Koreman sier farvel til toppstyrt ledelse

Det sier professor Jacques Koreman, tidligere instituttleder ved Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier, nå ”menig” professor ved Institutt for språk og litteratur, som er navnet på det fusjonerte språkinstituttet på Dragvoll. Han har doktorgrad i fonetikk fra Katholieke Universitet i Nijmegen i Nederland, og kom til NTNU i 2006, etter å ha forsket og undervist ved Universität des Saarlandes i Tyskland i 13 år. Fra første januar 2016 trer han inn i åremålsstilling som dekan ved Fakultet for humaniora og pedagogikk, Universitetet i Agder.

Professor Koreman har ytret seg kritisk mot deler av fusjonsprosessen. Når vi spør ham om i hvilken grad han søker seg vekk fra NTNU, i forhold til å søke seg til Universitetet i Agder, er han klar på at det er dekanstillingen der som trekker.

- Jeg trives utmerket som forsker ved NTNU, med kolleger og studenter her. Jeg kommer til å opprettholde et forskningssamarbeid her med pågående prosjekter, poengterer han.

NPM er top-down

Men:

- Det er ingen tvil om at NTNU beveger seg i retning av New Public Management. Jeg oppfatter meg selv som en utpreget faglig leder, og det passer ikke med lederfunksjonen ved NTNU, mener Koreman.

- Hvordan oppfatter du faglig ledelse, til forskjell fra ledelse under et NPM-regime?

- En faglig leder er opptatt av å lytte til ansatte, ta deres synspunkter og behov, se sammenhengene mellom deres interesser og samle den til en strategi for så å føre dem videre opp i systemet. New Public Management foreskriver top-down ledelse. En NPM-leder iverksetter toppledernes befalinger, og jeg mener denne ledelsesformen ikke fungerer godt i et akademisk miljø, sier Koreman sier Koreman.

Selv kopler han denne ledelsesformen til fusjonsprosessen som har pågått. Etter som NTNU vokser, øker avstanden mellom toppledelsen og den menige vitenskapelig ansatte, og faglig ledelse fortrenges av administrativ ledelse.

Koreman er hjertens enig med professorkollega og styremedlem Bjarne Foss, som advarer om at universitetsdemokratiet ved NTNU er i fare.

Særlig der han skriver at ” Min empiri tilsier […] at høringsprosesser har en begrenset innflytelse.” At rektoratet sender forslag ut på uforpliktende høringer er ingen er erstatning for reell medvirkning, som bør bære mulighet til påvirking i seg, slår Koreman fast.

Ledelsen lytter ikke

- Er det mange kritiske stemmer å høre ved NTNU?

- Mitt inntrykk er at kritikken er i ferd med å forstumme, og jeg tror årsaken er ledelsen ikke lytter. Man kan godt ytre seg kritisk til ting som skjer, både i Universitetsavisa og andre steder – men man møtes med taushet. Det er sjelden at ledelsen gir respons på kritikk. Da skjønner folk etter hvert at det er liten vits i å komme med synspunkter.

Koreman var kritisk til fusjonen da den ble vedtatt, og han er fremdeles skeptisk. Han er åpen for at det fins interessante forskningsmiljø å samarbeide med ved de innfusjonerende høgskolene, og han er selv i dialog med HiST for å kunne tilby bedre undervisning ved det nye NTNU, også i samarbeid med Universitetet i Agder. Men prosessen har vært treg, fordi organisering av NTNU tar hele ledelsens oppmerksomhet. Det er viktig at faglige prosesser ikke mister sitt momentum. Han tviler om fordelene ved fusjon vil oppveie ulempene, og mener mange fordeler kunne blitt oppnådd uten en fusjon og byråkratiseringen denne medfører.

Der har du svaret

Universitetet i Agder er et lite universitet, noe han poengterer flere ganger i løpet av samtalen. Det er også et universitet som valgte å si nei til noen form for fusjon, i motsetning til NTNU, som ledet an i fusjonsgaloppen. Derfor håper jeg at Universitetet i Agder kan ha et sterkere faglig fokus.

- Så da spør jeg deg igjen: I hvilken grad søker du deg bort fra NTNU?

- Jeg trives som sagt utmerket som forsker ved NTNU. Men mine lederambisjoner passer ikke ved NTNU: jeg ønsker å være en faglig leder. Så der har du vel svaret ditt.