– Vi skal tydeliggjøre NTNUs erfaring overfor nasjonale og internasjonale aktører som finansierer og legger til rette for godt bistandssamarbeid, sier direktør for NTNU Globale Sør, Rolee Aranya.
Rolee Aranya forteller at NTNU har lange tradisjoner med samarbeid i det Globale sør, her fra en tur i Nepal. Fra venstre: Prorektor Monica Rolfsen, Forsker Gunn Berit Neergård, Ingvild Heggstad, Rolee Aranya, og Elin Yli Dvergsdal.Foto: Privat
Nå har rektor oppnevnt et internt faglig råd som skal støtte utviklingen av NTNU Globale sør.
– De representerer ikke fakultetene sine. Poenget er at de har erfaring fra partnerskap med det globale sør, og den erfaringen skal de bidra med på vegne av NTNU innenfor satsingens tematiske områder, sier professor Aranya.
De fire tematiske områdene er global helse, global utvikling og sosial rettferdighet, rettferdig klimaomstilling og fornybar energi, samt biodiversitet og miljøvitenskap.
– Hvordan bygger dette på NTNUs pågående arbeid i det globale sør?
– NTNU har en lang tradisjon for samarbeid med institusjoner i det globale sør, men dette har ikke alltid vært forankret og fulgt opp på toppnivå, forklarer hun.
Flere av samarbeidene bygger på institusjonelle relasjoner og internasjonale studieprogrammer som har eksistert i mer enn 50 år.
I et innspill til regjeringens Prosjekt Vendepunkt skriver NTNU at Flere av samarbeidene bygger på institusjonelle relasjoner og internasjonale studieprogrammer som har eksistert i mer enn 50 år.
– Nå skal vi synliggjøre samarbeidet som allerede har pågått i mange år, men også tydeliggjøre NTNUs erfaring overfor nasjonale og internasjonale aktører som finansierer og legger til rette for slikt samarbeid, sier Aranya.
– Det er planlagt at NTNU skal ha et opplegg under Arendalsuka om dette temaet, hva vil denne samtalen gå ut på?
– Vi skal invitere UD til en diskusjon om hva som skal til dersom Norge skal satse stort på teknologi i bistandspolitikken, sier hun.
Aranya understreker at dette ikke betyr at norske teknologiske løsninger skal eksporteres direkte til andre land.
– Det har blitt gjort mange tabber når man har prøvd seg på direkte teknologioverføring. Det viktige er å bygge kompetanse for teknologiutvikling i landene man samarbeider med, sier hun.
NTNU argumenterer på sin side i innspillet for et skifte fra teknologioverføring til det som omtales som «transformative leapfrogging». Poenget er at land og regioner ikke bare skal få overført ferdige løsninger, men kunne hoppe direkte til mer bærekraftige og avanserte teknologiske systemer, samtidig som lokal kapasitet og samfunnsmessige rammer bygges opp.
Dermed vil teknologien bli utviklet for å fylle samfunnets behov, ikke kreve at samfunnet endrer seg for å ta i bruk teknologien.
Ifølge Aranya illustrerer erfaringen fra NTNUs langvarige samarbeid i Nepal nettopp dette.
– Samarbeidet i Nepal startet med at man tok med vannturbiner fra Norge, men de fungerte ikke i de lokale forholdene. Da måtte turbinene utvikles lokalt, og det bygde kompetanse i Nepal, sier hun.
– Så man lærte en mann å fiske, så og si?
– Ja nemlig, i dag arbeider i dag jobber miljøer i Nepal også med grønn hydrogen, så det er mulig å jobbe med nybrottsarbeid hvis partnerskapene legges opp til kapasitetsbygging og ikke teknologioverføring, sier hun.
Hovedbudskapet hennes er å satse på lokale økosystemer.
