Feirer 100 år i Hovedbygget
Mandag 3. september slår Sissel Berge og Jorunn Alstad dørene opp for én ukes bursdagsfeiring ved Teknologibiblioteket i Hovedbygningen på Gløshaugen.
Biblioteket skal feire sine første 100 år, og festen innledes med kaffe, kake og underholdning. Deretter fortsetter den med daglige lunsjforedrag for alle, om hjernen vår, nanoteknologiens muligheter, digital historiefortelling og intelligente roboter.
Kunnskapens kilde
1. september er det nemlig nøyaktig hundre år siden Teknologibiblioteket i Hovedbygningen på Gløshaugen ble etablert. Hovedbibliotekar Sissel Berge og seksjonssjef Jorunn Alstad svinser rundt i limegrønne t-skjorter med «Kunnskapskilde» trykket flott over brystet.
Lang tids planlegging er over, mandag 3. september fra klokka 12, inviterer de til gratis kaffe, kake og underholdning ved Pirum, NTNUI Lindy Hop og NTNUI Capoeira. De påfølgende dagene i uke 36 byr de på lunsjforedrag i serien «Kunnskap og kaffe».
- Ta med matpakka hit til til Teknologibiblioteket. Vi spanderer kaffe og spennende populærvitenskapelige foredrag, sier de to.
Tirsdag 4. september, kommer sjefen for NTNU Nanolab. Han skal snakke om Nanoteknologi, et av de raskest voksende teknologiområdene på verdensbasis. Det reklameres for nye fantastiske anvendelser – og det advares mot helsefare og giftige nanopartikler. Foredraget vil gi et innblikk i nanoteknologiens verden og introdusere potensielle anvendelser.
"Er det hjernen eller er det meg?"
Dagen etter er det professor Arnulf Kolstads tur. Spørsmålet som reises: "Er det hjernen eller jeg som husker feil, og hva skjer når vi surrer med navn på unger og koner?"
Torsdag 6. september skal Stein Johansen, NTNU UB fortelle om bibliotekets virtuelle laboratorium Mubil. Dette er et internasjonalt samarbeid om måter å kommunisere med brukere på, gjennom workshops og et 3D- laboratorium basert på bruk av verdifulle bøker.»
Moderne robotikk
Kunnskap og kaffe-serien rundes av fredag 7. september med Anders Kofod-Petersen, NTNU IDI. Han skal gi et overblikk over både akademiske og kommersielle trender innen moderne robotikk. Forskeren vil ta for seg enkle roboter som både kan hjelpe folk i hverdagen, men også om mer avanserte og samarbeidende roboter som kan løse problemer som enten er for kompliserte eller for farlige for mennesker.