Erna møtte drømmelærerne

Erna Solberg er den foreløpig siste i en lang rekke prominente besøkende som ønsker å møte lærerutdanningens avantgarde på NTNU. Femårige master for alle nye lærere er utdanningspolitikkens nye mantra.

Skal ikke skoleflinke bli lærere?

Solberg var egentlig i Trondheim for å snakke til NHO-konferansen nede i byen, og om at industrien trenger 16 000 flere ingeniører. Arbeidet med å skaffe disse, starter i skolen. Solberg hadde derfor bedt spesielt om å få snakke med studenter på lektorutdanningen i realfag. Hun møtte åtte av dem i 13. etasje på Gløshaugen.

Høyre har lansert en fempunktsplan for den nye «drømmelæreren» - og disse studentene er noe av det nærmeste Solberg kommer i dag. Dette er den nye generasjonen av lærere – utstyrt med femårig masterutdanning og en tung, faglig ryggsekk.

Dette var dagen da Erna stilte spørsmål, og studentene gav svarene. Lærerstudentene selv oppfattet seg som en aparte variant av Den Norske Læreren.

- Det er fagene som interesserer meg. Dele kunnskap gjør at jeg ønsker å bli lærer.

- Jeg var en sånn som gledet meg til sommerferien var over og skolen kunne starte.

- Jeg ble ofte forundret over at andre ikke likte realfag, som jeg.

- Jeg kunne ikke skjønne hvorfor venninnene mine ikke syntes algebra var kult.

«Framsnakking» og status

Erna kjente seg igjen:

- Det er OK å si at matte er ukult, men man kan ikke si at for eksempel engelsk er dustete.

På Powerpoint-en i møterommet i 13. etasje står «framsnakking» av yrkesvalget som en av de største utfordringene for skolen og realfagsinteressen.

Skolen sliter med eget selvbilde, og med samfunnets bilde av skolen. Mindre lærerutdanninger i distriktene sliter med å fylle opp antallet studieplasser de er tildelt. På lektorprogrammet i realfag på NTNU må man slåss for en plass.

Erna var imponert, og lirte av seg en sjelden vits.

- Før kunne man ikke ta seg en røyk utenfor lærerutdanningen, uten å bli rekruttert til yrket.

Stortingsrepresentant Linda Hofstad Helleland henger seg på.

- ‘Er du skoleflink, og velger læreryrket…?’. Da går vi glipp av en god lege!

- Andre Gløshaugen-studenter tror instinktivt jeg går på Dragvoll når jeg sier jeg tar lærerutdanning.

Høyrelederen er redd Norge er blitt et teknologifiendtlig land.

- Ser man på utdanningsvalgene, skulle man tro Norge var stor på filmproduksjon.

65 nye studenter hver høst blir tatt opp på det femårige lektorprogrammet for realfag. Utdanningen har lavt frafall, men lider under at omtrent halvparten forlater læreryrket noen år etter endt utdanning, til bedre betalte jobber i det private.

Solberg tror læreryrkets høye status er nøkkelen til å forstå hvorfor et land som Finland gjør det bra på rangeringene.

Norge har en vei å gå:

- Venner spør meg, ‘med over fem i snitt, hvorfor valgte du ikke siv.ing.? Man skal liksom «bare» bli lærer...