- Mange tror nok jeg skal fungere som en intern fastlege 

På et legekontor i sjette etasje i Akrinn på Kalvskinnet sitter NTNUs nye bedriftslege, Joacim Oldeide. 1. desember 2025 startet han i stillingen som bedriftslege i 100 prosent stilling ved universitetet. 

Han er utdannet lege fra Ungarn, og en av få som er spesialist i arbeidsmedisin i Norge. 

Skal jobbe for å forebygge sykdom

- I likhet med meg er det sikkert mange som lurer på hva en bedriftslege ved NTNU gjør? 

 - Mange vil nok tenke at jeg skal fungere som en slags intern fastlege ved NTNU, men det er ikke tilfellet. Mens en fastlege behandler pasienter som har blitt syke, skal jeg fortrinnsvis jobbe for å forebygge sykdom på arbeidsplassen.

- Så ansatte skal ikke gå til deg for å få hjelp når de er syke? 

- Vi i bedriftshelsetjenesten tar imot alle henvendelser, men ansatte skal primært oppsøke oss ved mistanke om arbeidsrelatert sykdom eller plager, og ellers forholde seg til fastlegen. Som bedriftslege skal jeg helst jobbe på et mer overordnet nivå, med å hjelpe arbeidsgiver med å kartlegge risikoforhold på arbeidsplassen som kan føre til sykdom, sier han. 

- Kan du gi et konkret eksempel hvordan dette kan foregå?

- Vi kan for eksempel bli kontaktet av en leder for et institutt som er bekymret for sine ansatte som alle har lignende plager. Da er det min oppgave å se etter mønstre og kartlegge hvilke faktorer på den aktuelle arbeidsplassen kan være roten til plagene. 

Et eksempel kan være ansatte som bruker helsefarlige kjemikalier i arbeidet. I slike tilfeller hjelper bedriftshelsetjenesten arbeidsgivere med å risikovurdere arbeidsprosessen og kommer med forslag til risikoreduserende tiltak. 

Eksempler på spørsmål han da stiller kan være:

• - Trenger man å benytte seg av dette kjemikaliet for å få jobben gjort, eller kan man ta det helt bort?
• - Hvis man likevel må benytte seg kjemikaliet, finnes det andre kjemikalier som gjør det sammen, men som ikke er helsefarlig? 

Hvis man ikke kan bytte ut kjemikaliet å man i stedet forsøke å «pakke det inn best mulig», gjerne ved hjelp av tekniske barrierer, slik at eksponeringen kan reduseres til et nivå hvor det er mindre risiko for helsefare, forteller han. 

Høye krav og lite selvbestemmelse kan gi helseplager

Mye tyder på at den største andelen av arbeidsrelaterte plager ved NTNU har rot i psykososiale og organisatoriske faktorer, forteller Oldeide. 

Et eksempel på slike plager kan være utbrenthet. Ansatte med høyt arbeidstempo og høye krav kan brenne lyset i begge ender. 

- Vi må blant annet undersøke rammene rundt hvordan den ansatte jobber for å hjelpe dem. Forskning viser at faktorer som høye krav og lite selvbestemmelse i arbeidsoppgavene er risikofaktorer som øker sannsynligheten psykiske plager, som for eksempel utbrenthet.

I slike tilfeller må man som bedriftshelsetjeneste rådgi både NTNU som organisasjon i tillegg til å hjelpe den ansatte med å få tilrettelegging av arbeidshverdagen, forteller han.  

NTNU valgte å øke stillingsandelen på bedriftslegestillingen fra 50 til 100 prosent ved nyansettelsen av Oldeide. 

Han har tidligere erfaring fra indremedisin og som tillitsvalgt i Yngre legers forening. 

I 2025 ble han ferdig spesialist i arbeidsmedisin, den mest relevante medisinske spesialiteten for leger som jobber i bedriftshelsetjenester.

Sammen med fem andre utgjør han bedriftshelsetjenesten ved NTNU. I tillegg til en lege, finnes det også sykepleier, fysioterapeut, og to yrkeshygieniker og to seniorrådgivere innen psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø i teamet hans. 

Fri og uavhengig rolle 

- Selv om vi tar oppdrag på vegne av arbeidsgiver har bedriftshelsetjenesten en fri og uavhengig rolle. Vi har taushetsplikt overfor enkeltansatte og kommer med råd til ansatte og leder basert på de faglige vurderingene vi gjør, uavhengig om det tjener noen part, forteller han. 

Foruten å foreta risikovurderinger skal Oldeide også bistå i Arbeidsmiljøutvalget (AMU), og andre lignende fora, og han har det medisinskfaglige ansvaret i bedriftshelsetjenesten. 

Selv om han skal gi lite individuell medisinsk oppfølging til enkeltansatte er det visse situasjoner som krever medisinsk undersøkelse av de ansatte.

Ifølge regelverket skal man gjennomføre helseovervåkning av ansatte under gitte forutsetninger. Ifølge foreskriften gjelder dette arbeidstakere som er eksponert for visse type stoffer eller eksponeringer. 

Eksempelvis er støy nevnt i en slik foreskrift. Hvis ansatte arbeider på en slik måte at det er risiko for hørseltap over tid, må man følge dette opp med hørselstester. 

De vanskelige samtalene 

Noen ganger må bedriftshelsetjenesten utføre vanskelige samtaler med ledere, der det for eksempel kan være manglende forståelse mellom arbeidsgiver og arbeidstakere på en avdeling. I slike situasjoner må bedriftshelsetjenesten gi råd basert på fagkunnskap og eventuelle kartlegginger de har gjort, ikke hva som er de mest populært. 

I tiden fremover skal den nye bedriftslegen forsøke å gjennomgå systemene og rammenes om bedriftshelsetjenesten jobber etter, og se om det er behov for å endre på måten de jobber på. 

- Det er et stort og spennende fagfelt jeg skal jobbe i, og jeg gleder meg til å lære mer om NTNU som organisasjon, og se nærmere på hvordan jeg best mulig kan komme i posisjon til å gjøre NTNU til en helsefremmende arbeidsplass, avslutter han.