- Vi vil ikke bo så sentralt på campus

Studenttinget er positive til å få studentboliger på campus, men ikke i hjertet av den.
Studentboliger mer perifert på campus er Studenttingets ønske, sier leder Cecilie Bjørnsdotter Raustein. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Studentboliger mer perifert på campus er Studenttingets ønske, sier leder Cecilie Bjørnsdotter Raustein.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Artikkelen er oppdatert med opplysninger fra campusutvikling.

Studensamskipnaden foreslår ei høyblokk på 21 etasjer ved de materialtekniske laboratoriene. Formålet er å gi 20 prosent av studentene et skikkelig boligtilbud på Gløshaugen. I tillegg skal sentralbyggene bli ytterligere tre etasjer høyere enn hva de er i dag, slik at de blir på 16 etasjer. 

På siste møte i Studenttinget diskuterte de studenttillitsvalgte hvor plasseringa av studentboligene bør være på campus. 

- Signalene er at vi gjerne vil ha boliger tett på campus, men ikke så sentralt som dette. Med så mange studentboliger, vil det komme behov for mange funksjoner i tillegg. Det vil bli trangt og det vil potensielt hindre framtidig ekspansjon for NTNU, sier leder Cecilie Bjørnsdotter Raustein i Studenttinget.

- Må prioritere læringsareal

Hun viser til at selv om det finnes data rundt omkring i verden på at boliger på campus fungerer veldig godt, ligger Gløshaugen spesielt til i landskapet. Dessuten mener hun kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok ennå, og at en slik sentral plassering må utredes nærmere og flere må få si sin mening.

- Først må vi prioritere å få plass til læringsareal og studentfrivillighet. Særlig linjeforeningene bør bli plassert slik at de er i nærheten av fagmijøene, sier hun.

Nøyaktig hvor framtidige studentboliger bør ligge, som er perifert på campus, har Studenttinget ikke tatt stilling til. Det kommer an på hvor NTNU til slutt ender opp med å få bygge sine nye bygg, opplyser studentlederen.

Selve høyden på ei eventuelt høyblokk er heller ikke noe Raustein ønsker å kommentere på dette stadiet.

- Ingenting er avklart

Rapporten fra Sit er bestilt fra prorektor for utdanning. Den skal være et grunnlag å jobbe videre med, for å få innpasset studentvelferd- og frivillighet inn i en samlet campus.

- Ingenting er bestemt rundt studentboliger på campus. Vi jobber fortsatt med å utforske hva som er mulig, opplyser Hanna Maria Jones, kommunikasjonsansvarlig for campusutvikling.

Ei høyblokk på 21 etasjer vil rage i terrenget.  
        
            (Foto: Gottlieb Plaudan Architechts/Sit/Illustrasjon)

Ei høyblokk på 21 etasjer vil rage i terrenget.   Foto: Gottlieb Plaudan Architechts/Sit/Illustrasjon

 

Mer liv på campus

- Å bygge studentboliger på Gløshaugen er i utgangspunktet en strålende idé, sier Martin Høgh Olsen til Universitetsavisa.

Han jobber som universitetslektor ved Institutt for design, er nestleder i Møllenberg og Rosenborg velforening og står bak Facebook-gruppa Arkitektur i Trondheim.

- Vi må få studentene ut av ymse bovilkår og til dels spekulative utleiesituasjoner på Møllenberg, Rosenborg og i andre bydeler. Ved å tilby ordnede forhold nærmere campus, slik at det ikke lenger blir klinisk dødt etter klokka 16.00. En vinn-vinn for hele byen, sier han.


Positiv til boliger på campus: Martin Høgh Olsen vil ha slutt på at boligområder som Møllenberg og Rosenborg er dominert av studenthybler.  
        
            (Foto: NTNU)

Positiv til boliger på campus: Martin Høgh Olsen vil ha slutt på at boligområder som Møllenberg og Rosenborg er dominert av studenthybler.   Foto: NTNU

 

- Bør barbere bort noen etasjer

Han er betenkt over hvordan hyblifiseringa på Møllenberg, Rosenborg, Bakklandet og Singsaker degraderer trehusbebyggelsen.

- Det vi merker på Møllenberg, er at 130 år gammel verneverdig bebyggelse lider sterkt under denne utviklingen. Idet studentene må betale gode penger for å leve under til tider ganske kummerlige vilkår, oppstår det i retur en manglende respekt for de gamle husene. Dette er et bomiljø som burde fått stått skulder ved skulder med Bakklandet når det kommer til omhu og sjarm. I stedet har det endt opp som en forsømt buffersone for byens studenter.

Adresseavisens skisse synes han det er vanskelig å kommentere. Den gir et mangelfullt inntrykk av hvordan høyblokka på 21 etasjer vil se ut.

- Den vil ligge høyt i terrenget og burde derfor fått barbert bort noen av etasjene. Klarer man å holde seg til 16 etasjer jevnt over, er det til å leve med. Det burde definitivt ikke være et poeng å bygge så høyt som mulig på det høyeste punktet i byen, resonnerer han.

Han ser for seg at man lett kan få opp utnyttelsesgraden ved å jobbe i bredden og dybden, og mer generelt med høydene. Fortsatt holder man fast på fire etasjer mange steder på universitetsområdet.

Olsen mener det er den prominente Hovedbygningen til NTNU som skal fange folks oppmerksomhet når de nærmer seg Gløshaugen og ikke et punkthus. Da må man heller spre bebyggelsen mer i bredden.

- Det er ingen vits i å markere seg ytterligere i høyden for å synes. Vi synes godt oppå platået allerede. 21 etasjer er massivt og vil kunne ta pusten fra hovedbygget, sier han.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

Savner politikk for studentboliger

Martin Høgh Olsen stusser på hvorfor ikke flere entreprenører ser at det er butikk i å bygge boliger for studentene. Får Studentsamskipnaden gjennomslag for sine planer, vil det fortsatt være 80 prosent av studentene som må finne seg hybel på det åpne markedet.

- Det burde fra politisk ståsted være et krav om at en viss prosentandel av alle større sentrumsnære utbyggingsprosjekter skal dedikeres gode studentboliger. Det burde være en selvsagt mekanisme i en studentby av denne størrelsen, sier han.

Når det gjelder skissene til Studentsamskipnaden, kan mye se annerledes ut etter at en arkitektkonkurranse er unnagjort, tror han.

- Ser det bra ut, og man jobber nennsomt med tilpasning av høydene, så er det strålende at det bygges studentboliger på campus.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNU Samfunnsforskning vil kjøpe forskningsinstitutt for én krone

NTNU Samfunnsforskning ser på Trøndelag Forskning og Utvikling som faglig svakt, men vil likevel kjøpe det. Avgjørelsen fører til uro internt.

NTNUs smittemodell møtt med kald skulder hos FHI

NTNU Covid-19 Task Force har utviklet en matematisk modell fra bunnen av. Folkehelseinstituttet vil heller lage sin egen modell.

Forskere nyter størst tillit blant befolkningen

Det norske folk stoler mest på forskere, viser en ny undersøkelse. Også dommere, jurister og advokater nyter stor tillit blant befolkningen.

Slik gikk det da vi dro til campus for å treffe folk

En god del NTNU-ansatte er nå tilbake på kontorene sine. Er det endelig noe som skjer på campus? Vi måtte sjekke.