok utenfor heisen i Realfagsbygget.

- Vi må vise fram at vi ikke er enige i det NTNU gjør i denne saken. Å åpne for samarbeid med Israel vil bidra til at det palestinske folket bare blir enda mer undertrykt og fratas ressurser, sier Khaled Bastami.

"Denne saken" er at den 11. september drar en norsk delegasjon med Olje- og energiminister Tord Lien i spissen på en omstridt reise til Israel. Forskere fra NTNU deltar også i følget, og universitetet vurderer å inngå forskningssamarbeid med israelske universiteter om olje og energi.

LES OGSÅ: NTNU vurderer oljesamarbeid med israelske oljeforskere

Etter først å ha blitt nektet å stå på stand, snudde NTNU og lot Palestinakomiteen slippe til for å protestere mot det mulige samarbeidet. Sammen med Peder Martin Lysestøl har Bastami fått plass til komitéens banner, det palestinske flagget og et lite bord i en krok utenfor heisen i Realfagsbygget.

 NTNU bør avvise samarbeid med Israel

På løpesedlene de tilbyr forbipasserende, står det: ”Om NTNU skal beholde sin etiske integritet og unngå å bidra til Israels folkerettsbrudd, må de avvise samarbeid med Israel”.

- Jeg deltar alltid. Når jeg står her, føler jeg at jeg hjelper folket og landet mitt, sier masterstudenten, som går siste året på konstruksjonsteknikk.

Han er født i Gaza, moren og en eldre bror bor der fremdeles. Selv forlot han flyktningleiren etter krigen i 2009. Han har tatt bachelor ved Høgskolen i Østfold. På grunn av blokaden har han ikke sett moren sin på fire år.

- Jeg har mistet så mange nære venner og familie i de siste krigene, sier 24-åringen, som gjerne hadde sett at flere medstudenter ved NTNU kunne engasjert seg politisk.

Betent israelsk oljevirksomhet

Israels største gassfelt til havs, Leviathan, kan gjøre landet selvforsynt med gass de neste hundre årene, ifølge Aftenposten. Antatt produksjonsstart er 2018 eller 2019. Dette prosjektet er svært omstridt i Libanon, som hevder at feltet strekker seg inn på libanesisk farvann, og som derfor gjør krav på en del av havområdene.

I 2013 åpnet Israel for oljeutvinning på Golanhøydene. Området ble okkupert fra Syria i 1967, og okkupasjonen er ikke anerkjent verken av USA, FN eller verdenssamfunnet. Israels oljeboring vil derfor foregå på okkupert område. Syria har protestert, og det syriske nyhetsbyrået SANA anklager Israel for å stjele olje fra Syria.

Kan tømme reserver under Vestbredden

- Mesteparten av oljen som vil bli tatt ut finnes i okkuperte områder som tilhører palestinerne. Vi kan ikke la være å gjøre noe. Vi må reflektere over dette, vi må reagere, sier Khaled Bastami.

Israel utvinner også olje tett opp til grensa til Vestbredden. «Gjennom å videreføre sin utvinning av olje fra områdene i den grønne linjen kan Israel steg for steg tømme reservoar som ligger under Vestbredden, uten at palestinerne får nyte godt av naturressursene. Fortsatt uavklarte grenser på land og i havet vil bidra til en slik utvikling», skriver Norad i en rapport etter et besøk i området i 2012.

Ifølge BBC blir også Israel anklaget for å ha hindret palestinerne i å utvinne gass fra de store feltene utenfor Gaza.

NTNU bør reflektere over samarbeidet

- Mange av de som går her, aner ikke hva samarbeidet med Israel innebærer, sier han.

- Hva mener du om at NTNU sier de bare følger gjeldende norsk utenrikspolitikk, og ikke blander politikk og forskning?

- Respekten for lover og regler gjelder så lenge man ikke krenker andres frihet. NTNU bør reflektere over dette samarbeidet. Om palestinerne selv fikk mulighet til å ta oljen ut av egne områder, ville det være til stor hjelp på veien til å klare oss selv, sier han.

Løpesedlene går unna, selv om noen også takker nei. På de opptrykte arkene står det at NTNU kommer i konflikt med sine etiske retningslinjer ved å bidra til Israels folkerettsbrudd.

- Retningslinjene sier at forskere ved NTNU må gjøre sine egne vurderinger av hva som er etisk riktig. Folk har et ansvar. De bør vite at Israel okkuperer nesten hele Palestina, og at ingen andre land kan måle seg i antall brudd på folkeretten. Ett av universitetene, som skal besøkes, Technion, er dessuten nært knyttet til det israelske forsvaret, sier Lysestøl.

- Hjelper det å stå på stand?

- Vi skal stå her på mandag og tirsdag også. I morgen lørdag står vi i midtbyen, og torsdag i neste uke holder vi et åpent møte i Folkets Hus om saken. Så ja, samlet sett, så hjelper det.

LES MER: Forsvarer NTNUs oljesamarbeid med Israel

LES OGSÅ: Som å vise langfingeren til forskningsetikken
LES OGSÅ: Ikke bidra til å styrke den israelske okkupasjonsstaten
LES OGSÅ: Forskningsetikk og Israel-samarbeid