Enker stevner staten i Rosenborgsaken
Etter åtte forlik er det slutt på forhandlingsløsningene mellom staten og kreftsyke eller etterlatte i Rosenborgsaken. Nå har enkene etter to ansatte ved NTNUs campus på Rosenborg stevnet staten for retten.
To menn, en av dem tidigere ansatt ved NTNU, døde av kreft i 2006 og 2007. Begge studerte hovedfag ved Rosenborg campus. Den ene studerte kjemi og biologi fra 1972-78, og den andre kjemi og biologi fra 1984-87. Den ene døde av lymfekreft, den andre av leukemi.
Forsøkene på å komme fram til en ordning utenfor rettsapparatet har mislyktes, og enkene har nå bestemt seg for å prøve en erstatningssak for domstolene.
Dette representerer i så fall en ny omdreining av skruen i Rosenborgsaken: Hittil har alle kreftsyke eller etterlatte fått erstatning gjennom hemmelige forlik med staten.
- Uforståelig forskjellsbehandling
En svært ordknapp advokat for de etterlatte, Steinar Winther Christensen, ønsker å holde kortene tett til brystet fram til regjeringsadvokaten gir sin tilbakemelding på stevningen. Winther Christensen ønsker ikke å vanskeliggjøre kommunikasjonen med staten gjennom å prosedere saken i media.
- Det er uforståelig at staten hittil har valgt å behandle disse to sakene annerledes enn de tidligere tilfellene. Spesielt i en sak som dette, begrenser han seg til å si.
NTNU selv er ikke direkte involvert som part i stevningen. Det er universitetets eier, Kunnskapsdepartementet og staten, representert gjennom regjeringsadvokaten, som fører saken fra saksøktes side.
Arbeidsgiver med bevisbyrden
- Vi har ikke noe behov for å kommentere saken slik den står nå, sier ekspedisjonssjef i Universitets- og høyskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet, Toril Johansen.
I høst skrev Adresseavisen at en eventuell erstatningssak for den tidligere ansatte vil følge loven om yrkesskade. Det innebærer i så fall snudd bevisbyrde: Det er arbeidsgiver som må overbevise retten om at det ikke er arbeidsmiljøet ved Rosenborg som førte til at saksøkeren døde av kreft.
Åtte forlik
Rosenborgsaken dreier seg om hvorvidt arbeidsmiljøet på de nå nedlagte laboratoriene kan forklare høye forekomster av spesifikke krefttyper. Allerede i 1997 ble det slått kreftalarm på NTNU. Tre personer var døde av hematologisk kreft. Staten valgte i 1999 å inngå hemmelige forlik med de etterlatte. I årene etter er det blitt inngått ytterligere fem forlik. Erstatningene har variert mellom en halv til 13 millioner kroner.
Rosenborgsaken eksploderte i mediene i 2006, og daværende Kunnskapsminister Øystein Djupedal bestemte å nedsette et eget granskingsutvalg. Senere er det blitt utarbeidet flere rapporter om årsakssammenhengen og epidemiologiske undersøkelser om kreftforekomster på labene i forhold til kontrollgrupper.
NTNU og Kunnskapsdepartementet har fått kritikk for ikke å ha tatt saken alvorlig nok på et tidlig nok tidspunkt. Universitetet har fått ansvaret for å informere og følge opp henvendelser fra syke eller etterlatte, blant annet gjennom en egen nettside.
Mellom 8000 og 9000 studenter og ansatte har arbeidet ved realfagene på Rosenborg i perioden 1960 til 2000.
