Brygger på nye idéer

At mange av disse helt unike, kulturhistoriske byggene står ubrukte og tomme er knapt noen nyhet. Det nye nå er at utstillingen som åpnes tirsdag kveld, kan bli starten på å få til et senter for bygningsvern i Trondheim. Dette skal selvsagt legges inn i en av bryggene.

Sovende skjønnheter

Bak utstillingen står arkiktektstudenter ved NTNU som har vært på kurs i varig bygningsvern. Med på laget er også Trebyen Trondheim, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune.

- Dette er Trondheims sovende skjønnheter, bygget på 17-18- og 1900-tallet. Noen av dem, som denne, ennå da seilskutene var en viktig del av kommunikasjonssystemet. Trondheim by vokste opp rundt lagerbygg som dette. De er ikoner for byens lange historie som handelssentrum og sjøfartsby, sier Eir Grytli, professor ved Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU.

Avspark for Bygningsvernsenter

Utstillingen varer til 14. juni, og vil være åpen fra klokken 12 til 18 hver dag. Torsdag 13. juni er det avspark for forprosjektet «Bygningsvernsenter i Trondheim - Vitensenter for bygningsvern og bygningsforståelse». På programmet den dagen står byvandring og omvisning i brygga i Kjøpmannsgata 27.

Prosjektet skal utrede muligheten for et senter for bygningsvern i Trondheim. Det er finansiert av aktørene og gjennom støtte fra Riksantikvarens verdiskapingsprogram. Målet skal være å vitalisere bryggerekkene i Trondheim og skape et aktivt senter for kunnskap om vern og bruk av eksisterende bygninger i regionen.

Forskningsbasert bygningsvern

Eir Grytli håper at så mange som mulig av byens befolkning legger turen innom nummer 27 i denne perioden. Her vil de få se en rekke studentarbeider som peker på nye måter å ta i bruk de gamle praktbyggene på, teaterhus, moské, og litteraturhus er noen av dem.

Aktørene bak prosjektet med Bygningsvernsenteret har vært klare på at de må ha NTNU med på laget. Tanken er at det skal fylles med innhold basert på forskning. NTNU sitter på enormt mye kompetanse på dette feltet, og Grytli mener at også universitetet trenger et utstillingsvindu for denne kunnskapen.

Tverrfaglig løft

- Vi har arkitekter som jobber mye med transformasjon av eksisterende bygg, men vi har også miljøer med spisskompetanse på brannsikring, energibruk, universell utforming og formidling. Vi tenker mye på hvordan vi kan forene alle disse gode kreftene i et tverrfaglig løft – og inn i et slikt senter, sier arkitektprofessoren entusiastisk.

- Mitt håp er at dette senteret faktisk blir et fysisk sted, og ikke bare et nettverk, understreker hun.

Kjøpmannsgata 27 ble bygget i årene 1867-70 og har stått tom og ubruk i lang tid. Den er en av de best bevarte bryggene, og illustrerer samtidig de mange utfordringene ved bruken av disse verneverdige gamle byggene. Takhøyden er ofte rundt to meter og lavere. Det er strenge krave krav til tekniske installasjoner, brannsikring og løsninger som ivaretar både hensyn til vern – og moderne bruk samtidig.

Krever politisk interesse

Prosjektet med bygningsvernsenter vil være et første løft for de verdifulle og sårbare bryggene. Situasjonen i Trondheim står i grell kontrast til Bergen, der Bryggen både har verdensarv-status og er sikret statsstøtte. Også bryggeeiere er med på prosjektet, som skal legge frem en rapport i slutten av januar neste år.

- Hva må til for å hindre at den havner i en skuff, slik så mange slike rapporter gjør?

- Dette er i stor grad et politisk spørsmål, og vi håper at politikere kommer hit og at de engasjerer seg. Vi vet at flere bryggeeiere fortviler over manglende interesse for de mange problemstillingene de står oppe i. Vi registrerer i alle fall en stor interesse for å gjøre noe nå, både i kommunen og fylkeskommunen, sier NTNU-professor Eir Grytli. .