Student, teknologigründer og mamma – går det egentlig an å kombinere alt?

For mange vil ordene i overskriften oppleves som kontraster. Man hører historier fra start‑up‑miljøer i for eksempel San Francisco, hvor det stadig spinnes ut teknologibedrifter. Der finner man «daycares» på nesten hvert hjørne – men ofte for hundene til gründerne, ikke barna deres. Mange teknologimiljøer fremstår som steder der barn og babyer er noe som ikke hører hjemme.

Vi liker å skryte av den norske velferdsmodellen, og ja – vi har gode vilkår for familieplanlegging. Men hva er egentlig realiteten for unge kvinner som ønsker å kombinere det å bygge en teknologibedrift med det å bli mor?

Fakta

Ingrid Berg Sivertsen

• Ingrid Berg Sivertsen underviser i entreprenørskap ved NTNU, med særlig tilknytning til NTNUs Entreprenørskole og er en av UAs gjesteskribenter.
• Startet sin første bedrift som 24-åring og har en sterk drivkraft for å skape og utvikle nye løsninger. Med utdanning innen både industridesign og økonomi, kombinerer hun kreativitet med forretningsforståelse.
• Hun er også engasjert i likestillingsarbeid, og har en handlingsorientert tilnærming til både undervisning og organisasjonsarbeid. Ved NTNU bidrar hun blant annet som medlem av fakultetsstyret og som verneombud.

I løpet av det siste studieåret har jeg undervist litt over tusen studenter i entreprenørskap. Jeg ville estimert at litt under halvparten av dem er kvinner. Jeg ønsker at mine kvinnelige studenter skal ha like muligheter som de mannlige. Mange av dem er i 20‑årene og studerer fulltid ved NTNU. Historisk har vi hatt en overvekt av mannlige studentgründere på Gløshaugen, men med nye initiativ ser vi nå at kvinnene også tar plass. Det er gledelig – og nødvendig.

Men vi kan ikke late som om alt er som det skal være. Utfordringene i norske start-up miljøer har ikke endret seg nevneverdig siden jeg selv ble gründer for 8–9 år siden. Da jeg kom inn i start-up miljøet i Bodø, opplevde jeg at jeg var en av få unge kvinner. Mange av de kvinnelige gründerne var i 40‑årene og hadde allerede vært gjennom småbarnsfasen. Jeg fikk inntrykk av at flere bevisst hadde valgt en mer stabil jobb i småbarnsårene – noe jeg sjelden så blant mennene.

Selv jobbet jeg fulltid i min egen bedrift fra jeg var 24 år gammel. Vi var seks ansatte (2,5 årsverk), og jeg tok ofte ut lite lønn i starten. Å kombinere dette med graviditet, potensielle sykmeldinger og behovet for vikar, føltes helt urealistisk. Korona gjorde situasjonen enda mer usikker. Når familie og venner sa: «Det passer aldri å få barn, man må bare gjøre det», ble jeg ganske provosert. For noen ganger passer det faktisk ikke, og ikke i den realiteten jeg stod i da.

Nå er situasjonen en annen. Jeg er gravid og venter en liten jente i august – om alt går bra. Jeg har en stabil inntekt, vi har spart opp litt penger, vi har bolig, og på jobb har jeg kollegaer og strukturer som tåler at jeg er borte. Så ja – det finnes gode tidspunkt.

Skulle jeg starte en ny bedrift, ville jeg rigget den annerledes enn min første. Jeg ville planlagt for robusthet, for at vi som grunnla bedriften og ikke bare ansatte kunne ha muligheten til familieplanlegging. Men utfordringene består for mange.

Les flere bidrag fra gjesteskribentene her

For noen uker siden var jeg på et arrangement på DIGS, arrangert av Ingrid Fabrello (Fabrello Consulting) og Marianne Øverbø Olsen (StartupTRD). Da Ingrid Fabrello inviterte til arrangementet var hun tydelig med hensikten:

«Hensikten var å kartlegge hvordan kvinner som er gründere og ønsker å stifte familie, kan balansere gründerskap sammen med svangerskap, foreldrepermisjon og småbarnsliv. Målet er å utvikle et pilotprosjekt som støtter kvinnelige gründere gjennom denne perioden.»

Utfordringene som ble løftet frem handlet blant annet om risikoen for sykmeldinger under svangerskap, vansker med å finne vikarer, NAV‑regler for foreldrepenger, og mange andre forhold. Kort oppsummert: Det er et betydelig gap mellom behovene til kvinnelige gründere og dagens støttesystem.

At dette nå løftes frem, er utrolig viktig. Dagens unge studenter må kunne ta risiko, starte bedrifter og samtidig ha familien de ønsker – uten å måtte sette livet på vent (uansett om det er bedrift eller å bli mor).

Dette er kanskje ekstra aktuelt nå som media de siste dagene har skrevet om polariserte holdninger mellom kjønnene i «gen Z», der en urovekkende andel unge menn mener likestilling har gått for langt. Jeg håper du som leser dette mener at vi fortsatt har en jobb å gjøre når det kommer til likestilling.

Hvorfor nevnte jeg teknologibedrifter i overskriften? Fordi vi trenger mange kapable unge voksne for å utvikle de nye, etiske europeiske teknologibedriftene. Nå ser vi at digital infrastruktur i Norge og Europa utgjør en sikkerhetstrussel (som blant annet beskrevet av Strümke i Aftenposten), og vi er avhengige av teknologiutvikling som følger gode etiske prinsipper.

 I tillegg har mange teknologibedrifter et utviklingsløp og kapitalbehov som ikke nødvendigvis gjør at det kommer salgsinntekter fra første driftsår, men det vil ta tid. Tiden spiller ikke nødvendigvis på lag med en «biologisk klokke»...

NTNU‑studentene jeg møter, enten i Trondheim, Gjøvik eller Ålesund, har sterke verdier og godt etisk kompass. Vi ser også at de kan nå helt til topps. Ett av mange gode eksempler er Econnect Energy, startet som en studentbedrift og nå blant Europas raskest voksende selskaper (Financial Times). Teknologien deres leverer energi til tyske husholdninger og står for 8,5 % av importgassen til landet.

Det viser at det er mulig å så frø i studietiden – frø som kan vokse seg store. Men det er vi «voksne» (som studentene kaller meg), som sitter i posisjoner på NTNU, i næringslivet, i gründermiljøer og i politikken, som må ta ansvar. Det er vi som må sørge for at rammevilkårene faktisk gjør det mulig å være student, teknologigründer – og mamma, akkurat når man selv ønsker det.

La oss sammen bygge neste generasjon av ambisiøse kvinner, som ikke bare tør å ta risiko – men som også får muligheten til å gjøre det.