Gjesteskribenten

Noen ord før du går jula i møte: – les denne om du gruer deg

Den perfekte julen eksisterer ikke, skriver forfatteren.

- Statistikken viser at 50 prosent av studenter føler seg ensomme, så du er langt fra alene, skriver Sivertsen
Publisert Sist oppdatert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

This article has been published in both Norwegian and English. You can find the English version here.

Snart er det jul, og hvordan skal du tilbringe den?

Kanskje du ikke feirer jul? Kanskje du skal reise hjem til mamma og pappa som går igjennom en skilsmisse? Eller kanskje du er enslig og ikke har så mange igjen av nær familie? Både studenter og ansatte som jobber på NTNU er i ulike livssituasjoner – og denne artikkelen er til deg som gruer deg til jul eller gleder deg til jul.

Hvis du er en student i 20-årene kan jeg fortelle deg at statistikken viser at om lag 50 prosent av studenter til tiden føler seg ensomme. En kollega av meg sa her om dagen at aldri før har det vært så mange enslige, hvor en privathusholdning består av én person. Dette gjelder nå 40 prosent av alle husholdninger.

Nylig snakket jeg med noen studenter som selv kjente på presset om å ha den «kuleste nyttårsfeiringen», og at de skulle ønske de hadde en stor vennegjeng å feire med, men at dette ikke er tilfelle. 

I år er det mange av vennene som ikke skal hjem til jul, og de var usikre hvem de skulle være med og stresser over dette. De føler også at det kan føles litt tomt når man går fra en hektisk studiehverdag til å komme hjem, og at overgangen er kontrastfylt.

Selv husker jeg ensomheten i studietiden – selv om det var et svært hektisk studie med godt sosialt miljø – tilbrakte jeg ofte mye tid alene på fritiden. En del av det var nok at jeg var en av de yngste, på 18 år, og mange av de andre var 2 til 4 år eldre. 

Det gjorde at jeg ikke alltid kunne være med på fester og utesteder, og jeg husker at det var veldig kjipt. Jeg bodde også på en hybel alene i nesten to år, og det var nok også noe som spilte inn. 

Tross følelsen av ensomhet, har jeg masse gode minner fra studietiden og ser tilbake på tiden i Oslo med en god følelse. Så det å være ensom i perioder gav meg et perspektiv jeg har tatt med meg videre, hvor jeg har blitt opptatt av å ta vare på andre, være inkluderende og skape arena for felleskap.

Ett år inviterte jeg hjem noen til jul, heldigvis var det ikke noe problem når jeg etterpå spurte familien min om de synes det var greit. Dette er noen år siden, da jeg drev en butikk i Bodø. 

Da jobbet det blant annet en utvekslingsstudent hos meg. Alle de andre som jobbet for meg hadde julefeiringer med familien, men det hadde ikke hun. Hun tok seg ikke råd til å reise hjem til jul (som mange andre utvekslingsstudenter), og jeg synes det ble for dumt om hun skulle sitt på en studenthybel i julen, når jeg husket mine egne erfaringer. 

Så jeg inviterte henne hjem til julemiddag, og hun ble med på alle juleselskapene i romjulen det året. Det var på mange måter en liten gest for meg, men for henne ble dette et minne for livet. Jeg skal innrømme at jeg synes det var ekstra fint å vise henne tradisjonene og se at hun storkoste seg.

Det er så utrolig mye forventninger knyttet til jul og nyttår. Gaveforventinger, hvordan man skal være, hva man skal si, eller kanskje enda viktigere ikke si… At man skal tilbringe nok tid med familien, i tillegg kombinere flere julefeiringer med barn og bonusbarn eller steforeldre, hvem er det man skal ferie nyttår med, presset med å ha den store vennegjengen og dele perfekte bilder i sosiale media. 

Kanskje føler du at alle andre sitter rundt bordet med «sine egne», og at du er som et tredje hjul i jula? Alt det jeg nevnte nå vet jeg at andre kjenner på - fordi jeg har snakket med folk den siste uka om akkurat dette. Så om det er noe du kjenner på, er du ikke alene <3.

Akkurat nå er jeg på et ganske godt sted i livet, og det mest dramatiske rundt vår jul blir nok om ribba får sprø svor, litt som plottet i en «billig» Hallmark julefilm på Netflix. Selv om jeg selvfølgelig kjenner på en del forventinger, gleder jeg meg til å senke skuldrene og slappe av med venner og familie. Men da har vel jeg et ansvar i å være den som tar littekstra initiativ? 

Det er en del organisasjoner hvor du kan levere julemat og julegaver - som de distributører ut til de som trenger det. Selv er jeg best kjent med initiativene i Bodø, men gjerne søk opp og gjør deg kjent med hva du kan bidra med hvor enn du skal tilbringe julen. 

Det er også mulig å melde seg som frivillig i å organisere julefeiring – her er det igjen mange eksisterende initiativ oppe og går. Eller kanskje du etter å ha lest denne inviterer noen utvekslingsstudenter eller utenlandske kollega til bords for julemiddagen? Som en god kollega av meg ofte sier: vær raus.

Dersom du ikke har så god råd, kan man jo dra ut å gå tur, ake, lage snømann eller andre aktiviteter som ikke krever så mye (annet enn snø). Her kommer mer inspirasjon så Chat GPT kan få en velfortjent julepause: Male lys, lage julekort, gå innom julemarked, spille spill, legge puslespill og gå julebukk.

Slike bilder er ikke virkeligheten, skriver forfatteren

Perfekte julebilder gir meg alltid en følelse av at folk er så suksessfull og at jeg ikke når opp (kanskje det bare er jeg som må jobbe med meg selv på akkurat dette?). 

Her kommer uansett mine juleønsker - la oss fylle sosiale media med tøysete uperfekte julebilder i stedet for bilder av «den perfekte julen». 

Til inspirasjon får du et nydelig julebilde tatt nå i desember.

Sånn ser derimot virkeligheten oftere ut.

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på