Forretningsarkitektur!

For det er utlyst en stilling som forretningsarkitekt. Den som tilsettes skal bidra til utviklingen og forvaltningen av forretningsarkitektur, som inngår i NTNUs etablering av «gjennomgående virksomhetsarkitektur». Mer generelt skal virksomhetsarkitektur etableres som felles funksjon ved NTNU.

Store ord, altså. hva med innholdet? Stillingsbeskrivelsen er ikke akkurat tilpasset ordinære professorers eventuelle ønske om å forstå hva dette innebærer, men det er fristende å prøve å avkode deler av utlysningsteksten. «Arbeidet er tett knyttet opp mot operasjonalisering av prosessledelse som et av NTNUs overordnede styringsprinsipper».

Setningen er vel ikke akkurat noen kandidat til språkrådets klarspråkpris. Det er for eksempel ikke helt klart om det er prosessledelse som er et overordnet styringsprinsipp, eller om styringsprinsippet snarere handler om selve operasjonaliseringen. Å operasjonalisere noe innebærer å konkretisere abstrakte begreper, med sikte på å ta stilling til hvorvidt et fenomen faller inn under begrepet. «Operasjonalisering av prosessledelse» må altså bety å klargjøre hva prosessledelse egentlig er. Behovet for dette bør for så vidt ikke undervurderes. Jeg har ofte har etterlyst slik operasjonalisering, både av denne og en rekke andre former for ledelse. Men det høres jo unektelig litt smålåtent ut at operasjonaliseringen skulle være selve styringsprinsippet. På den annen side ville det jo vært en fordel å operasjonalisere prosessledelse før man gjør det til overordnet styringsprinsipp. Hvis ikke, vet man jo knapt hva prinsippet består i.

Den som ansatte skal videre «utvikle og drifte dokumentasjon av forretningsarkitekturelementer i felles modelleringsverktøy, som en del av overordnet virksomhetsarkitektur».

Jeg tror ikke det er mange, muligens bortsett fra aktuelle søkere, som har noen formening om hva dette betyr. Men det handler i hvert fall ikke om NTNUs kjernevirksomhet. Det ser vel heller ut som om forretningsarkitekturelementene og den overordnede virksomhetsarkitekturen er i ferd med å bli mål i seg selv. Jeg vil ikke avvise at denne arkitekturen i siste instans kan være nyttig også for forskning og undervisning, men jeg hadde gjerne sett at dette ble sannsynliggjort.

En annen arbeidsoppgave er å «bidra til modning, forankring og medvirkning på tvers av hele organisasjonen».

Modne og forankre hva da? Er det selve forretningsarkitekturen, kjennskap til den, eller dreier det seg om noe helt annet? Setningen inngir en følelse at selv om forretningsarkitektur er gresk for de fleste på NTNU nå, vil optimalisert og operasjonalisert prosessledelse modne, i betydningen sildre nedover i organisasjonen, etter hvert som man «forankrer»… gudene vet hva. Jeg ser i hvert fall ingen grunn til å medvirke til forankring av noe jeg ikke vet hva er.

Litt alvor til slutt: Jeg skjønner at dette språket gir en slags mening for det nokså avgrensede sjiktet som tilhører målgruppen for denne stillingen. Det er litt som da det ærverdige forlaget Aschehoug for tre år siden lyste ut to stillinger som «smidigcoacher». Kulturfolk ristet oppgitt på hodet, men det var uten betydning for smidige søkere. At NTNU-professorer ikke helt får tak på hvorfor det er så viktig å ha ansatte som arbeider med å operasjonalisere prosessledelse, er tilsvarende lite viktig for sjiktet som her ser en spennende mulighet.

Hvis vi da ikke, slik jeg gjør nå, med jevne mellomrom prøver å si fra. Det innebærer dels å anmode NTNU om å være mindre servile overfor denne typen språk, dels om kritisk å vurdere hvor viktige alle disse obskure funksjonene er.