Musikkprofessor gir ut egen sangbok for Norges beredskap

 – Vi ruster og ruster, men går mennesket i svart, er vi ferdige. Det er oss det står på, sier musikkforsker Jon-Roar Bjørkvold. Til høsten gir han ut en beredskapssangbok.

- Når jeg ser et piano kan jeg ikke la det være, medgir Jan-Roar Bjørkvold.
Publisert
Fakta

Jan-Roar Bjørkvold

  • Musikkforsker og forfatter. Han ble ansatt som universitetslektor ved Institutt for musikkvitenskap ved UiO i 1970. I 1981 ble han dr. philos. med avhandlingen Den spontane barnesangen – vårt musikalske morsmål (utgitt 1985). Professor i musikkvitenskap ved UiO fra 1982 til 2005.
  • Bjørkvold ga i 1979 ut Barnas egen sangbok som ble en bestselger og som senere ble del av han doktoravhandling. I Det musiske menneske (1989), som er oversatt til ti språk, knyttes barns spontansang til en drøfting av det musiske som et uttrykk for spontanitet og livsutfoldelse.

Kilde: Store norske leksikon og Jon-Roar Bjørkvold

 Forsvarssjefen etterlyste indre beredskap. Jeg er veldig redd for at det blir krig, jeg må få sagt fra. Fem kryssere hjelper ikke. Da er det slutt. Det må det ikke bli.

Jon-Roar Bjørkvold, tidligere professor i musikk ved Universitetet i Oslo snakker svært engasjert. Nå lager han en beredskapssangbok, med støtte fra Forsvarets musikkorps.

– Boken viser hva sang har betydd i norsk historie gjennom 350 år, fra Petter Dass til Utøya med «Til ungdommen». Et par av sangene går tilbake til 1905. Da gikk Sverige nesten til krig mot Norge, sier Bjørkvold.

Petter Dass var salmedikter år 1647 – 1707. Etter terroren på Utøya i 2011 ble «Til ungdommen» skrevet av Nordahl Grieg i 1936 sunget under minnegudstjenesten i Oslo domkirke og på Rådhusplassen.

– Så vi vant vår rett, heter det i «Ja vi elsker». Hvordan vant vi vår rett gjennom sang? Det skriver jeg om i den nye sangboken, sier Bjørkvold.

– Skjerp dere, glem ikke sangene

– Sang er frigjørende, og den kobler oss til våre dypeste krefter. Den må ses som en del av totalberedskapen, fortsetter Bjørkvold. Han er kanskje mest kjent for boken Det musiske menneske fra 1989, som er oversatt til ni språk, og som handler om hvor viktig musikk er for menneskets læring gjennom alle livets faser. Arbeiderpartiet og fagbevegelsen, som Bjørkvold også er vokst opp i, har alltid startet møter med å synge.

– Jeg lurer på om de kan det lenger, sier han, litt resignert, og forteller om en middag i 2023 han ble invitert til som 40-årsjubilant i LO. Der satte han seg ved pianoet og spilte «Vi er de tusener som bygger landet», og ingen sang med, ingen kunne den. Han skrev brev til LO-lederen i etterkant.

– Skjerp dere, glem ikke sangene, skrev jeg.

Arven etter Gerhardsen

For å få sang inn i Forsvaret har Bjørkvold blant annet appellert til statssekretær i Forsvarsdepartementet Marte Gerhardsen som er barnebarn av tidligere statsminister Einar Gerhardsen (Ap).

– Som barnebarnet til Einar Gerhardsen bærer hun på en arv om sangens betydning for fellesskapet, sier Bjørkvold, som gjerne vil ha fellessang som starten på dagen både på rekruttskolen og i grunnskolen.

– Nå har Forsvaret stilt seg lyttende positivt og vil støtte en lansering av denne beredskapssangboken nå i høst. Men hva med skolen? Hvor er kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun? Her handler det framfor alt om læring og indre beredskap for resten av livet!

Han fortsetter med å understreke at sangene i barndommen din er nøkkelen til hvem du er.

– På dypeste nivå er veien inn lik for alle. Det er ikke noe opptaksprøve. Du får ikke studere på Institutt for musikkvitenskap hvis du ikke kan forskjellen på dur og moll. Barn bryr seg ikke om dur og moll, de bare synger.

Til lanseringen har han fått med seg Forsvarets stabsmusikkkorps, forteller Bjørkvold.

– Vi skal lytte og spille oss gjennom 350 års historie. Nå holder jeg på med arrangering og besifring.

Tittelen er ikke helt bestemt ennå.

- Det blir noe med «vi vant vår rett». Det skal synges, ikke bare fortelles, slik at publikum får kjenne på «the real thing». Jeg vet hvor lanseringen skal være også.

– Hvor skal det være?

– Nei, det vil jeg ikke si. Må ha noe for meg selv.

Syng før geværpuss

Tilbake til Forsvaret. For noen måneder siden skrev han et notat om syngende soldater som en del av totalberedskapsmeldingen. Det var Forsvarets forum som først omtalte saken. Bjørkvold foreslo å starte hver dag med en halvtimes sang.

– I stedet for å starte med å marsjere og pusse geværet om morgenen kan man starte med et fellesskap. Stem strengene dine, se hvem du er. Jeg fikk utrolig mange henvendelser etter den saken, sier Bjørkvold.

Forsvarsdepartementet har takket nei til spørsmålet hans om et møte, og sjefssersjant i Forsvarets musikk John Ivar Knutzen, sa til Forsvarets forum at å gjøre daglige sangøkter obligatorisk, hører en annen tid til.

– Sang er inngang til fred fra en helt annen kant. Den svarer på hvem vi er som folk, sier Bjørkvold.

– Er det ikke noe med militærkorene i Russland?

– De synger som bare det! Det russiske statskoret sang i Frognerparken etter krigen, de hadde vunnet over tyskerne.

Bjørkvold forteller at sangboken skal ha format som gjør at den passer inn i sidelommen på en uniformsbukse. Han setter seg ved flygelet, mellom kontrabassen og gitaren på veggen, og fremfører «Hymn to freedom» av Oscar Peterson, mens han blir fotografert. Musikken fyller rommet. Mange vil karakterisere røsten hans som malmklang, med mye kraft. Når han reiser seg opp fra flygelet, sier han:

– Ja, det blir i Ridehuset. Nå sa jeg det. Med sangen i meg glapp det ut av meg.

Følg UA på Facebook og Instagram.