Mener dette truer NTNUs mulighet til å styre egne bygg
Regjeringen vil effektivisere, og senke kostnadene ved store byggeprosjekt. - Forvaltning av egen eiendom er essensielt for å gjennomføre samfunnsoppdraget sier Rødts Hege Bae Nyholt.
Rødts Hege Bae Nyholt vil verne om universitetets autonomi.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Regjeringen utreder en ny finansieringsmodell for større rehabiliteringsprosjekter og nybygg ved de selvforvaltende universitetene UiB, UiO, UiT, NMBU og NTNU.
Målet er å holde kostnadene nede ved store bygge- og rehabiliteringsprosjekter.
Dette vil gjøre at prosjektene som i dag får særskilte bevilgninger over statsbudskjettet, i større grad må finansieres av universitetene over egen budsjettramme.
Denne rammen foreslås å økes, men frykten er at dette ikke skal være tilstrekkelig.
Universitetene er selv kritiske til en slik modell da de frykter å måtte velge mellom forskning og rehabilitering.
- I realiteten er det et stort rammekutt, sa Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen til Khrono i desember, da de først omtalte forslaget under utreding.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) erkjenner problematikken.
- Flere har gitt uttrykk for at de tiltenkte virkningene av modellen – mer nøkterne prosjekter og bedre vedlikehold av eksisterende bygningsmasse – kan oppnås på andre og bedre måter, skriver Aasland i et svar på spørsmål fra 2. nestleder i utdanningskomiteen, Hege Bae Nyholt (R), 3. desember 2025.
Forvaltning av egen eiendom sikrer autonomien
- Solberg-regjeringen gikk i 2019 til angrep på UH-sektorens autonomi da de foreslo å overføre sektorens bygg til Statsbygg, sa Nyholt i sin åpning under Stortingets spørretime 7. januar.
Hun viser til at sektoren samlet slo tilbake mot forslaget den gangen.
Nyholt stilte seg derfor kritisk til at det i budsjettforslaget for 2026 ligger et forslag om en ny kapitalbelastningsmodell for universitetene som forvalter eiendom på vegne av staten, blant dem NTNU
- Å forvalte egen eiendom sikrer at universitetene kan oppfylle samfunnsoppdraget gjennom å bruke eiendom strategisk for å bygge opp under sektorens autonomi. I dagens politiske landskap er dette viktigere enn noensinne, sa Nyholt.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland sier at prosessen som omtales i budsjettforslaget handler om å effektivisere forvaltningen av universitetenes bygg.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Skal ikke gå ut over samfunnsoppdraget
Aasland benyttet anledningen til å skryte av sine forgjengere, som hun mener har gjort en stor innsats for å effektivisere og redusere høye byggekostnader. Hun peker samtidig på at ansvaret for å vedlikeholde eldre, historiske bygg faller på universitetene.
- Vi utreder en modell med sikte på å sørge for at det fortsatt skal være gode insentiver til å vedlikeholde alle bygg i sektoren, sier hun.
Hun understreker at premisset for arbeidet er at finansieringsmodellen ikke skal gå utover universitetenes samfunnsoppdrag eller kjerneoppgaver.
- Universitetene skal være selvforvaltende institusjoner. Det ligger ingen intensjon her om å overdra bygninger, sier Aasland.
Dialog med universitetene er essensielt
- Kunnskapsdepartementet, med Aasland i spissen, har åpenbart et forslag så godt som klart. Nå må det offentliggjøres for å sikre en god og bred prosess der alle sider kan belyses, sier Nyholt til UA i etterkant.
Under spørretimen forklarte Aasland at det ennå ikke er gjennomført en fullstendig utredning, og at det derfor ikke er noe konkret arbeid å offentliggjøre enda.
Hun lover at universitetene skal høres.
- Dialogen med disse institusjonene, og deres innspill om hva som er mulig og hensiktsmessig, er en helt sentral del av arbeidet, sier Aasland.
Det er ikke et godt nok svar, mener Nyholt.
- Vi trenger dokumentene for å forsikre oss om at eiendomsforvaltning ikke går på bekostning av utdanning og forskning, sier hun.
Nyholt mener alle innspill i prosessen bør være offentlige.
- Hvis regjeringa mener alvor med tillitsreformen, er dette et godt sted å starte, avslutter hun.
