Byhistorie til salgs

«Hovedvagten på Skandsen» i Kongens gate 97 - Skansevakta til hverdags - tjente som vaktstue og inngangsport til byen fra oppføringen i 1837.

Med på kjøpet av en byhistorisk bygning, får du klageskrikene fra et ukjent antall spøkelser, samt en krevende oppussingsjobb i et vernet bygg. Et meglerfirma har anslått et oppussingsbehov tilsvarende 4,3 millioner kroner pluss moms. Som Skansevakta står i dag, regner ikke takstmann med at det har nettoverdi på mer enn 2,4 millioner.

Spøkelser i veggene

Det synes modellbygger Steinar Løkken Olsen høres lite ut. Han er i dag den eneste som fortsatt har Skansevakta som fast arbeidsplass.

I annen etasje høres duren av elektrisk verktøy. «Beboere» i den gamle hovedporten til byen er en gjeng pensjonerte ingeniører som møtes annenhver torsdag for å lage modeller og andre effekter til bruk i utstillinger på Vitensenteret.

Joda, gamlegutta har hørt ryktene om at NTNU ønsker å selge, men liker det ikke. De trives med småarbeidet og det sosiale samværet, og vil helst ikke flytte.

Modellbygger Løkken Olsen har ikke selv sett spøkelsene, men han kjenner godt til historiene. En tidligere vaskehjelp ga klar beskjed om at hun ikke ville arbeide her alene. Det var en guffen stemning i Skansevakta på kveldstid. Nå tar de rengjøringen to og to.

Slaveri, kriminalasyl, og arrest

Betingelsene for spøkerier er i alle fall til stede. Det mangler antakelig ikke på plagede sjeler i veggene.

Sinnsvakta var opprinnelig del av det militære området som omfattet Kriminalasylet, i dag Norsk rettsmuseum, og før det, det gamle Slaveriet. Militært fangenskap var datidens form for fengselsvesen. En gang i tiden var hele dette området avsperret med høye gjerder, og var ikke et sted man frivillig tråkket innenfor. En gang var lyden av fotlenker klirrende gjennom Trondheim, til og fra slavearbeid på byens festninger, en del av dagliglivet. På Kalvskinnet, nær dagens Ila kirke, ble de innelåst.

Senere ble Kriminalasylet bygget, for å huse de farligste og lovbryterne, de uhelbredelig sinnsyke. Mange av dem slapp aldri ut igjen fra Kriminalasylet.

I Skansevakta og i den sammenhengende nabobygningen - gevaldigerboligen (Kongens gate 95) - bodde vokterne. Selve vaktboligen inneholdt vaktstuer for soldatene og offiserene, en rettsal, og et arrestværelse. I eldste del av første etasjer har det vært to kasjotter.

Strengeste fredning

NTNU overtok den fredede bygningen fra Forsvaret på slutten av 90-tallet. Nå ser ikke universitetet noen grunn til å beholde Skansevakta. NTNUs eiendomsavdeling regner med å legge Skansevakta ut for salg i løpet av våren.

En historisk bygård for 2,4 millioner kan høres forlokkende ut. Baksiden er et anslått opprustingsbehov på mer enn fire millioner kroner. Ikke kan man gjøre hva man vil med bygget, heller, hverken ute eller inne.

Allerede i 1927 ble det tinglyst verning av «Skandsen». Bygningen er i dag fredet i verneklasse 1 av Riksantikvaren. Det er den strengeste begrensningen på bygg i Norge. Det må søkes for ethvert tiltak utover vanlig vedlikehold. Fredningen gjelder eksteriør og interiør, alle planløsninger, alle materialer, overflatebehandling av disse, vinduene, dørene, listene og fast inventar.

En tømming av bygget er heller ikke ukomplisert. Eventuelle løse og lagrede bygningsdeler inngår i fredningen.

Vernet er begrunnet i Skansevakta som et viktig kulturhistorisk eksempel på militære vaktbygninger fra første del av 1800-tallet. Det må en reguleringsendring til for å benytte Skansevakta til boligformål.