Campusfloke i Professorforum

Mange tok ordet, tonen var saklig og innspillene kom tett på campusdiskusjonen som samlet rundt 50 mennesker onsdag kveld. Det ble reist flere spørsmål enn det ble gitt svar, innspill og utfall ble parert og til dels parkert, men diskusjonen nådde aldri de store høyder.

Allikevel: Da det hele var ferdig, konkluderte både Professorforums leder Sigurd Skogestad, rektor Gunnar Bovim og flere av deltakerne unisont:

Det hadde vært en interessant diskusjon, der mange tok ordet og mange momenter kom fram.

-Toget går nå

Fristen for å komme med innspill til debatten går ut 31. mars. Professor Kristin Melum Eide som satt i panelet kom med en sterk oppfordring til folk om å si sin mening om samlokalisering. Selv har hun ikke konkludert, rett og slett fordi det ennå gjenstår mye debatt og diskusjon før styret tar en avgjørelse i juni.

- Vi er avhengig av å innhente synspunkter fra det vitenskapelige samfunnet. Folk må være frampå og si hva de mener, toget går nå i forhold til å uttale seg, sa Mehlum Eide, som mente frontene opplevdes mye mer steile under forrige campusdebatt.

Mæhlum forundret

En av dem som var aktiv motstander sist, og like ihuga motstander nå, er professor Brit Mæhlum. Hun var den som kom nærmest å snakke rett fra levra, og innledet med at hun synes hele debatten virker basert på kontrafaktiske prinsipper. Hun mener det som skjer ligner en fornektelse av at historiske hendelser har funnet sted og at man faktisk anla en campus på Dragvoll på 70-tallet.

- Det forundrer meg at man nå nesten later som man begynner på scratch igjen, sa Mæhlum.

Professoren i språkvitenskap mener man står overfor langt større kostnader enn de rent faktiske om man vedtar en samlet løsning.

Ønsketenkning og postulater

- Jeg snakker om den konstante, årelange uroen, usikkerheten, uvissheten, diskusjonen, debatten, krangelen, frustrasjonen og aggresjonen som vil følge av en bygge- og flytteprosess som vil pågå i mange år. En konstant, mangeårig avsporing i forholdt til hva vi skal drive med, sa hun – og la til:

- Det ligger så mye ønsketenkning og postulater i dette. Jeg mener at det er naivt å tro at en samlokalisering i Trondheim skal gjøre oss internasjonalt fremragende. Det hersker en slags magisk tro på fysisk nærhet som er veldig pussig i denne debatten, sa hun.

Desperate musikere

Operasanger og professor Kåre Bjørkøy ved Institutt for musikk fortalte om begredelige forhold ved campus i Olavskvartalet. Lokalene holder ikke mål, hverken når det gjelder luft- eller lydkvalitet.

- Skal vi beholde troverdigheten og konkurranseevnen som musikkutdanning må vi ut derfra snarest. Kreftene må samles, vi må få en samling i bakken nedenfor Gløshaugen, sa Bjørkøy.

Mangler faktagrunnlag

Professor Jacques Koreman sa han syntes hele faktagrunnlaget for diskusjonen mangler. Han mener det er et problem at man hele tiden unnlater å snakke om nytteeffekten. I likhet med Brit Mæhlum var også han opptatt av produktivitetstap.

- Av erfaring vet jeg at en slik byggeperiode vil koste mye energi og tap av produktivitet, sa fonetikeren og spurte rektor om NTNU kunne leve med det i flere år fremover.

- Du må da være bekymret for dette? sa Mæhlum

En annen i salen ville vite om ikke det mest realistiske utfallet av hele diskusjonen er at NTNU ikke blir prioritert. Det ligger prosjekter i kø, og vedkommende hadde mest tro på en fortsatt klattvis utbygging.

- Eller har vi fått noen signaler? ble det spurt.

Gikk bra på St. Olav

Til dette svarte rektor Gunnar Bovim at det kanskje kunne være lettere å få gjennomslag for et stort prosjekt enn små, gradvise utbygginger. Han begrunnet dette med å vise til Universitetet på Ås, som nå er midt i en storstilt nybygging.

Bovim, som var leder ved St.Olavs Hospital under store deler av den byggeprosessen parerte med erfaring derfra.

- Vi var ikke i nærheten av å oppleve så store ulemper i forhold til produktivitet som vi beregnet på forhånd, sa han.

Likegyldigheten

Også Magnus Steigedal, representant for de midlertidig vitenskapelig ansatte, gikk god for at det går fint å jobbe mens det bygges rundt en.

- På medisin har vi levd på en byggeplass i flere år. Med god planlegging har det gått helt fint, sa han.

Mange spørsmål ble stilt, og en del ble besvart, men noen ble også hengende i luften. Ett av dem kom fra professor Knut H. Sørensen:

- Hva tenker rektor og styret om den kolossale likegyldigheten som rår i forhold til dette prosjektet, et prosjekt som man ber samfunnet om et stort antall milliarder til å gjennomføre?