Regjeringen snur: Vil beholde blind klagesensur
Regjeringen vil åpne for lavere studieavgift for internasjonale studenter og innføre tak på dekning av advokatutgifter i studentsaker, men vil beholde blind klagesensur. Forslagene til endringer i universitets- og høyskoleloven sendes nå til Stortinget.
Minister for forskning og høyere utdanning Sigrun Aasland på sitt kontor i Kunnskapsdepartementet
Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Regjeringen sender nå forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven til Stortinget.
Forslagene innebærer å åpne for at institusjonene kan sette lavere studieavgift for internasjonale studenter, samt at de vil innføre et tak på dekning av advokatutgifter i studentsaker.
Dersom lovendringene blir vedtatt av Stortinget, er planen at de skal gjelde fra 1. august 2026.
Det skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.
Vil beholde blind klagesensur
Når studenter klager på en karakter i dag, får klagesensor ikke se vurderingen fra førstesensor. I fjor sendte regjeringen på høring et forslag om å avvikle denne ordningen.
Etter høringen snur nå regjeringen. De vil beholde ordningen.
Forslaget om å fjerne blind klagesensur hadde som mål å få en praksis som er mer i tråd med de vanlige reglene i forvaltningsloven for klagesaker, der klageinstansen får tilgang til vurderingene i saken.
Studentene ønsket på sin side å beholde blind klagesensur for å sikre at den nye vurderingen er uavhengig av den første.
- Det finnes gode argumenter både for og imot blind klagesensur, og vi har gjort grundige vurderinger av fordeler og ulemper. Studentene har ønsket å videreføre ordningen med blind klagesensur, og det har vi lyttet til, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Foreslår lavere studieavgift
Regjeringen har også ønsket å åpne for lavere studieavgift for internasjonale studenter.
I 2023 ble det innført studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits som tar en hel grad i Norge. Etter at ordningen ble innført, har tallet på nye studenter fra disse landene falt med rundt 80 prosent. Nedgangen har vært størst innen naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag.
Det nåværende kravet går ut på at studieavgiften minst skal dekke det studenten koster institusjonen. I fjor foreslo regjeringen at studiestedene selv skal kunne velge hvor mye de skal ta betalt for studenter fra utenfor EØS og Sveits. Dette forslaget skal nå behandles på Stortinget.
Innen disse fagene har Norge stort behov for kompetanse, både nå og i årene framover, skriver regjeringen i pressemeldingen.
- Norge er et lite land, og i urolige tider trenger vi mer samarbeid med resten av verden. Vi skal være attraktive for internasjonale studenter, og da må norske universiteter og høyskoler kunne sette konkurransedyktige priser. Nå kan institusjonene selv tilpasse prisene og styrke rekrutteringen til fagområder der behovet er stort, sier Aasland.
Vil ha tak på advokatutgifter i studentsaker
Det siste forslaget handler om at studenter som blir utestengt fra studiene, for eksempel på grunn av fusk, i dag har rett til å få dekket advokatutgifter av institusjonen. Regjeringen mener det bør innføres et tak på hvor mye som kan dekkes.
Det er på NTNUs oppfordring at regjeringen har stilt forslaget. Allerede i 2022 sendte NTNU et brev til Kunnskapsdepartementet med ønske om å innføre en makspris for dekning av advokatutgifter.
Studentene har vært skeptiske til forslaget.
- Studenter som må gå til retten fordi de mener at saken deres ikke er riktig behandlet, skal ikke bli økonomisk skadelidende, sa Næss Røtvold til Uniforum i fjor.
Regjeringen er tydelig på at studentenes rettssikkerhet skal ivaretas.
- De skal fortsatt få advokathjelp i alle instanser, men ordningen må bli mer treffsikker og kostnadseffektiv. Dagens ordning er for dyr, og det blir ført en del saker for retten som ikke nødvendigvis er i studentenes interesse, sier Aasland.
