Kvinner starter senere med vitenskapelig produksjon

Det er en etablert sannhet at mannlige forskere publiserer omtrent en halv gang mer enn deres kvinnelige kolleger. Forklaringen er dels at kvinner er mindre prestasjonsorienterte, prioriterer andre verdier ved det akademiske livet, tar færre sjanser i forskningen sin, eller de er mer perfeksjonistiske.

Stemmer dette?

Spesialrådgiver Lynn P. Nygaard ved PRIO Fredsforskningsinstituttet skriver nå på sin doktorgrad om kvinners vei til professoratet. Sammen med Karim Bahgat lagde hun studien «What’s in a number? How (and why) measuring research productivity in different ways changes the gender gap» i fjor. Studien ser på i hvilken grad stilling, publiseringsform, medforfatterskap eller fagbakgrunn virker inn på kjønnsgapet i forskningsproduktiviteten.

LES OGSÅ: Andelen kvinnelige professorer øker

LES OGSÅ: Likestilling ved akademia: Den usynlige motbakken

Forskerne tok for seg 91 forfatterskap og 879 publikasjoner fordelt over fem år.

Publiserer oftere i bøker

Når forskerne bare målte artikler fra tidsskrift, og ikke tok hensyn til stilling eller fagbakgrunn, publiserte menn femti prosent mer enn kvinner. Denne forskjellen forsvant imidlertid nesten helt når man tok høyde for bøker, bokkapittel, samt fraksjonaliserte for medforfatterskap, i tillegg til stilling og fagbakgrunn. Kvinner publiserer oftere i form av bokkapittel, noe som ikke teller med når antall vitenskapelige artikler summeres.

Fraksjonalisering betyr at man deler opp publiseringspoengene i brøker som fordeles mellom medforfatterne, i stedet for å gi alle poengene til én forfatter.

Ikke med i nettverk

Nygaards og Bahgats studie tok primært for seg samfunnsvitenskapelige fag. Om man sammenlikner med teknologi og naturvitenskapene, de såkalte Stem-fagene, kommer noen tydelige forskjeller frem: Innen stem-fag er det vanligere med sampublisering, samt at kvantitativ metode er langt vanligere. Dette går sammen med en kjent kjønnsforskjell, hvor kvinner tenderer til å levere kvalitativ forskning, og publisere alene, gjerne i form av bokkapitler, mens menn sampubliserer kvantitativt i form av papers.

En annen viktig forklaring til stor kjønnsforskjell når det gjelder publisering innen stem-fagene, ligger antakelig for en vesentlig del i at kvinner ikke er med i de forskningsnettverkene som genererer søknader om forskningsprosjekter, sier Nygaard.

Sitter og filer på artikler

Stemmer det at kvinner publiserer mindre enn menn, i allmennhet?

- Generelt kan vi si at kvinnelige forskere kommer senere i gang med sin vitenskapelige produksjon enn menn, men når de først kommer i gang så kan de ha en høyere vitenskapelig produksjon, sier Nygaard.

- Er det fordi kvinner er hjemme med barn?

- I noen grad er nok det en forklaring, men det kan også synes som om kvinner er mer perfeksjonistiske enn menn, og sitter lengre og filer på artiklene. Uansett ser man en tendens til at når man kommer i gang, øker man på, mens for menns vedkommende er det en tendens til at når man er blitt professor så dabber man av, sier Nygaard.

Akademisk husarbeid

Hun viser også til at det er en signifikant tendens til at flere kvinnelige forskere ved et institutt gjerne fører til at instituttets samlede vitenskapelige produksjon øker.

- Dette er et utrykk for det vi kaller «akademisk husarbeid», hvor kvinner hjelper kolleger i sitt vitenskapelige arbeid, sier hun.

Forskjellen i vitenskapelig produktivitet er særlig stor når det gjelder nivå 2-publisering. Her fins det to forklaringsmodeller: Den ene at kvinner er mer selvkritiske og av den grunn sender inn færre artikler til vurdering. Den andre er at bidrag sendt inn av kvinnelige forskere oftere avvises av tidsskriftene. Det behøver ikke være fordi de er kvinner, men fordi de forsker innen felt som ikke anses som like relevante og viktige.

- Innen mitt fag, internasjonal konflikt, kan det for eksempel være at en vitenskapelig artikkel om seksualisert vold i krig ikke oppfattes som så sentralt og betydningsfullt, sier Lynn Nygaard.

LES OGSÅ: Noen tanker fra en voksen mann i akademia i anledning kvinnedagen.

LES OGSÅ: Hun bidro enormt, han fikk nobelpris