Ingen engasjerte mer i år enn denen saken, som nådde langt utenfor både NTNU og akademia.
På Moholt bibliotek går NTNU-psykolog Bror Ranum rett i strupen på eget fag: Han sier «psykisk sykdom ikke eksisterer», og kaller klinisk psykologi et slags skuespill der pasient og behandler later som de spiller rollene sine. Samtidig insisterer han på at lidelse er reelt, bare ikke nødvendigvis «sykdom».
I saken møter han både studentmotbør og instituttleder Magne Arve Flaten, som peker på hvor komplisert feltet faktisk er og hvorfor man ikke kan «gi opp» behandling bare fordi metoden er vanskelig å teste.
Nummer to på årets liste er et portrett av en traver på Universitetet. Kanskje er det hakket mer overraskende enn førsteplassen hvor bredt akkurat denne saken favnet.
Arne Kr. Hestnes har vært HR- og HMS-topp ved NTNU i 18 år og nå skal han gå av med pensjon. Han beskriver seg selv som tålmodig, men sier rett ut at noen ansatte først skjønner alvoret når stemmen heves.
Mellom likebehandling, konflikter, møtekalender og «rastløs uten møter» kommer også pensjonistplanene snikende: mer trening, mer lesing, små snekkerprosjekter og en lang togreise gjennom Europa som startskudd.
Så til et navn som allerede er godt kjent utenfor NTNUs grenser. Kanskje var det akkurat derfor det vakte såpass stor oppmerksomhet da hun pekte på dette problemet i Universitetsavisa.
Cecilie Hellestveit beskriver kvinners maktutøvelse som «vokting av fellesskapet» og peker på klassikere som utfrysing, utestengning og sanksjoner mot dem som i det hele tatt snakker med «de utstøtte».
Hun mener digitaliseringen har gjort sosial kontroll grenseløs og drar linjer fra oppvekstmiljøer til akademia og offentlighet – med invitasjonslister, paneler og prioriteringer som stille makt.
Man kan nå trygt si at KI-frykten for vurdering har bredt om seg også utenfor akademia. Disse to var tidlig ut med å peke på tingenes tilstand og gjorde det i klare ordelag da de snakket med UA.
To førsteamanuenser ved teknisk kybernetikk sier det rett fram: Med KI er det blitt lett å levere «master» uten å gjøre særlig jobb. Krishnamoorthy beskriver hvordan ChatGPT både kan kode prosjektet og skrive rapporten og at dagens opplegg kan gi gode karakterer likevel.
Poenget deres er ikke moralpanikk, men at vurderingsformen må tåle en verden der«å skrive» ikke lenger betyr at du faktisk kan faget.
Ekaterina Eines sitter og pugger til justerende muntlig, så kommer beskjeden: Muntlig er avlyst, og oppgaven er gjort om til stryk.
Hun reagerer spesielt på at hun mener det mangler protokoll/dokumentasjon som forklarer det plutselige skiftet fra bestått til F, gjort av de samme sensorene. Hun krever ny sensur, klager både på karakter og formelle feil.
Instituttet mener de har fulgt gjeldende retningslinjer.
Fakultet for medisin og helsevitenskap har de siste årene vært i en svært presset situasjon økonomisk. Det er en av grunnene til at det har vært bekymring rundt arbeidsmiljøet her.
Ved MH-fakultetets administrasjon har 42 ansatte sluttet siden 2021, samtidig som ansettelsesstopp og økonomitrøbbel har gjort det vanskelig å erstatte folk.
Tillitsvalgt Thomas Ferstad sier han er bekymret for dem som står igjen, og beskriver et miljø som «raseres» når mange dyktige forsvinner, mens flere av dem som har gått, peker på stress og dårlig ledelse.
Dette var den første saken i UAs graveserie i baksiden ved åpen publisering som vi begynte året med.
Postdoktoren «Fatima» publiserer titalls artikler for NTNUs regning, selv om hun ifølge saken ikke fikk publisert egen forskning og tidligere ledere omtaler det som et enormt tillitsbrudd.
I oppfølgingssaken sier bibliotekdirektøren at NTNU ikke hadde kontrollsystemer som ville fanget dette opp, og at de ikke har en samlet oversikt i ett system, men at de vil lære og vurdere tiltak sammen med fakultetene.
Med tanke på reaksjonene så satte hovedpersonen i denne saken fingeren på noe som flere har gått rundt og irritert seg over.
Én internmelding ble dråpen: «strategisk porteføljeutvikling», «gevinstrealisering» og annen ordsalat som Gustav Borgersen mener er laget for å stå uimotsagt. Han har snakket med over 200 kolleger, og reaksjonene spenner fra humor til ren irritasjon (migrene-varsel inkludert).
Avdelingsdirektør Annikken Løe innrømmer at formuleringene ikke traff og sier de må jobbe for et klarere språk.
Denne saken har nå løpt over flere år i UA, men på Institutt for lærerutdanning strekker den seg enda lengre tilbake.
ILU får et varsel i juni 2024 om arbeidsmiljøet i naturfagseksjonen, der ansatte peker på en stipendiat som årsak til splittelse og uro.
Instituttet bruker over ett år, og rapporten i juni 2025 konkluderer med at det ikke foreligger brudd på arbeidsmiljøloven og at arbeidsgiver ikke finner grunnlag for hendelsene som påstås. Stipendiatens støtteperson, professor Per-Odd Eggen, retter hard kritikk mot saksbehandlingen og sier: «Denne saken tåler ikke dagens lys.»
På Institutt for filosofi og religionsvitenskap løftes det vanskelige spørsmålet: Når en veileder/underviser og en student/stipendiat blir et par hvor «fritt» er det, egentlig, når den ene har makt over vurdering, karriere og nettverk?
I saken forteller en anonym professor at de varslet ledelsen da forholdet oppsto, og at stipendiaten fikk ny veileder «etter boka».
Samtidig peker fagfolk på at slike relasjoner lett kan skape habilitets- og maktproblemer. Regelverket her varierer også veldig mellom institusjoner.
