Iranersaken:

Tapte søksmålet mot staten

De to iranske NTNU-stipendiatene nådde ikke frem med sitt søksmål for å få oppholdstillatelse i Norge. Nå anker de saken.

Hamideh Kaffash og Shahin Akbarnejad tapte søksmålet mot Utlendingsnemda, men vil anke saken.
Publisert Sist oppdatert

- Oslo tingrett setter en helt ny standard for å nekte iranere muligheten til studere tekniske fag. Dette er helt ukjent i internasjonal praksis, og noe som åpenbart ikke var tiltenkt verken av FN eller EU. Dommen representerer et soleklart brudd med den praksis som har vært fulgt internasjonalt når det gjelder sanksjoner mot Iran, og kan derfor ikke bli stående, skriver advokat Brynjulf Risnes i en epost.

Han representerer Hamideh Kaffash og forteller at både hun og Shahin Akbarnejad vil anke dommen.

Reagerer på regelbruk

Risnes reagerer på at det er brukt en regel i EU-regelverket som aldri tidligere har blitt brukt til å begrunne sanksjoner mot Iran – den såkalte 7B-listen.

- Dette dreier seg i realiteten om de økonomiske sanksjonene mot Iran, og har ingenting med atomprogrammet å gjøre. Når retten på denne måten bruker en regel som gjelder økonomiske sanksjoner til å begrunne sanksjoner overfor Irans atomprogram, innebærer det i realiteten at ingen iranske studenter vil kunne arbeide med programmer knyttet til metaller noe sted i verden. Det har naturligvis aldri vært meningen.

Retten legger blant annet seksjonsleder Arne Christian Haugstøyl i PST sitt vitnemål til grunn for dette. Han fortalte retten at sanksjonene mot Iran har ført til at landet i større grad trenger egen metallurgisk kompetanse på doktorgradsnivå for å komme videre med sitt atomprogram.

Metallurgi er det overordnede fagfeltet for både Hamideh Kaffash og Shahin Akbarnejad.

LES OGSÅ: Dette handler de hemmelige bevisene om
LES OGSÅ: Kan få kjemperegning om de taper saken
LES OGSÅ: Tør ikke ansette iranere

Mener doktorgradene har betydning for Iran

I dommen fra Oslo tingrett presiseres det at rettens prøving skal bygge på situasjonen i aslagstidspunktet. Derfor tas ikke forhandlingene mellom de faste medlemmene i sikkerhetsrådet (USA, Kina, Russland, Frankrike og Storbritannia + Tyskland), og Iran med mulig opphevelse av sanksjonene, til følge.

Kaffash forsker på om bruk av naturgass i produksjon av ferromangan kan redusere CO2-utslippene. Dette vil ha betydning for Irans forsyningssikkerhet, ifølge dommen. Det vises også til at ferromangan står på UDs vareliste II, og at forskningen dermed omfattes av utlendingsforskriftens paragraf 6-35.

Tingretten mener også at Akbarnejads forskningsprosjekt har betydning for Irans forsyningssikkerhet. Han forsker på filtrering av aluminium. I dommen vises det til at aluminium brukes militært, blant annet til missiler og i sentrifugene man benytter til anriking av uran.

LES OGSÅ: Mener kunnskapen kan benyttes til å effektivisere atomvåpenproduksjon
LES OGSÅ: PST mener Norge ikke er strengere enn andre land

De to NTNU-professorene Merete Tangstad og Ragnhild Aune er iranernes veiledere på NTNU. De forklarte i sine vitnemål at kunnskapen man tilegner seg på doktorgradsprogrammet blir publisert, og er offentlig tilgjengelig. Etter domstolens syn må imidlertid kunnskapen man tilegner seg i løpet av et doktorgradsløp forutsettes å gi betydlig kompetanse utover det som er allment tilgjengelig i rettslig forstand.

LES OGSÅ: NTNU-professorer beskyldt for overspilling i rettssaken

Retten er uenig med NTNU-professorer

Tangstad og Aune var også krystallklare på at doktorgradsprosjektene må klassifiseres som grunnforskning. Dette er ikke retten enig i. Her legges den såkalte Frascati-manualen fra OECD til grunn, og i retten mener at det er snakk om anvendt forskning da forskningen går ut på forbedring og modernisering av produksjonsprosesser som allerede skjer kommersielt.

Et annet punkt i søksmålet var at det hadde skjedd ulovlig forskjellsbehandling. Dette på grunn av at Hamideh Kaffash og Babak Khalaghi hadde tilnærmet like doktorgradsprosjekter på NTNU, og at Khalaghi fikk oppholdstillatelse, mens Kaffash fikk avslag. Retten mener det var saklig grunn for å behandle sakene annerledes. Begrunnelsen for dette er hemmelighetsstemplet.

Selv om tingretten avviser alle punkter i søksmålet, sier retten seg enig med seniorforsker Sverre Lodgaard i NUPI i at saksbehandlingen og avslagene i en rekke tilsvarende saker med iranske forskere fremstår som svært summariske, og mener UNE kunne ha gitt både Kaffash og Akbarnejad en mer utfyllende begrunnelse da de fikk avslag om oppholdstillatelse. Den mangelfulle begrunnelsen, og at deler av bevisene er graderte, har gjort det umulig å få full oversikt over risikoen ved å ta saken til retten. Derfor slipper de to iranerne å betale statens saksomkostninger.

BAKGRUNN:

LES OGSÅ: 54 personer fanget av spionfilter
LES OGSÅ: PST mistenker organisert forskerjuks fra Iran
LES OGSÅ: Ventet fire måneder - fikk nok et avslag
LES OGSÅ: UD: - Studenter kan lage kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen
LES OGSÅ: - Kunnskap er det samme som håndfast teknologi
LES OGSÅ: - Norge bør være sistevalg for iranere
LES OGSÅ: 234 åpnet lommeboken
LES OGSÅ: - Dette føles helt fantastisk
LES OGSÅ: Iranske politikertopper hamrer løs mot Norge