Reddet kollega i knivangrep:
- Vær så snill og stopp

Fredag 24. august 2023 tegnet til å bli en fin dag. Universitetslektor Mia Heimdal og kollegene hennes hadde planlagt å dra rett fra jobb til et arrangement i Domus Bibliotheca på Karl Johan. 

Farmasistudent frå UiO dømt til forvaring i sju år og seks månader

De skulle være med på lanseringen av filmen Farmasihistorier. Arrangementet skulle begynne klokken 16.00. Det ville bli servering, og mange av de ansatte på Farmasøytisk institutt ville være til stede.

Det skriver Uniforum.

Seksjon for galenisk farmasi og samfunnsfarmasi hvor Heimdal er universitetslektor, hadde på denne tiden lokaler på Majorstua. 

Det siste Heimdal skulle gjøre, før hun satte seg på T-banen ned til sentrum, var å delta på et møte mellom en kollega og en student.

Knivstukket av student, nå kritiserer hun UiOs oppfølging

Studenten hadde strøket til eksamen for andre gang, og hadde bedt om et møte med professor Ingunn Bjørnsdottir. Denne studenten hadde også tidligere strøket til en konteksamen, og fått et tilsvarende møte. 

Da dette møtet var over, opplevde Bjørnsdottir at studenten var uvillig til å forlate rommet. Bjørnsdottir ba derfor Heimdal være til stede på møtet i tilfelle noe lignende skulle skje igjen.

Rettspsykiater: - Han har ingen filter

Studenten var kritisk til sensorenes bedømming, og argumenterte for sitt syn. Da Bjørndottir etter 45 minutter informerte studenten om at den tilmålte møtetiden var over, ignorerte han henne.

Så langt hadde Heimdal ikke oppfattet studenten som truende. Da han plutselig åpnet ryggsekken han hadde med seg, og trakk opp det Heimdal beskriver som en biffkniv, var hennes første tanke: Skal han spise noe?

– Dette må ikke skje

Men da studenten tok tak i Bjørnsdottir og skar henne i halsen, reagerte Heimdal umiddelbart. Bjørnsdottir har senere fortalt at Heimdal reiste seg så brått, at stolen hun satt på veltet. 

- Det har jeg ikke noe minne om, sier hun selv.

- Mange har senere spurt meg hva jeg tenkte i det øyeblikket, men svaret er at jeg ikke tenkte så mye. Jeg tenkte bare at dette må ikke skje, forteller hun.

Mia Heimdal har aldri drevet med kampsport, men det dukket noe opp i hodet hennes. Hun husket noen tips fra en kamerat på ungdomskolen. Om noen angriper med kniv, må du ikke stille deg foran kniven. Du kan legge noen i bakken ved å ta kvelertak og dra personen bakover, samtidig som du presser den andre albuen din mot ryggen til voldsutøveren.

- Jeg trodde jeg skulle få ham i bakken, og ble overrasket da jeg ble hengende og sprelle med beina i lufta, forteller Heimdal. 

Hun er ca. 170 høy og veier ca. 56 kilo. Studenten var betydelig større. 

– Vær så snill og stopp

Da det gikk opp for Heimdal at hun ikke klarte i å legge ham i bakken, grep hun tak i hånda som holdt kniven med begge hender. Studenten hadde på dette tidspunktet begynt å stikke Bjørnsdottir i buken.

- Jeg dro i armen hans og ropte vær så snill og stopp, forteller Heimdal.

Bjørnsdottir kjempet for livet. På et tidspunkt skled hun ned på gulvet mens hun krøkte seg sammen for å beskytte magen. Farmasiprofessoren fryktet at kniven hadde perforert magesekken, og visste at prognosene var dårlige dersom dette hadde skjedd.

Studenten bøyde seg ned etter Bjørnsdottir, og Heimdal fulgte med ned på gulvet. Hun beskriver hvordan hun ble liggende rett bak ham nærmest i en skje. 

I basketaket fikk Heimdal et dypt kutt i venstre hånd.

- Jeg husker at jeg klemte sammen hånda for å stoppe blodet, mens jeg prøvde å dra kniven vekk fra Ingunn med den andre hånda, forteller Heimdal.

- Slipp kniven

Heimdal og Bjørnsdottir skrek om hjelp. Etter det som fortonte seg som en evighet for de to kvinnene, men som trolig dreide seg om få minutter, kom en kvinnelig kollega inn. Også hun grep tak i voldsutøveren. 

Mens de to kvinnene fortsøkte å overmanne voldsutøveren nede på gulvet, klarte den alvorlig skadede Bjørnsdottir å slepe seg ut av rommet og inn på et kopirom like ved.

En mannlig ansatt i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) som holder til i samme bygning, hadde også hørt ropene, og kom inn i rommet.

- Slipp kniven, ropte han. Studenten slapp ikke kniven med en gang. Da han forsøkte å få armen med kniven løs fra hånda mi, fikk jeg et lite kutt i høyre arm. Men så var det som om lufta gikk ut av ham. Studenten slapp kniven og reiste seg opp, forteller Heimdal.

Flere kolleger og andre med tilhold i bygningen kom til. Det ble ringt etter politi og ambulanse, og Bjørnsdottir fikk kyndig førstehjelp. Hun ble fraktet til sykehus, mens Heimdal som var lettere skadet, ble kjørt til legevakten. 

- Det var først i ambulansen at jeg skjønte hva jeg hadde vært med på. Mens det stod på, tenkte jeg ikke på at jeg var i fare, forteller Heimdal.

Hun husker spesielt tidspunktet da samboeren kom til legevakten for å ta henne med hjem. 

- Klemmen han gav meg da han kom, er det største jeg har opplevd. Da følte jeg meg trygg. 

– Jeg har tenkt mye på den krukka

I ettertid er det ting hun tenker at hun kunne gjort annerledes. Det stod en keramikkrukke inne på Bjørndottirs kontor som hun kunne ha brukt som til å slå gjerningsmannen i hodet med.

- Jeg har tenkt mye på den krukka, innrømmer hun. 

Etter den alvorlige hendelsen har hun og mange andre UiO-ansatte deltatt på kurs i Håndtering av pågående livstruende vold (PLIVO). Kanskje kunne hun ha stoppet gjerningsmannen raskere om hun hadde stukket fingrene inn i øynene hans. 

Men kanskje ville gjerningsmannen da ha rettet sitt sinne mot henne. I ettertid er Heimdal glad for, men også litt forundret over, at hun reagerte så raskt.

- Hadde du spurt meg på forhånd hvordan jeg forventet at jeg ville reagere i en slik situasjon, ville jeg svart at jeg helt sikkert ville fryse, at jeg ville være ute av stand til å foreta meg noe som helst, sier hun.

- Det hørtes ut som heksekunst

Hånden til Heimdal ble sydd med fjorten sting. Men bortsett fra litt redusert førlighet i fingrene på venstre hånd, har Heimdal ikke fått fysiske mén etter hendelsen 24. august i 2023.

- Psykisk har det vært vanskeligere, forteller hun. En stund var hun sykemeldt. 

- Jeg møtte kun samboeren og kattene mine, og jeg hadde det ganske jævlig. Jeg gikk rundt med en følelse av at alt kan skje, når som helst. Da jeg kom tilbake på jobb, var alt en prøvelse, å møte studenter, å holde forelesninger.

Heimdal forteller at hun fikk hjelp av UiOs bedriftshelsetjeneste. Det hjalp litt, men det var først da hun fikk EMDR-behandling - Eye Movement Desensitization and Reprocessing - via NAV at det virkelig letnet. 

Heimdal forklarer at EMDR er en metode hvor man ved hjelp av lyssignaler hjelper hjernen å bearbeide traumer.

- I begynnelsen syntes jeg det hørtes ut som heksekunst, men jeg opplevde at det virket, forteller hun.

- Setter ting litt i perspektiv

Hendelsen har satt spor ikke bare hos Heimdal og Bjørnsdottir, men på hele instituttet. Det var mange på jobb denne augustdagen, og det var flere som så Bjørnsdottir hardt skadet. 

Mia Heimdal var en av de få som allerede samme kveld fikk vite at Bjørnsdottirs tilstand var stabil. De øvrige fikk beskjeden om at hun trolig ville overleve knivangrepet, først neste dag. 

Skulle noen av kollegene ønske å snakke om det som skjedde, er Heimdals dør åpen. 

- Det er ikke så lett for meg å vite hvem ønsker å snakke om det som skjedde, og noen har nok vært litt engstelig for å ta opp dette med meg, sier hun.

- Men det går fint. Jeg har ikke problemer med å snakke om hendelsen, forsikrer hun.

- Hvordan går det med deg nå, undrer vi? 

- Det høres kanskje rart ut, men i dag har jeg det bedre enn før hendelsen, sier Heimdal.

- Å oppleve noe slikt som dette, setter ting litt i perspektiv. Nå setter jeg enda mer pris på familie, venner og kolleger, på livet mitt og alle de gode menneskene jeg har rundt meg, enn jeg gjorde før.

- Jeg ble målløs

Det er noen uker siden Heimdal fikk vite at hun vil bli tildelt Carnegies heltefonds gullmedalje. Hun husker også at instituttlederen nevnte noe om at hun var nominert for noen måneder siden.

- Jeg tenkte at medaljen henger så høyt. Jeg trodde ikke jeg ville få den. Da jeg fikk vite at jeg får gullmedaljen, ble jeg målløs, forteller hun.

På nettsidene til Carnegies heltefond er alle som har mottatt gullmedalje fra 2004 og framover listet opp. De siste tjueto årene, det vil si fra 2004 til og med 2025, har nitten personer mottatt gullmedalje. Tre av dem er kvinner. I ti av disse årene ble det ikke delt ut en eneste gullmedalje. 

– Endelig noe positivt

Heimdal gleder seg til medaljeoverrekkelsen som vil finne sted i rådhuset 20. april. 

- Både hendelsen og rettsakene som fulgte, har vært krevede for instituttet. Det er fint at det endelig skjer noe positivt i denne saken. Kanskje kan dette bli en slags avslutning, sier hun.