Statsråd Torbjørn Røe Isaksen intervjues av lokal programleder Jens Barland i Gjøvik, under felles samsending mandag formiddag. - Vi tenker, ikke fire men tyve år fram i tid, sier statsråden om sine forvetninger til Nye NTNU.Tore Oksholen
Kunnskapsministeren ble flere ganger mandag spurt om hva hans største forventning for det nye NTNU er. Når UA spør ham hva hans største frykt er, svarer han:
- Det er at fusjonen bare skal bli en organisasjonsendring, og ingen reell, innholdsmessig endring, hva angår forskning og utdanning. Størrelse gir i seg selv ingen forbedring, men den gir muligheter til å lage bedre forskningsmiljøer, bedre undervisning og mer forskning som er relevant for arbeidslivet.
Det er også langt fra Tromsø til Alta
- NTNU er en nykonstruksjon, i betydning en universitetskonstruksjon som er tilstede på flere steder geografisk. Det innebærer ekstra utfordringer?
- Men helt nytt er det ikke, for det første internasjonalt. Men også i Norge har vi Universitetet i Tromsø som har et fakultet i Finnmark. Og det er langt fra Tromsø til Alta. Vi har tenkt mer på om det er fagmiljøer som passer sammen. Jeg tror det gir et bedre utgangspunkt for et nytt universitet enn å se på om det er noen i nabolaget man kan slå seg sammen med. Her fins det også interessante muligheter. Men jeg tror den tyngden NTNU nå får, sammen med miljøene i Ålesund og Gjøvik, ville man ikke fått på annen måte.
Bekymring kan være sunt
- Hva med den store bekymringen, blant NTNU-forskerne – nå forskerne ved NTNU Trondheim – gir uttrykk for igjen og igjen: forskningskvaliteten?
- På en måte mener jeg det er en veldig sunn bekymring. NTNU blir mye større og bredere enn før. Medfølger det en fare for nedprioritering av områder man har vært meget flink på? Det er helt avgjørende at man har den bekymringen med seg inn. Men jeg mener det ikke er noen grunn til å mistenke at det vil skje. Snarere tvert i mot er det nye universitetet meget opptatt av spissing på både forskning og undervisning.
- Hvor viktig har det vært at NTNU tok på seg rollen som lokomotiv? Det gikk jo nesten bedre enn du kunne forventet?
- Ja, på en måte gjorde det det. Vi startet ikke med et ferdig tegnet kart. Pisken lå ikke framme, men alle visste at den lå i bakrommet, klar til bruk. Vi håpet at den vissheten skulle fungere som et press om å finne sammen. At nye NTNU fant sammen, var utrolig viktig. Men det ville nok gått likevel.
- Hva skal til for at du om 2-4 år kan si til deg selv at det gikk bra, med fusjonen og det hele?
- Vi ser allerede nå de første synergieffektene. Om 2-4 år bør man ha etablert en felles identitet, samt at fagmiljøene har begynt å samarbeide mer sømløst. Man må også tenke gjennom hvor man bruker ressursene sine. Jeg tror det er mulig å få til gevinster innen rekruttering, kvalitet i forskning, bygging av verdensledende miljøer. Så tror jeg de virkelig store gevinstene blir synlige om 10-20 år.
- På hvilken måte?
- Det tar lang tid å bygge de virkelig gode institusjonene. NTNU skal markere seg, ikke bare nasjonalt men internasjonalt. Å foreta de riktige strukturendringene nå, legger grunnlaget for man kommer dit man vil. Dette er ikke noe vi gjør i et fireårsperspektiv, men i tyve år, minst.
