Om lag 15 000 ulike medisinske apper er lagd for smarttelefoner og nettbrett - hittil. Det medisinske biblioteket og Karina K. Bjørkedal (bildet) guider studenter og ansatte gjennom app-jungelen.
What's app? Ole Kristian Thu prøver seg på å bli lege blant annet ved hjelp av en egen øvings-app.Tor H. Monsen
Ryktene sier at siste modell av leserbrett fra en amerikansk produsent passer perfekt i lommen på legefrakken. Professor i rettsmedisin Ivar Skjåk Nordrum ankom bibliotekets presentasjon av medisisnske apper med den litt større varianten.Tor H. Monsen
Lek House: Hva er rette diagnose?
Draw MD er en serie med illustrasjoner innenfor ulike medisinske fagfelt som skal hjelpe legen i å kommunisere med pasienten. Programmet gir også legen mulighet til selv å tegne og skrive på illustrasjonene.
Medscape er et nettsted som har utviklet en egen app som skal være den mest nedlastede av sitt slag i Appstore. Det inneholder informasjon om 15 000 sykdommer, prosedyrer og medikamenter, i tillegg til nyheter, sortert etter etter medisinsk felt. Den har også en egen del for medisinstudenter.
Mange av disse småprogrammene er gratis og nærmest selvforklarende, og terskelen for å prøve dem ut, er lav.
Men det er også grunn til å være på vakt: Mange av billig- og gratisappene er ikke kvalitetssikret av medisinske fagfolk, en del er lite relevante for studenter og klinikere, og noen er direkte ubrukelige.
Eksamens-app
Ole Kristian Thu går på tredjeår medisin, og tar Forskerlinjen ved siden av. Han benytter seg av appen Prognosis. Småprogrammet inneholder 100 medisinske case eller sykdomstilfeller. Appen har ifølge produsenten over en million brukere, og innholdet skal være laget av eksperter. Prognosis lar brukeren foreskrive en behandling for et bestemt sykdomstilfelle. Etter å ha tilbudt det man mener finnes innenfor moderne behandling, gir programmet fasiten og en «dom» over legekunnskapene.
- Dette er en grei måte å repetere på, sier studenten. – Jeg leser på nettet at denne appen er mye brukt blant amerikanske legestudenter. Etter kollokviet, går jeg inn på det aktuelle fagfeltet og tester meg selv på riktig diagnose.
Bedre eksamensresultater kan han ikke garantere.
Det enkle er ofte det beste
Patolog og rettsmedisiner Ivar Skjåk Nordrum har ingen drømmeapp å anbefale foreløpig.
- Jeg er i en utforskingsfase. Vi fikk midler i fjor til innkjøp av en flatskjerm og teknologi til å speile innholdet fra nettbrett til flatskjermen, trådløst. Jeg bruker brettet blant annet til å vise studentene hvordan preparater ser ut i «levende live», det vil si, mikroskopisk.
Regelen om «det enkleste er ofte det beste» gjelder fremdeles. Et must er Felleskatalogen – det gamle oppslagsverket for alle godkjente legemidler i landet. Også den finnes som egen app.
Hjelp for kreftpasienter
St Olavs Hospital var tidlig ute med å teste ut digital kommunikasjon i klinisk praksis. Etter idé av professor Stein Kaasa, startet sykehuset en pilot med å gi kreftpasienter nettbrett til å plotte inn informasjon om sin tilstand, som deretter ble elektronisk overført til lege. Programvaren anbefalte behandling på bakgrunn av dataene fra pasienten. Pasientene skal ha foretrukket denne formen for kommunikasjon framfor spørreskjemaet på papir.
Appen fortsatt i sin barndom
Spesialiserte apper på mobile enheter er fortsatt nybrottsarbeid i akademia. Som i internettets barndom, avhenger utbredelsen mye av lokale initiativ – som ved Medisinsk bibliotek.
I dag er utvalget av apper fragmentert og varierende i kvalitet og nytte. På sikt vil noen småprogrammer utvikle seg til å bli mer spesialisert og kvalitetssikret. Kunnskaps-apper er ofte avhengige av hyppige oppdateringer. Alt dette koster penger for utviklere. De gode appene koster penger.
Det har ikke vært diskutert om universitetet eller andre skal betale såkalte institusjonslisenser for apper, på samme måte som for kontorapplikasjoner på PC. Dette er noe som kan presse seg fram, tror foredragsholder Karina K. Bjørkedal ved Medisinsk bibliotek.
Skiller de gode fra de dårlig
-Det er viktig for oss faglærere å få tid til å utforske det digitale terrenget. Professor Skjåk Nordrum nærmer seg 60.
–Det er stort spenn blant oss erfarne i hvordan vi forholder oss til duppedingser.
Det kan uansett aldersgruppe ikke være opp til undervisere hver for seg å navigere og vurdere blant tusenvis av apper, ifølge Skjåk Nordrum.
Bjørkedal ved biblioteket svarer på tiltale. Hun ønsker å begynne i det små, ved å opprette en ressursside med forslag og råd for gode og kvalitetssikrede apper, på samme måte som biblioteket bistår publikum i forhold til bøker og tidsskrifter.
