NSOs landsmøte:

Også studentmenn prater mer enn kvinner

- Vi kan ikke overlate debattarenaen til menn, hverken på Dagsrevyen, talerstolen eller på studentmøter, sier språkviter Helene Uri.
De siste årene har Helene Uri jobbet med et prosjekt om kjønn og språk, hvor hun har kommet fram til at dobbelt så mange menn enn kvinner tar ordet i de fleste sammenhenger. Det gjelder taletid på en talerstol, representasjon i aviser eller antall menn som vinner litterære priser. 
        
            (Foto: Berit Roald / NTB scanpix)

De siste årene har Helene Uri jobbet med et prosjekt om kjønn og språk, hvor hun har kommet fram til at dobbelt så mange menn enn kvinner tar ordet i de fleste sammenhenger. Det gjelder taletid på en talerstol, representasjon i aviser eller antall menn som vinner litterære priser.  Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Under landsmøtet til Norsk studentorganisasjon i april stod menn på talerstolen totalt 628 ganger. Det utgjør nærmere 63 prosent av antallet som gikk opp på scenen, mens kvinneandelen var 37 prosent. Menn har både flere innlegg og replikker, og taletiden er nesten dobbelt så lang som kvinnenes. Hvordan har det seg at menn fortsatt dominerer debatten?

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Historisk landsmøte for NSO

Ikke overrasket over statistikken

– I den offentlige sfære er det liten tvil: kvinner sier minst, forteller forfatter og språkviter Helene Uri.

Uri har blant annet skrevet boka Hvem sa hva? og er ikke overrasket over statistikken. Den bekrefter tallene hun selv har funnet. De siste årene har hun jobbet med et prosjekt om kjønn og språk, hvor hun har kommet fram til at dobbelt så mange menn enn kvinner tar ordet i de fleste sammenhenger, enten om det gjelder taletid på en talerstol, representasjon i aviser eller antall menn som vinner litterære priser.

– Hvorfor tar menn oftere ordet i slike settinger?

– Det har å gjøre med de kommunikative rollene vi er sosialisert inn i. Jeg tror mange kvinner kvier seg for å gå inn i en foredragsrolle. Den typiske kvinnerollen i en samtale er én som støtter oppunder det den andre parten sier, mens den typiske mannsrollen er det monologiske. «La meg fortelle deg mitt perspektiv», for å sette det på spissen.

Ikke bare NSO

– Det er en gjennomgående trend i akademia at det i hovedsak er menn som tar ordet i større fora, og det er ikke overraskende at landsmøtet til NSO gjenspeiler dette, sier påtroppende NSO-leder Marte Øien.

Påtroppende leder Marte Øien på talerstolen under NSOs landsmøte i år. 
        
            (Foto: Helene Mariussen)

Påtroppende leder Marte Øien på talerstolen under NSOs landsmøte i år.  Foto: Helene Mariussen

 

Til Universitetsavisa sier avtroppende leder, Håkon Randgaard Mikalsen, at dette er et kompleks problem som man ser tendenser til i mange organisasjoner, ikke bare NSO.

– Vi ønsker at det som blir sagt på talerstolen skal representere delegatene i salen. Hvis vi ser at det systematisk er slik at menn tar ordet mer enn kvinner, tilsier det at vi mister en viktig del av mangfoldet på talerstolen. Kjønnsmangfold er kjempeviktig, og det skal vi fortsette å jobbe med, sier han.

Gjentar menn seg selv?

Universitetsavisa har fått tilgang på kjønnsstatistikken på talerstolen for de fem siste årene ved NSOs landsmøter.

I 2017 var det totalt 64 prosent menn og 36 prosent kvinner på talerstolen, mens i 2016 var antallet menn 60 prosent og kvinner var 40 prosent. 2015 skiller seg ikke mye fra resten av statistikken, hvor 69 prosent av de som gikk opp på scenen var menn, mens 31 prosent var kvinner. Andelen kvinner på talerstolen ligger dermed som regel mellom 30-40 prosent.

I 2015 og 2016 bruker menn over dobbelt så lang tid på sine innlegg og kommentarer enn kvinnene.

Så hva betyr dette? Er kvinner mer konsise og kortere i sine formuleringer, mens menn gjentar seg selv?

– Når menn får ordet snakker de lenger og ofte hyppigere enn kvinner, sier Uri.

Én historie går spesielt igjen i intervjuene hun har hatt med kvinner. De sitter på et møte og kommer med et innspill som blir mer eller mindre ignorert. Så gjentar en mann det samme poenget og forsamlingen syns han kommer med et godt forslag, sier Uri.

LES OGSÅ: Kvinner starter senere med vitenskapelig produksjon

LES OGSÅ: Flere kvinner tar høyere utdanning, men menn styrer fortsatt akademia

Lav bevissthet

Uri påpeker at representasjonen vi er oppdratt med, har en påvirkning: vi er generelt vant til å se menn snakke mer, og dermed reagerer vi ikke når menn prater mer enn kvinner. For eksempel ble det gjort en undersøkelse i Hollywood som viste at om det var mer enn 17 prosent kvinnelig representasjon i folkemengder på film, føler publikum at det vrimler av damer.

Vi er dermed vant til at kvinner er underrepresentert i mange sammenhenger, ikke bare på film, men i aviser, politikk og mest sannsynlig i bokhylla hjemme hos den gjennomsnittlige nordmannen.

– Jeg tror det har noe å gjøre med en nokså lav bevissthet rundt kjønn og deltagelse. Vi er så overbevist om at vi har likestilling i Norge, at vi ikke greier å tro på at vi ikke har «kommet lenger».

Bedre enn fjoråret

Tallene fra årets NSOs landsmøte viser ikke kun håpløshet. Faktum er at kvinners engasjement på talerstolen er nesten doblet fra fjoråret. Under landsmøtet i 2018 var guttenes taletid på til sammen seks timer, mens kvinnenes taleandel tilsvarte en og en halv time. Dessuten var bare litt over 21 prosent av initiativtakerne på talerstolen kvinner. Det var Khrono som først påpekte statistikken som viser en økning på 16 prosent.

Øien påpeker at det er positivt at tallene for 2019 viser en økningen i andelen kvinner som hever røsten på talerstolen.

– Det er svært gledelig å se at kjønnsstatistikken på talerstolen er langt bedre i år enn den var i fjor. Det betyr likevel ikke at vi skal se på det som et hvileskjær, mangfold i alle aspekter er fortsatt noe vi skal arbeide med, sier hun.

Vil bevisstgjøre

Under landsmøtet publiserte NSO kjønnsstatistikk for talerstolen fortløpende på sitt Facebook-arrangement. Øien og Mikalsen tror det er en sunn bevisstgjøring.

– Når vi så at det var et fåtall kvinner som tok ordet fra talerstolen i fjor, har det vært naturlig for oss å se nærmere på hva det kommer av, og forsøke å legge til rette for at flere aktivt tar del i diskusjonene fra talerstolen, derav har det vært et økt fokus på antall kvinner på talerstolen i år. Det er viktig å understreke at fokuset om kjønn på talerstolen ikke var ment som kritikk av kvinner som ikke tok ordet. Vi ønsket å bevisstgjøre menn som hadde vært på talerstolen flere ganger om å tenke seg bedre om før de tok ordet på nytt, sier Øien.

– Vi er ikke i mål, og det tar tid å endre en organisasjonskultur. Jeg tror statistikken er en sunn bevisstgjøring, sier Mikalsen.

Håkon Randgaard Mikalsen 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Håkon Randgaard Mikalsen  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

 

– Det siste året har vi også jobbet aktivt med talekurs hvor målet er å få folk til å føle seg trygge i å stå foran mange mennesker. Vi har også mange dyktige delegasjonsledere som har vært bevisst tematikken. Det er god støtte innad i gruppene. Når noen aktivt støtter, både i forkant med formulering av innlegg og tilbakemelding etter talerstolen, hjelper det flere å bli tryggere, sier han.

LES OGSÅ: Nesten ingen kvinner utdanner seg på bass, gitar og trommer

LES OGSÅ: Ubehaget kvinenr kjenner i møtet med "gutteklubbene"

LES OGSÅ: Utdanningsgapet mellom kvinenr og menn øker

Reagerte på Twitter

Publiseringen av kjønnsstatistikk fikk noen studenter til å reagere på Twitter.

«Hva er poenget med å fronte hvor mange menn som er oppe på talerstolen på rad? For å tydeliggjøre forskjellene? Uavhengig av det, så er det politikken som fremmes på talerstolen som er viktig, ikke hvilket kjønn som er oppe», skriver Cathrine J. Sønvinsen.

Uri mener det er både naivt, men også vanskelig å være uenig i.

– Dette er realpolitikk. Det handler om å telle og påpeke når en gruppe er kraftig underrepresentert. Dette er klart et samfunnsproblem. Vi kan ikke overlate debattarenaen til menn, hverken på Dagsrevyen, talerstolen eller på møter.

– Det er vanskelig å argumentere mot at innholdet teller mest, men blir også for enkelt, mener Uri.

Må oppmuntre

Forskning viser at om en kvinne stiller det første spørsmålet i en forsamling, øker sannsynligheten for at flere kvinner stiller spørsmål, forteller Uri.

– Dermed må man oppmuntre damer til å ta ordet og fremheve hverandre. Man bør gi hverandre verbal støtte og referere til andre kvinner.

Undersøkelser hun har gjort viser at menn velger menn: om man skal velge tre favorittforfattere velger menn kun mannlige forfattere, mens kvinner velger forfattere av begge kjønn.

– Jeg syns det er overraskende lav bevisstgjøring rundt dette, spesielt rundt kjønnet språk, sier Uri.

Skal gjenspeile medlemmene

– Vi må fortsette å kartlegge hva årsaken er til at kjønnsstatistikken vår viser så markante forskjeller mellom kjønnene, og fortsette med tiltak for å redusere de opplevde barrierene som medfører at statistikken er slik den er. Det er viktig at alle opplever at det er trygt å ytre seg i alle ledd av organisasjonen, sier Øien.

Øien var selv på talerstolen under årets landsmøte, og mener at mangfold og kjønnsbalanse er viktig for styringsevnen til enhver organisasjon. Hun tror en jevnere kjønnsfordeling på talerstolen vil gi en bedre gjenspeiling av medlemsmassens meninger.

– Det er viktig for oss at alle opplever en likeverdig del i det demokratiet NSO som organisasjon er, uavhengig av kjønn, legning, sosioøkonomisk bakgrunn, religiøs tilhørighet med mer, sier hun.

– Er det mulig å få til 50/50?

– Ja, det mener jeg. Nå vil det naturligvis variere litt fra år til år hvordan fordelingen mellom kjønnene er blant delegatene og andre med talerett på landsmøte, så noe svingninger vil vi nok se, men å få til en fordeling som er nærmere 50/50 ser jeg på som fullt oppnåelig.

Bekymret over mediestormen

Cathrine J. Sønvisen, som tweetet under landsmøtet, mener at det under fjorårets landsmøte ble en mediestorm rundt kjønnsstatestikken på talerstolen og at dette tok fokuset bort fra selve politikken. Det syns hun var synd,  og derfor publiserte hun tweeten.

– Jeg er absolutt ikke uenig i at kjønnsstatistikken bør belyses, men jeg reagerer på måten media omtalte sakene i fjor og hyppigheten av de, sier hun.

Det som ble skrevet da var ikke en oppfordring til kvinner, kun en påpeking av at det er store kjønnsforskjeller på talerstolen, noe som var synd, mener Sønvisen.

– Det er viktig å påpeke kjønnsstatistikken, men det finnes andre måter å gjøre det på enn å publisere utallige artikler i medier. Det var en risiko for at politikken skulle bli undergravd igjen. Hovedpoenget er at politikken som blir debattert og vedtatt skal ha hovedfokus, ikke hvilket kjønn som er på talerstolen, sier hun.

Under landsmøte stod Sønvisen på talerstolen mange ganger – en kontrast til fjoråret hvor hun bare gikk opp én gang.

– Jeg var ny i studentpolitikken, og hadde ikke like mange formeninger om alt. I år hadde jeg vært studentleder og fått mer kompetanse på feltet. Dermed var det mer naturlig å ta til ordet i sakene jeg anså som relevante. I år hadde jeg faktisk en politisk mening i det som ble diskutert og tok derfor til ordet, ikke fordi jeg er kvinne.

Sønvisen merket at når hun var tidlig med å engasjere seg i debatten, fulgte flere kvinner etter. Hun snakket også med flere kvinner og oppmuntret dem til å ta ordet på talerstolen, og er enig med Uri at det har en stor påvirkning at flere kvinne tar ordet.

– Men det er jo en litt fascinerende vinkling å bli omtalt som naiv når man faktisk tar til ordet og ytrer seg på Twitter. Man kan jo spørre seg om en mann hadde blitt kaldt det samme, med samme ytring, sier hun.

LES OGSÅ: Andelen kvinnelige professorer øker

LES OGSå: Den usynlig motbakken

LES OGSÅ: NTNU-duo vant studentenes stemme

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Forskningssenter ved NTNU får status som senter for miljøvennlig energi

To forskningssentre ved NTNU i Trondheim og Universitetet i Oslo er tildelt 200 millioner kroner fra Norges forskningsråd.

Ytring:

Vi trenger Bodø, og Bodø trenger oss, men vi trenger ikke Nord universitet

Universitetet i Tromsø greier det Nord universitet ikke klarer. Kommuner, næringsliv og regionråd på Helgeland bør heller samarbeide med UiT.

ABE-reformen:

Konsulenter mener NTNU kan kutte 364 årsverk

NTNUs budsjett vil trolig bli redusert med en halv milliard kroner de neste ti årene. Konsulentselskapet EY har lagt en plan for hvordan NTNU kan hente ut gevinst på opp mot to milliarder kroner.

Regjeringen sier nei til å undersøke studenters levekår

De fire regjeringspartiene avviser et forslag fra Arbeiderpartiet om å gjøre en ny levekårsundersøkelse blant studenter.