Streiken avblåst: Enighet med samtlige fagforeninger

 Saken oppdateres.

Staten er blitt enige med LO Stat i lønnsoppgjøret. Dermed har det blitt enighet om fire likelydende avtaler i staten.

Det opplyser LO Stat og regjeringen.

– Staten har vært opptatt av å få på plass likelydende avtaler og å sikre lønnsutvikling til alle ansatte. Nå har vi lyktes med å få på plass fire likelydende avtaler, og det er jeg svært fornøyd med. Det har vært krevende og gode samtaler med alle parter, jeg vil berømme de for arbeidet, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

Satt langt inne for LO stat

Å komme tilbake til likelydende avtaler i det statlige tariffområdet var også et prioritert krav for LO Stat og medlemsforbundene. Det fikk de gjennomslag for i meklingen, men LO Stat skriver i en pressemelding at det kom med en svært høy pris.

Organisasjonen skriver at det ikke blir noe sentralt tillegg i årets tariffoppgjør i staten. Alt skal forhandles om lokalt. For forhandlingsutvalget i LO Stat satt det langt inne å si ja til statens siste krav.

– Jeg legger ikke skjul på at jeg er enormt skuffet over staten i årets oppgjør. Jeg sitter med en følelse av at vi er presset inn i en nesten umulig situasjon av staten. Og det er ingen god følelse å ha, sier LO Stat-leder Elisabeth Steen Onshus.

Tidligere i dag kom de tre andre hovedsammenslutningene til enighet. Med LO stat er den fjerde og siste i land

– Staten har kommet til enighet med Akademikerne, Unio og YS Stat om nye hovedtariffavtaler og et oppgjør på 4,4 prosent, som er i tråd med rammen i frontfaget. Oppgjøret gir grunnlag for reallønnsvekst til alle, skriver regjeringen på sine nettsider.

Varsler storstreik ved NTNU

Godt grunnlag for vekst

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) sier at staten har vært opptatt av å få på plass likelydende avtaler og å sikre lønnsutvikling til alle ansatte i staten.

– Nå har vi lyktes med å få på plass en avtale med tre av partene som gir grunnlag for reallønnsvekst, og som er i tråd med rammen i frontfaget. Det er jeg godt fornøyd med, sier hun.

I avtalene skal partene lokalt fordele hele den disponible rammen på 2,7 prosent.

Dette er et hovedoppgjør, hvor partene i staten forhandler om økonomi og alle elementene i hovedtariffavtalen. Statens hovedkrav ved inngangen til årets forhandlinger var likelydende hovedtariffavtaler.

Lokale forhandlinger

– Vi hadde to krav i dette oppgjøret: Å forsvare og videreutvikle tariffavtalen vår, og å sikre medlemmene reallønnsvekst. Når vi ble enige med staten, er det fordi resultatet på begge disse områdene er akseptabelt, sier Unio stats forhandlingsleder Steinar A. Sæther.

Unio har siden 2022 hatt en egen tariffavtale med staten, sammen med Akademikerne. Hovedprinsippene i denne avtalen videreføres, men nå er også YS tilsluttet samme avtale, ifølge en pressemelding fra Unio.

– Vi har fått gjennomslag for å beholde tariffavtalen vår med lokale forhandlinger. Det er det beste verktøyet for at utdanning skal gi uttelling, og for at virksomhetene skal kunne konkurrere om høyt utdannede, sier Christer Wiik Aram, fungerende leder for Akademikerne stat.

Poenget med reallønnsvekst og at alle tillegg skal fordeles i lokale forhandlinger, er også viktig for YS Stat.

– Vi har fått et resultat vi er fornøyd med, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren.