Ytring

Hva gjør vi med fraværet av menn på barnevernspedagogutdanninga?

De flinke jenter med gode karakterer fra videregående skole preger studentgruppa på bachelor i barnevern ved NTNU.

Barnevernutdanningen på Helgasetr har nesten ingen mannlige studenter.
Publisert Sist oppdatert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

Ikke et vondt ord om dem. Men utdanningen - og på sikt - fagfeltet trenger sårt en bedre kjønnsbalanse om vi skal svare ut samfunnsoppdraget.

Samfunnsoppdraget vårt er blant annet å utdanne kandidater til flere ledd i velferdstjenesten, kandidater som bør speile befolkningen hva kjønn, etnisitet og alder angår. Disse kandidatene kan møte mennesker når de er på sitt mest sårbare, og trenger hjelp.

I år er det 2 menn og 88 kvinner som har fått tilbud om plass og takket ja hos oss. Vi er kjent med at flere menn har søkt, men de når altså ikke opp. Verken på listen over de som kommer rett fra videregående eller blant de som har tilleggspoeng. 

Det er en kjensgjerning at kvinner jevnt over gjør det bedre i den videregående skolen og oppnår høyere karakterer. Vi vet at menn ikke søker våre utdanninger fordi de vet at de ikke kommer inn, selv om de er høyt motiverte. Kvinnene har rett og slett for gode karakterer.

Vi er bekymret. Så få mannlige studenter som i år kan ingen av oss huske at har vært tilfelle. Vi trenger tiltak, og vi trenger tiltakene nå.

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

At det trengs menn i sosialfag-profesjonene, burde være opplagt. Vi trenger de i studietiden, samfunnet trenger kandidater fra begge kjønn til arbeid som utføres i tjenester som den kommunale barnevernstjenesten, til å fylle vakter på barnevernsinstitusjoner, i miljøteam på skoler, i barne- og ungdomspsykiatrien, listen er lang. 

Barn og unge, deres foresatte og samarbeidspartnere trenger å møte tjenesteutøvere av begge kjønn. Barn trenger ulike typer rollemodeller. Tjenestene trenger mangfold, et mangfold vi ikke klarer å levere på grunn av opptakssystemet slik det er i dag.

Det vil bli et demokratisk problem om vi overlater feltet til nærmest bare kvinner. Det er usunt for arbeidsmiljøene med så skjev kjønnsfordeling og vi trenger kloke utdanna menn som skal jobbe med gutter og fedre i barnevernet. Det kan også gjøre noe med hvordan fagfeltet utvikler seg fremover og hvordan vi er i stand til å møte framtidens utfordringer.

NTNU har i flere år brukt kjønnspoeng for kvinner for å rekruttere inn til teknologi og ingeniørfag. Dette har vært brukt i sammenhenger hvor jenter har vært i mindretall på flere utdanninger og som et tiltak for å oppnå jevnere kjønnsbalanse både i studiet og senere ute i yrkeslivet. 

Studenter fra det underrepresenterte kjønn har også større risiko for frafall. Derfor er det viktig å innføre tiltak også der menn er underrepresentert og i praksis blir utestengt fra enkelte utdanninger. 

Tiltak er viktig både for å få de inn på utdanningen, og for å beholde de når de har startet. Med det nye opptakssystemet som er varslet vil det komme kvoter for det underrepresenterte kjønn. Dette er et tiltak som må på plass for våre utdanninger fra starten av.

NTNUs visjon er kunnskap for en bedre verden. En av våre verdier er at vi skal bidra til likestilling og mangfold i samfunnet og i egen virksomhet. Det siste kan man ikke si at man leverer på så lenge vi har så lav andel menn som i dag.