Ytring
Hvor mye er et styrevedtak verdt?
- At styreleder og styret presterer å dreie saken over til det stadig tilbakevendende og diffuse spørsmålet om medvirkning er rett og slett tåpelig, skriver Aksel Tjora, opphavsmannen til vedtaket forrige styre besluttet.
Aksel Tjora under styremøtet 22. juni 2024, da styret besluttet å utrede styringsmodell. - Å få dette vedtatt av styret er noe av det jeg har vært mest fornøyd med gjennom mine to styreperioder, skriver Tjora i denne kommentaren til den pågående debatten i UA.
Foto: Tore Oksholen
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Det har blitt en del diskusjoner om hva som egentlig kom fram i
styremøtet 9. desember 2025 når det gjelder utredning og vurdering av ny
styringsmodell ved NTNU, mer konkret om man skal ha valgte eller ansatte
ledere.
Det som er sikkert er at styret har skuslet bort en mulighet til å søke
kunnskap om alternative ledelsesmodeller og en potensiell anledning til å teste
ut styringsprinsipper som de beste av våre norske universiteter har beholdt. Vi
kan starte med å spore tilbake til bakgrunnen for saken.
Jeg foreslo en overgang til valgte ledere i min første
styreperiode etter at Gunnar Bovim måtte gå i 2019, men ble «feid av
banen» av styret den gang.
I min andre periode i styret oppsto
situasjonen hvor Anne Borgs
trakk seg rett før jul i 2023 og jeg foreslo på nytt at vi burde vurdere om
valgte ledere kunne være en bedre modell for styring ved NTNU, og da en
vurdering av ledelse på alle tre nivåer, instituttledere, dekaner og rektor.
Som
en forberedelse til styremøtet og for å formidle de
prinsipielle og erfarte forskjellene mellom valgte og ansatte ledere, skrev jeg
et ganske
langt innlegg om dette i UA 15. januar 2024.
Her tok jeg for meg ulike forhold som juridisk og
praktisk skiller valgt og ansatt rektor, knyttet til rektors ansvarsområde, intern
legitimitet og ekstern uavhengighet, tilgangen til kandidater til rektorjobben,
lukkede ansettelsesprosesser vs. valgkamp og transparens, om NTNU som
breddeuniversitet og behovet for ledere fra et større faglig mangfold,
problemet med å utvikle en hærskare av profesjonelle universitetsledere og
tendensen til å beholde det bestående. Jeg skrev dette som et grunnlag for en
mer informert diskusjon, siden det ofte bare er rekrutteringsspørsmålet som
trekkes fram.
Jeg var svært fornøyd da styret vedtok en utredning om ledelse ved
møtet 22.
januar 2024, med følgende formulering:
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
- Styret ber rektor komme tilbake til styret med
forslag til et mandat for en utredning av styringsmodell ved NTNU etter at ny
rektor er tilsatt for perioden frem til 31.07.2029.
- Styret understreker at et eventuelt skifte av
styringsmodell vil først kunne skje 01.08.2029.
Å få dette vedtatt av styret er noe av det jeg har
vært mest fornøyd med gjennom mine to styreperioder i årene 2017-2025.
Saken ble liggende en god stund i rektoratet og jeg
var på nippet til å etterspørre en respons, mens jeg fortsatt var i styret. Men
til min store glede ble styringsmodell tatt opp under rektors orienteringer ved
møtet 28. januar 2025. Her var et av punktene «Vurdering av ledelsesmodell for
2029 v/rektor Tor Grande», hvor rektor la fram en framdriftsplan: en utredning
i 2025, forberedelse av diskusjoner i organisasjonen i 2026 og en høring i
organisasjonen i 2027.
I styrets junimøte 2027 skulle saken behandles av styret
og da med (i alle fall) to mulige utfall: ansettelse eller valg av ulike ledere
på tvers av organisasjonen eller eventuelt en hybrid modell med både valgte og
ansatte ledere, slik man har ved flere norske universiteter.
I modellen som ble
presentert i møtet, gjengitt i UA
30. januar 2025, går det klart fram at utfallet av dette møtet
ville være enten valg eller ansettelse av rektor/rektorat fra lederperioden som
starter sommeren 2029 (det er ikke unaturlig at det vektlegges rektor, siden
dette alltid er første påtroppende leder i ny lederperiode).
Det som er klinkende klart er at saken om
styringsmodell handler om ansatte vs. valgte ledere ved NTNU og at saken ikke
handler om medvirkning i organisasjonen, som vi har hatt utredninger om
tidligere uten at det fører til noe som helst.
Styremedlemmer, ledere, direktører
og andre som måtte hevde at denne saken handler om noe annet en spørsmålet om
valgte eller ansatte ledere tar med andre ord objektivt feil.
I protokollen fra
siste styremøte vedtas det (mot stemmene til ansattmedlem Smeplass og
midlertidig-ansattmedlem Stephansen) at følgende spørsmål skal legges til grunn
for den videre prosessen: Hvordan fungerer dagens ordninger for medvirkning
og demokrati på NTNU? Hvilke arenaer og praksiser fungerer godt? Innenfor
hvilke områder oppleves avstanden som spesielt stor og krevende gjennom
konkrete eksempler? Hvilke tiltak bør iverksettes for å øke ansatte og
studenters innflytelse over viktige beslutningsprosesser?
Vedtaket bak hele
prosessen, om ansatte eller valgte ledere, er dermed visket helt ut. Det som
står igjen er visvas og svada som ikke vil føre til noe som helst.
At styreleder og styret presterer å dreie saken over
til det stadig tilbakevendende og diffuse spørsmålet om medvirkning er rett og
slett tåpelig. Det er også direkte pinlig at ledelsen ved NTNU, som bør ha en
idé om å lede en innovativ, kunnskapstørst og modig organisasjon, ikke klarer
tanken på en fundamental endring eller i alle fall mer kunnskap om hva dette
ville innebære.
Ikke minst er det direkte skammelig at styret ikke kan forholde
seg til et styrevedtak. Når dette er nivået på dagens styring av NTNU er det i
alle fall svært lite å tape på å skifte modell. Men neida ... Her skal absolutt
ingenting skje!