Er akademia blitt for selvmedlidende, eller for stille?
10 000kroner-spørsmålet den avgåtte statsråden Oddmund Hoel fikk fra Eli Smeplass: Hva angrer du på? - Nei, jeg angrer kanskje på at vi gikk av, svarte Hoel humoristisk.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Det var spørsmålet da Protestpub og Forskerforbundet NTNU samlet forskere, studenter, fagforeningsfolk og politikere til debatt på Digs i Trondheim.
Kvelden ble ledet av Eli Smeplass, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning, som åpnet med å spørre hvordan akademia skal møte det hun kalte usakelig kritikk og mistenkeliggjøring av kunnskap.
Ikke direkte paralleller med Norge og andre land
Forskerforbundets nestleder Hilde Gunn Slottemo innledet debatten med å peke på internasjonale angrep på akademisk frihet.
- Når politikere ber utdanningsinstitusjoner rydde opp fordi de ikke liker forskningsresultatene, da er vi på feil vei. Vi ser det i land som Serbia, USA og Ungarn. Når makthavere griper direkte inn i forskningen, når de stiller spørsmål ved hele fagfeltet, da er det ikke bare kritikk, det er et angrep på kunnskapsgrunnlaget i demokratiet.
Akademia har sine utfordringer i Norge også.
- Utspill om «tullefag» eller beskjed til en institusjon om at de må «rydde opp» fordi man ikke liker det en fagperson sier, har ekko av de samme tingene. Samtidig er Norge et annet sted, og Simen Velle sier selv at han ikke har lyst til å gripe inn på hvordan universitetene styrer seg selv, sa hun.
Dekan Terje Lohndal ved Det humanistiske fakultet fulgte opp. Han mente de må si tydelig fra når politikere eller medier prøver å redusere hele fag til noe ubrukelig.
- Når politikere snakker om tullefag, er det humaniora og samfunnsvitenskap man sikter til. Men det er disse fagene som gir samfunnet evnen til kritisk refleksjon. Humaniora og samfunnsfag er en grunnvaksine mot totalitære tendenser. Hvis vi mister de fagene, mister vi en del av demokratiet, advarte Lohndal.
Universitetsavisa inviterte publikum til å gi sine meninger. Se videoen her:
- Studenter utdanner seg ikke for å tenke
Samtidig var det studentenes stemme Luca Krijger, fagpolitisk ansvarlig i Studenttinget NTNU, som stilte spørsmål ved hvor mye den kritiske refleksjonen er til stede i dag.
Han pekte på at mange studenter ikke lenger oppfatter seg som del av akademia. Dette er også en trussel for universitetene.
- For mange studenter utdanner seg for å få jobb, ikke for å lære å tenke. Jeg opplever at vi er blitt mer opptatt av måloppnåelse enn av refleksjon. Det virker som alt vi gjør må kunne telles, måles og dokumenteres, og da mister vi noe vesentlig av det akademiske, sa Krijger.
Luca Krijger kom med en evaluering av tilstanden for studentene som ikke var oppløftende for de andre debattdeltakerne.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Han sa videre:
- Vi skaper snille arbeidstakere. Vi lærer ikke å stille spørsmål lenger. Vi lærer å gjøre som vi får beskjed om, levere på tid og følge malen. Hvis ikke universitetet lærer oss å være kritiske, hvem skal da gjøre det?
Slottemo svarte: - Det er trist å høre, men da må dere studentene gjøre opprør igjen. Det var det 68-generasjonen gjorde. Dette forandres ikke ovenfra, men nedenfra, sier hun.
Eksminister etterlyser akademisk realisme
Tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Løkensgard Hoel, nå direktør i Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, tok til orde for mer realisme fra sektoren.
- Vi har bygd opp en enorm sektor. Nå må vi prioritere fag der det faktisk mangler arbeidskraft. Det er ikke et angrep, det er styring. Det er en del av samfunnsoppdraget. Det handler ikke om å redusere akademia, men om å bruke ressursene klokt, sa den tidligere professoren.
Eksstatsrådens råd til professorstanden: - Møt samfunnet med trygghet, ikke som fornærmet elite.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Han pekte på at mange opplever politisk styring som press, men kritikk av sektoren er ikke nødvendigvis et angrep. Politikere må kunne stille spørsmål om relevans, prioriteringer og resultater. Det er en del av demokratiet, bedyret han.
Forskere må passe seg for å innta offerrollen
Oddmund Hoel, tidl. forskningsminister
- Men forskere må også passe seg for å innta offerrollen. Det hjelper ikke å klage på at vi er blitt færre sosiologer. Ingen har noen gang syntes synd på en professor, og det kommer heller aldri til å bli det. Akademia står sterkest når det møter samfunnet med trygghet, ikke som en fornærmet elite, sier Hoel.
Utfordret NTNU-ledelsen
Prorektor for utdanning ved NTNU, Geir Øien sa seg enig mye av det ,men hadde et annet fokus.
- Vi må bli flinkere til å vise fram relevansen av det vi gjør, og til å vise bredden. Universitetene må være i dialog, ikke bare forsvare seg.
Han sa at hvis folk ikke forstår hva akademia bidrar med, må man forklare det bedre.
- Jeg mener ikke at akademia skal gjøre seg til et markedsprodukt, men vi må vise hvorfor kunnskap har verdi, også den som ikke gir umiddelbar gevinst. Det er ikke noe nederlag å være i dialog med samfunnet. Det er en forutsetning for tillit.
Debattleder Smeplass utfordret Øien og rektoratet han er en del av. Hun mente de i for liten grad går offensivt ut for å forsvare akademia mot de som angriper det.
- NTNU er nok en av de universitetene som har det tettest på næringslivet. Om det gjelder hele bredden på NTNU kan kanskskje diskuteres, sa Geir Dahle Øien.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
- NTNU-ledelsen er ikke fraværende i denne debatten. Jeg mener vi forsvarer sektoren, men det må gjøres gjennom handling, ikke bare ord. Vårt ansvar er å legge til rette for akademisk frihet, ikke å styre hva folk sier. Vi må støtte, ikke kontrollere, sier Øien.
- Vi bygger ned grunnlaget for framtidens forskere
Leder for Stipendiatorganisasjonene i Norge, Karl Henrik Storhaug Reinås, advarte mot stadig sterkere styring av unge i utdanningsløpet.
- Det er blitt for standardisert. Vi må slutte å straffe studenter for å bruke tid. Dannelse krever rom for å feile, prøve og bytte retning. Når alt må skje innen fire år, mister vi noe av friheten til å utforske, sier Reinås.
Reinås pekte på at kuttet i stipendiater gjør at færre får forskerutdanning. Da mister samfunnet kompetanse og forståelse for hva forskning faktisk er.
- Vi snakker hele tiden om rekruttering, men vi bygger samtidig ned grunnlaget for neste generasjon forskere, sier han og legger til:
- To tredeler av befolkningen har aldri vært i høyere utdanning. Da må vi vise fram hva vi gjør, og hvorfor det betyr noe. Hvis vi ikke klarer det, kan vi ikke forvente at folk forsvarer oss når vi blir angrepet, sier Reinås.
Etter debatten: - Akademia for selvsentrert
Universitetsavisa inviterte etter debatten alle som ønsket å ytre sitt syn på tema. Blant annet førstebibliotekar Alexandra Angeletaki, som pekte på at norsk akademia må tenke mer på omveden.
- Vi løfter ikke blikket aldri for å se rundt oss. Og så vi sitter her og diskuterer om vi er relevante, mens det finnes faktisk folk i andre land som ikke får utøve yrket sitt, sa hun.
Oluf Dimitri Røe, professor og overlege ved NTNU og Sykehuset Levanger, mente at norsk akademia må bli mer utadvent.
- Det er akademia som må løse framtidens utfordringer.
Oluf Dimitri Røe sier akademia må være mer utadvent og ta vare på alle sine fag, også de små.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Han advarte også mot utviklingen der enkelte fag og studier mister støtte.
- Universitetet må støtte opp om alle fag også de små og de som ikke umiddelbart gir avkastning. Samfunnet trenger bredden. Og så må høyere utdanning forbli gratis, også for utenlandske studenter. Når studier begynner å koste, får vi klasseskiller i akademia, og universitetene mister uavhengighet, sier Røe.
Marianne Hedlund, professor i sosialt arbeid ved NTNU, mente norsk debatt om akademia er for snever og defensiv.
- Vi snakker for mye om USA, og for lite om Norden. Vi har faktisk lykkes med mye i Norge tillit, åpenhet og gratis utdanning. Kanskje burde vi snakke mer positivt om det vi faktisk får til, og gjøre kunnskap til noe folk er stolte av, sa hun.