NTNU håper fortsatt på storfangst

36 søknader er invitert videre til finalerunden i konkurransen om nye sentre for fremragende forskning, SFF. 1,76 milliarder kroner fordeles på rundt elleve nye sentre.

Universitetet i Oslo har fått 16 av 55 søknader videre til trinn to. Det betyr at UiO står bak nesten halvparten av alle finalistene.

NTNU, ligger et stykke bak, men er best av resten. De har seks søknader videre av 33 innsendte, mens Universitetet i Bergen har fem av 34 søknader videre.

Ett universitet skiller seg ut i finalen

NTNU håper på fire til fem sentre

Prorektor for forskning og innovasjon Toril Hernes sier universitetet er fornøyd med det.

– Konkurransen om sentre for fremragende forskning er naturligvis svært tøff når landets fremste fagmiljøer konkurrerer med hverandre. UiO har, som NTNU, også mange dyktige fagmiljøer, og vi registrerer at de både har sendt flest søknader og har flest med videre til trinn to, sier Hernes.

Hun gratulerer UiO med 16 søknader videre, men mener også NTNUs finalister står sterkt.

– Våre seks som er videre fra NTNU, representerer sterke fagpersoner og internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer der mange også har fått tildelt ERC grant, som også viser at de kan konkurrere med de beste internasjonalt. Derfor har jeg stor tro på at NTNU får tildelt flere sentre i denne runden, sier Hernes.

NTNU jobber ikke ut fra et konkret måltall for hvor mange sentre universitetet skal få, men Hernes mener de fortsatt kan sikte høyt.

– Jeg vil være godt fornøyd med tildeling av fire til fem sentre i denne omgangen, sier hun.

– Universiteteter blir ikke fremragende av å ville være alt

Professor Arne Brataas ved Institutt for fysikk mener NTNUs utfordring ikke er mangel på talent, men manglende prioritering av de sterkeste forskningsmiljøene. 

Han var initiativtaker og direktør for SFF QuSpin, som fikk den prestisjetunget statusen i 2017.

I en ytring i Universitetsavisa skriver han at den svake uttellingen i SFF-konkurransen er vanskelig å ignorere.

– Problemet er ikke at NTNU mangler talent. Problemet er at NTNU ikke prioriterer sine sterkeste forskningsmiljøer tydelig nok, skriver Brataas.

Han mener NTNU i for stor grad har satset på strategiske satsinger, fusjoner, organisasjonsreformer og målstyring.

– Universiteter blir ikke fremragende av å ville være alt. De blir fremragende av å vite hva de kan bli best i verden på, slår Brataas fast.

NTNU og kunsten å kjenne seg selv

Har analysert forrige runde

I forrige SFF-runde fikk NTNU ett senter, under May-Britt Mosers ledelse. Den gang uttrykte daværende prorektor Tor Grande, som i dag er NTNUs rektor, bekymring for at universitetet fikk redusert antall SFF-sentre.

Hernes sier NTNU i etterkant har jobbet målrettet med støtte til fagmiljøer som utviklet gode SFF-initiativer.

– Vi har analysert tilbakemeldingene vi fikk etter forrige runde. Vi har bygget videre på lovende initiativer som gikk videre til trinn to sist gang, og tildelt utviklingsmidler til flere forskergrupper for å få tid og handlingsrom til å utvikle sine SFF-ideer og prosjekter, sier Hernes.

Jubelrus for tredje fremragende Moser-senter: - Nobelprisen var aldri et mål

Hun beskriver dette som et langsiktig og pågående arbeid.

– Jeg opplever at fagmiljøene har jobbet godt med sine forskningsprosjekter og søknader inn mot denne SFF-runden, sier Hernes.

Hun legger til at både søknadene som har gått videre, og de øvrige søknadene fra NTNU-miljøer, inneholder ideer universitetet vil bygge videre på.

– Det blir derfor viktig å jobbe systematisk og tilrettelegge for skjerming av forskningskapasiteten og forskningsressursene ved NTNU, slik at våre vitenskapelig ansatte får mulighet til å realisere forskningsambisjonene fremover, sier Hernes.

gjesteskribenten

Akademia er ikke rigget for samfunnsoppdraget

– Svært gledelig

UiO-rektor Ragnhild Hennum sier det er svært gledelig at universitetet gjør det så sterkt i konkurransen.

– Vi har sterke fagmiljøer, og forskerne våre har levert søknader av høy kvalitet. Dette skjer først og fremst fordi vi har dyktige forskere, sier Hennum.

Ifølge Hennum er SFF en viktig arena for UiO. Hun viser til at utlysningsrundene i seg selv har verdi, og at universitetet kombinerer initiativ nedenfra med ledelsestrykk og forskningsstøtte på ulike nivåer.

– Ved fakultetene og instituttene jobbes det langsiktig med å bygge fremragende miljøer med fokus på rekruttering av fremragende forskere og talentutvikling, sier Hennum.

– Naturlig at ett universitet lykkes best

Hennum viser til at UiO i sin strategi fram mot 2030 skal fremme uavhengig, banebrytende og langsiktig forskning, blant annet gjennom å utvikle fremragende forskningsmiljøer i bredden av institusjonen.

– Å lykkes med SFF er et virkemiddel som bidrar til dette. Her er vi gode, sier hun.

Hun mener det ikke er unaturlig at ett universitet gjør det særlig godt i en slik konkurranse.

– Det er naturlig at et lite land som Norge har ett universitet som lykkes bedre enn andre med dette virkemiddelet, der kvalitet er eneste vurderingskriterium. Ulike institusjoner har ulik profil og størrelse og lykkes ulikt på ulike virkemidler. NTNU er for eksempel langt bedre på SFI og samarbeidsprosjekter med næringslivet enn UiO, sier Hennum.