For nøyaktig 200 år siden foretok arveprins Christian Frederik en svært viktig reise til Trondheim. Dette markerer Det humanistiske fakultet ved å arrangere en internasjonal konferanse på Dragvoll.
Prins Christian Frederik var avhengig av støtten fra Trondhjem, og den fikk han.Wikimedia Commons
Fakultetet slår på stortromma i anledning grunnlovsjubileet og inviterer forskere fra USA, Tyskland og Norge til å holde innlegg på konferansen, som starter i morgen og varer fram til lørdag. I tillegg til Trondhjemsreisen handler også konferansen om hvilke konstitusjoner som inspirerte datidas norske eliter når de skulle utforme Grunnloven. Her blir særlig forholdet mellom USA og Norge lagt vekt på.
Men så var det Christian Frederik, da – som februar 1814 kom farende til Trondhjem med hest og slede, en hustrig og omstendelig reise, for å lodde stemninga i nordafjelske.
- For ham var det viktig å få avklart at regionen sluttet opp om ham som person og om selvstendighetstanken. Dette var avgjørende for at han kunne lykkes med sin motstand mot at Norge skulle bli svensk, sier historiker Jakob Maliks.
Han er en av innlederne på konferansen, deltar i forskningsprosjektet «Grunnloven og regionene», som publiserer sine forskningsresultater i boka «Riket og regionene». Boka lanseres på Suhmhuset 4. april. Han bidrar også med artikkelen «Trondhjem stift – en brikke i stormaktenes spill» i jubileumsboka til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. «Trondheim 1814» lanseres i mai.
Krav om folkeforsamling
For 200 år siden var Trondheim det viktigste ankerfestet nordafjells, det var hovedbyen og festningsbyen. Under oppholdet snakket Christian Frederik med byens ledende personer: Biskopen, generalen, stiftamtmannen og borgerskapet.
På dette tidspunktet kjente ikke trønderne til detaljene i Kieltraktaten, men visste at danskekongen hadde gitt fra seg Norge til kongen av Sverige. Arveprins Christian Frederik hadde fått se et unøyaktig utdrag av traktatteksten og var usikker på om motstanden skulle baseres på sin egen rett til Norge som arveprins til Danmark og Norge, eller på folkesuverenitetsprinsippet.
Da han var i Trondheim, sørget stiftamtmann Trampe for at han ble indirekte presentert for den såkalte Trondhjemsadressen.
- Det som gjør denne særlig interessant, er at det for første gang framstilles et krav om en kongress, det vil si folkeforsamling. Innholdet er i samme ånd som de kravene han ble møtt med på stormannsmøtet 16. april, altså krav om konstitusjonelt styre med en riksforsamling, forteller Maliks.
Styringen av Norge
Dermed ble idéen for første gang lansert skriftlig for den danske prinsen; at en nasjonal forsamling i fellesskap skulle komme fram til den beste styringsformen for Norge.
To grunnlovsutkast finnes forøvrig i dag i Gunnerusbiblioteket og blir i jubileumsåret utstilt i Eidsvollbygningen.
Avhengig av trøndersk støtte
- Stod selvstendighetstanken spesielt sterk i Trøndelag?
- Vi vet at tilsvarende stemninger var i full blomst på Østlandet og i Bergen, men det som gjør dette viktig er at adressen fungerer som en negativ sanksjon. Uten støtte i Trøndelag er selvstendighetspolitikken tapt, og det er her det stilles krav om en slik politikk. Christian Frederik var klar over at han var avhengig av støtten fra Trondheim. Og denne støtten var igjen betinget av en konstitusjon. Det gir vekt til de seinere forhandlingene.
Møtte skolerte folk
Jakob Maliks forteller at byens embetsmenn og kjøpmenn var godt utdannet og velskolerte. Kjøpmennene handlet med utlandet og elitene leste aviser og bøker fra hele verden og abonnerte på tidsskrift. Dessuten var Vitenskapsselskapets bibliotek det største i Norden.
- Elitene visste mye om de ulike styreformene. Fra 1799-1814 var det streng sensur og direkte kritikk av eneveldet forekom nesten ikke. Det var få som ønsket franske revolusjonære tilstander i Norge. Det man ønsket var å tufte norsk selvstendighet på konstitusjonell grunn. De ønsket rettssikkerhet, forutsigbarhet og borgerlige rettigheter som ytringsfrihet.
Motvilje mot Sverige
- Hva med folk flest – var de opptatt av det som skjedde i disse februardagene i 1814?
- Mye gikk nok over hodet på dem. Det de visste, var at de ikke ville bli svenske. Motviljen var sterk. Det var vanlige folk som var utskrevet som mannskap til militæret, og Sverige var arvefienden. I tillegg var mange bønder opptatt av å sikre odelsretten og fikk gjennomslag for dette i riksforsamlingen.
Grunnlov og union
I ettertid veit vi hva som skjedde. Svenske tropper angrep Norge, som deretter havnet i union med Sverige. Men i mellomtiden hadde landet fått sin første grunnlov, vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814.
USA var et forbilde
Forskerne vil de neste tre dagene også diskutere hvilke land nordmennene hentet inspirasjon fra når de utformet grunnloven.
- Konferansen handler mye om påvirkningen utenfra og hvilken tenkning som rådde om de ulike konstitusjonene. Man så nok også etter hvilken samfunnsorden man ønsket. Hva de så på som det gode samfunn. Revolusjonen i Frankrike var blodig og en sosial revolusjon. Derfor vendte mange blikket mot USA. Uavhengighetserklæringen var et forbilde, sier Jakob Maliks.
