Nye lokaler på Nyhava gir kunstnere ved NTNU rom til å boltre seg
Når masterstudentene ved Kunstakademiet i Trondheim åpner avgangsutstillingen «ReWilding» lørdag, er det i et helt særegent galleri.
(f.v.) Annamária Zemková, Erlend Elveseveen, Marie E. Preston og Sigurd Fiske Hokstad. er masterstudentene som inngår i utstillingen «ReWilding»Foto: Amalie Marie Selvik
Strandveikaia 94 og bygget som går under navnet Kullbingen er nemlig et gammelt massivt industribygg. Det gleder masterstudenten Erlend Elveseveen.
– Det er veldig fantastiske lokaler på Nyhavna. Et gigantisk lagerhus gir oss mye mer plass enn et vanlig, mindre white cube-galleri, sier Elveseveen.
Kunst møter historie
- Det er et spennende «canvas» der inne for å tenke kunst, med skråvegger som runder ned i bygget etter produksjonen som var der, sier Faurby.Foto: Susann Jamtøy/Trøndelag senter for samtidskunst
De nye lokalene for masterutstillingen er resultatet av et samarbeid mellom Trøndelag senter for samtidskunst (TSSK) og Nyhavna Utvikling.
– Kunsten kan gjøre Strandveikaia og Nyhavna til en møteplass for hele byen, sier daglig leder Carl Martin Rosenkilde Faurby ved TSSK.
Han viser til Nyhavnas industri- og produksjonshistorie, og at kunsten har en rolle i å fortelle den historien.
– Mange vet ikke hvordan ting blir laget i dag. Produksjon flyttes ut av byene og folk sitter igjen foran PC-en og bestiller varer fra Temu. Vi synes dette med produksjonskultur er veldig spennende å ta tak i, sier Faurby.
Hvordan skaper man liv i et gammelt industribygg?
Utstillingen presenteres av Trøndelag senter for samtidskunst i samarbeid med Kunstakademiet i Trondheim, NTNU. Fire nyutdannede kunstnere viser hvert sitt prosjekt i den gamle kullbunkeren fra 1942: Annamária Zemková, Sigurd Fiske Hokstad, Marie E. Preston og Erlend Elveseveen.
Arbeidet med utstillingen har også vært en kollektiv prosess, der studentene selv har måttet finne ut hvordan svært ulike kunstnerskap kan møtes i samme rom.
– Som studenter må vi finne ut av mye selv: hvordan vi vil arrangere utstillingen, hvordan ting fungerer i rommet, og hva slags ramme som kan fungere for alle, sier Elveseveen.
For Elveseveen har møtet med det monumentale industribygget åpnet for andre kunstneriske grep enn et mer tradisjonelt visningsrom ville gjort.
– Det gir interessante utfordringer: Hvordan får man verkene til å ta plass i rommet, og hvordan får man dem til å komme til liv der, sier han til UA.
Hans eget verk, lydinstallasjonen «Svarmm», består av datavifter som reagerer på varmen i rommet og skaper et skiftende lydmiljø. Arbeidet inngår i en kunstnerisk praksis der teknologi, lyd og spor etter tekniske systemer står sentralt.
– Jeg er lydkunstner, og de siste årene har jeg arbeidet mye med rester, etterlevninger og spor etter teknologi, sier han.
For hans del ville det vært vanskelig å få til hans verk, en gigantisk lydinstallasjon i et mindre rom.
– Her har det vært helt nydelig å kunne bre seg ut og la verket ta plass.
Årets masterutstilling ved Kunstakademiet åpner lørdag 23. mai.
– Datasenteret er en merkelig ting. Vi har kanskje først de siste årene virkelig forstått at «skyen» faktisk finnes et sted. Den er ikke oppe i skyene, den er på jorda, sier Elveseveen om verket sitt.Foto: TSSK
