Danseviter Tone H. Erlien byr publikum opp til dans på Ringve museum. «Dans i Norge» er kanskje landets første danseutstilling på museum.
- Når det handler om dans, må da publikum få røre på seg, tenkte prosjektleder Tone Honningsvåg Erlien. Nå kommer det tre danseutstillinger på løpende bånd, der hun prøver ut interaktiv danseformidling.
Fra åpninga av "Dans i Norge" Prosjektleder Tone Honningsvåg Erlien sammen med utstillingsarkitekt Lars Erik Brustad Melhus. Privat
Da Erlien skrev på masteroppgaven, undersøkte hun ti europeiske muséer for å finne eksempler på danseformidling. Resultatet var nedslående: Ikke noe av det hun fant, var god formidling. Opplevelsen ga henne ingenting - og absolutt ikke gåsehud. Hun savnet danseglede og kropper i bevegelse.
Med «Muséene danser» ønsker prosjektleder og danseviter Erlien å formidle dans på en ny måte: Publikum skal ikke stå passivt på sidelinja og observere dansen. De skal danse og delta.
Dans på lokalet
Første utstilling i trilogien foregår på Ringve museum og heter «Dans i Norge». Den legger vekt på den sosiale dansen og dansen som aktivitet og har også med svært mange bidrag fra publikum.
- Denne utstillinga er veldig nyskapende i museumsverdenen, både ved at den tar danseformidling inn på muséet og ved at den bruker interaktive formidlingsmetoder, forteller Tone H. Erlien.
Utstillinga varer fram til 22. mai.
I løpet av de to neste årene vil det også bli satt opp enda to danseutstillinger, som i likhet med den første blir beskrevet som innovative og interaktive.
«Livets dans» heter den kommende utstillinga på Sverresborg, som tar for seg dansens rolle i fest og hverdag. På Rockheim blir temaet «Populærdans»: dansehitter de siste tiårene.
Gleden ved å danse
I kronikken «Dans på museet!» i bladet «Folkemusikk» skriver Erlien:
«Hva er sosial dans? Kva er folkelig dans? For meg er det glede og samhandling, læring og fellesskap. Det er bevegelse til musikk i en uformell situasjon, der alle, uansett danseerfaringer og kvaliteter, har glede av kroppen i bevegelse. Det er nettopp dansen som sosial møteplass og sosialiseringsform jeg vil gjøre plass til på museum.»
Hun skriver videre:
«Gjennom å oppfordre publikum til å delta og oppleve dansen i kroppen, kan publikum få lyst til å snakke sammen, dele erfaringer og vise hverandre hvordan de danser eller danset. Slik blir museet et uformelt samlingspunkt og en god læringsarena, et sted der dansen kan videreføres.»
Studenter bidrar med installasjoner
Tone H. Erlien tok en masteroppgave på Choreomundus – International master in dance knowledge, practice and heritage, som er et av NTNUs internasjonale Erasmus Mundus-program. Hun var den eneste norske studenten på det første kullet av denne dansemasteren, og studerte ved fire ulike universiteter. Erlien har i tillegg også NTNUs nordiske mastergrad i dansevitenskap, NoMADS.
Erliens masteroppgave het: «A dance museum – European museums and institutions promoting dance and intangible cultural heritage»
Prosjektet «Muséene danser» er finansiert av Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Norsk kulturråd. Eieren av prosjektet er Norsk senter for folkemusikk og folkedans, som er samlokalisert med Dansevitenskap på Dragvoll.
Erlien har også fått god hjelp av film- og videoproduksjonsstudenter og musikkteknologistudenter ved NTNU. Disse har bidratt med det Erlien beskriver som krevende interaktive installasjoner.
